*Nettavisen* Økonomi.

Erik Stephansen

To alvorlige varsko om vindkraft

Mange vindturbiner.

Vi trenger nye nasjonale strategier for å sikre at verdikjeden rundt framtidige energiformer, om det er sol eller vind eller vann,  ikke havner i lommene på en cowboynæring med helt andre interesser enn energisituasjonen i verden. Foto: (NTB scanpix)

Vindkraften i Norge bør få seg en pause. Vi kan ikke fortsette å slakte havørn og andre verneverdige arter samtidig som brorparten av inntektene sendes til skatteparadiser.

Helgens TV 2-avsløring om Tellenes vindpark i Rogaland viser at noe er alvorlig galt med regelverket rundt utbyggingen av vindkraft i Norge.

For det første kommer det fram at Norges nest største vindmøllepark eies av et konglomerat av ukjente utenlandske eiere, som nesten ikke betaler skatt, og som flytter store pengesummer til skatteparadiser i Det karabiske hav.

Avsløringen ga nytt liv på sosiale medier til en sak fra tidligere i år, der Faktisk.no kunne bekrefte at det hittil er registrert over 100 døde havørner på Smøla, på grunn av vindkraftutbyggingen der. *

Det viser at heller ikke denne delen av regelverket er på plass.

For å ta skattereglene først: Det er forståelig at et flertall på Stortinget ønsket å gi skattelettelser til nyvinninger innen fornybar energi, for å framskynde Det grønne skiftet.

Det ga som umiddelbar virkning at mange ville investere i vindkraft, mens det er atskillig vanskeligere å finansiere oppgradering av de mange eksisterende vannkraftverkene - som mange eksperter hevder vil være mye mer effektivt

Dette er kanskje en enkel sak å justere. Verre er det med den nasjonale strategien som skal sikre at også den framtidige energiproduksjonen skal komme det norske samfunnet til gode.

Det er i dag tverrpolitisk enighet om at den norske olje-modellen tilbake på 60- og 70-tallet var bra for kongeriket. I stedet for å bare slippe løs internasjonale oljeselskaper og investorer i Nordsjøen, kom våre nasjonale strateger i historiebøkene fordi vi klarte å bygge opp egen kompetanse og egne finansmiljøer.

I dag kan det se ut som om vi trenger noen nasjonale strateger også når det gjelder framtidig energiproduksjon.

Dette handler ikke så mye om høyre- eller venstreaksen i politikken. Det handler heller ikke om ville eller ikke ville samarbeide med Europa. Det handler om å sikre at ikke verdikjeden rundt framtidige energiformer, om det er vann eller vind eller sol, havner i lommene på en cowboynæring med helt andre interesser enn energisituasjonen i verden.

Og skal vindkraften ha noen framtid, må vi gjøre noe med teknologien som dreper.

Alle energiformer har en eller annen nedside for miljøet. De fleste aksepterer en viss risiko, om det er fisk i forhold til oljefelt eller rein og annen storvilt i forhold til høyspentledninger.

Men 100 havørner på en liten øy på Nordvestlandet er med respekt å melde langt over det akseptable.

Vi kan ikke sette opp rene drapsmaskiner som utsletter natur og miljø i kampen for å berge natur og miljø.

Særlig ikke når gevinsten blir sendt til nærmeste skatteparadis.

Det er mange som etterlyser store, nasjonale forlik i kampen for viktige saker for nasjonen. Det vellykkede barnehageforliket for 15 år siden blir ofte brukt som eksempel, der private og offentlige gikk sammen for å løfte barnehagedekningen til ønsket nivå.

Dette er en slik sak. Nå kan tiden igjen være inne for å legge partipolitiske stridigheter til side, sette vindmøllene midlertidig på pause og sette inn våre beste hoder med vyer og visjoner.

Det er ledig plass i historiebøkene.

* I første versjon av denne kommentaren kom det i hastverket til å stå at over 100 havørner var drept på Smøla hittil i år. Det er heldigvis ikke riktig. Det er over 100 siden registreringen startet i 2006.


Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag