Gå til sidens hovedinnhold

To russ og en operatør

- En næringsminister bør ha jobbet i næringslivet, mener hodejeger. Hva synes du?

Aker-saken har dominert mediebildet siden 2. april.

Det har blitt stilt spørsmål ved statlig eierskap, og daværende næringsminister Dag Terje Andersens forutsetninger for å signere aksjeavtalen i 2007, som ga Røkke muligheten til det mye omstridte raidet.

Hodejeger Steinar Hopland peker på at Norge er ganske så unikt ved å ha mange statsråder uten formell bakgrunn.

Som eksempel ser CV-en til våre tre siste næringsministre slik ut:

HTML EMBED

Sylvia Brustad har vært stortingsrepresentant for

Hedmark Arbeiderparti siden 1989

. Av utdannelse har hun videregående skole og medielinjen ved Arbeiderbevegelsens Folkehøgskole.



HTML EMBED

Dag Terje Andersens har yrkeserfaring,

ifølge cv-en,

som skogs- og smelteverksarbeider. Av utdannelse har han examen artium.

HTML EMBED
Cato Air-helten Odd Eriksen

har bakgrunn som elektorlyseoperatør og fagforeningsleder.

Stabssjefen på Statsministerens kontor (SMK), Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, sier til Nettavisen at evne til politisk styring er avgjørende:

- Statsråder blir valgt ut fra sin brede politiske kompetanse slik at det er de best egnede til å stå for den politiske styringen av sitt departement, sier stabssjefen.

- Norge er svært atypisk
Hopland mener at det må stilles spesielle krav til de som skal lede Nærings- og Handelsdepartementet (NHD):

- Spesielt der mener jeg det må være en klar forutsetning å sette inn personer som også har vært i næringslivet selv i en lederrolle, og har forutsetninger for en dialog med ledere der ute, sier Hopland til Nettavisen.

- Norge er slik sett svært atypisk i Europeisk sammenheng. I forhold til andre land har vi forholdsvis mange statsråder uten formell bakgrunn. Dette har jeg undersøkt. Vår regjering har et stort innslag av mennesker med liten utdanning, sier han.

Jens' valg
Hopland påpeker at næringsministrenes beskjedne kompetanse fra toppen av næringslivet ikke skyldes mangel på søkere.

- Det er utvelgelsen til dem som er feilslått på enkelte poster. Jeg vet om mange næringslivsledere med stor organisasjonserfaring som ville takket ja om de hadde blitt spurt, sier han.

- Dette er et valg som statsministeren må svare for, men det er vel for å balansere de ulike ideologiske hensyn opp mot hva som kreves, sier han.

- Trenger ikke være politisk dyr
- Jeg tror ikke en trenger å være et politisk dyr med en kort og skjør CV for å bli satt inn i en statsrådspost, noe vi har sett for mange eksempler på i det siste. Heldigvis finnes det hederlige unntak.

- Slik jeg ser det, er en statsrådsrolle en lederrolle, man sitter så å si i landets ledergruppe. Da trengs høyere utdanning og praksis fra å lede noen eller noe over tid. Slike personer, som også har folkevett og kløkt, finnes det flere tusen av i Kongeriket.

Kunne ikke engelsk
Fra sin tid i Verdensbanken opplevde Hopland norske statsråder som ikke kunne engelsk og måtte tolkes.

- Mine kolleger fra andre land var mer sjokkert enn jeg var, minnes han.

- Svakere enn nødvendig
Hopland mener det overhodet ikke bør stilles spørsmål ved hvorvidt en statsråd er egnet:

- Det menes av og til at politisk erfaring fra partiene er kvalifikasjon god nok til å bekle statsrådpostene. Jeg er av den oppfatning at det i mange tilfeller er for begrensende; blir det for mange slike får folket en svakere regjering enn vi optimalt sett kunne ha fått.

Makt til byråkratene
Nettavisen har vært i kontakt med professor Filip Truyen, som påpeker at statsrådene har tilgang på dyktige rådgivere både internt og eksternt.

- Mangel på formell juridisk kompetanse trenger derfor ikke være et problem så lenge statsråden er villige til å lytte til rådene. Til tider kan imidlertid en statsråd ha en annen agenda enn den rettslig relevante. I så fall kan vi få beslutninger som for oss jurister er fullstendig uforståelige, sier Truyen til Nettavisen.

- Man opplever at statsråden bruker rettslige argumenter og lovgivningens autoritet, men uten å treffe på konklusjonen. Aker-saken er et eksempel på dette. Slike feilslutninger kan nok ofte skyldes andre forhold en eventuell manglende utdannelse hos statsråden.

«Nytt blikk»
Andersen fikk nytt departement 20. juni i fjor - etter knappe to år. Han overtok for Odd Eriksen, som trakk seg 29. september 2006 - etter 11 måneder som statsråd.

Les også: - Gå til syndebukken

- Dag Terje Andersen, Bjarne Håkon Hansen og Sylvia Brustad skiftet departementer fordi statsministeren ønsket å få nye blikk og grep på gamle områder, sa statssekretær Torbjørn Giæver Eriksen til Nettavisen 23. april.

Reklame

Oppdateres daglig: 10 kupp du gjør i dag

Kommentarer til denne saken