Lars Godal bor i Oslo sammen med sin kone Elisabeth, og deres sønner på to og seks år. For dem er det maksprisen på barnehageplass, fagforeningskontingent, skattelettelser og strømstøtten som har mest å si i hverdagen.
– Vi kommer greit ut av det. Det er ikke mye vi sparer, men det er litt bedre tilrettelagt for en middelklassefamilie i Oslo med to voksne og to barn.
For familien blir det en redusert avgift i barnehageplass i måneden. De hadde fra før 12 timer gratis SFO.
– Vi jobber begge i staten med en gjennomsnittlig lønn i Oslo, så skattelettene bidrar, og det gjør også økt fradrag for fagforeningskontingenten.
Godal poengterer at det som tynger en barnefamilie som dem er strømprisen og rentehopp.
– Vi har gjeld på både hus og hytte, så store rentehopp og strømpriser er det som kan påvirke oss mest. Men det er ting som statsbudsjettet alene ikke rår over.
– Det som tynger en barnefamilie som oss som har hytte er jo strømpris og store rentehopp. Men det er ting som statsbudsjettet ikke alene rår over.
Lønnen skal veie opp, ikke statsbudsjettet
Forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank1 sier det viktigste for en familie er makspris på barnehage på 3.000 kroner, høyere fradrag for fagorganiserte og skatteletten.
– Gjennomsnittsinntekt er på 550.000, har man to vil det bli 650 kroner mindre skatt i måneden.
Disse forslagene påvirker folk flest:
- Regjeringen har i sitt forslag til statsbudsjettet sagt at de vil redusere makspris i barnehagene til 3.000 kroner per måned. I august vil det bli gratis barnehage for det tredje barnet i familien som går i barnehage samtidig, samt for alle barn i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms.
- Samtidig vil regjeringen videreføre strømstøtten ut 2023. Foreløpig er dagens strømstøtte opp til 90 prosent vedtatt ut mars neste år. Nå foreslår regjeringen at staten dekker 80 prosent av strømprisen over 70 øre per kilowattime fra april til september, og at støtten deretter økes til 90 prosent igjen ut året.
- I tillegg endres skattene basert på hvordan inntekten din ser ut. Har du inntekt under 750.000 i året, vil du betale mindre i skatt. De med høyere inntekt, vil få økt trinnskatt på lønn, pensjon, næringsinntekt og trygd. Samtidig økes formuesskatten fra 0,97 til 1,0 prosent.
- Alle elever på 1. trinn får fra høsten tilbud om tolv timer gratis skolefritidsordning (SFO) per uke. Samtidig vil regjeringen foreslå 10 millioner kroner i 2023 til økt kompetanse for ansatte i SFO.
- Regjeringen ønsker også at det skal lønne seg å være fagorganisert, og øker fradraget fra 5.800 til 7.700 kroner.
Regjeringen har tidligere varslet at de vil innføre moms på de dyrere elbilene, og det ligger fortsatt inne i neste års budsjettforslag. Dermed kan det bli moms på elbiler som koster over 500.000 kroner fra 1. januar.
Regjeringen vil også halvere kvoten for hvor mye tobakk du kan ta med inn i Norge fra utlandet. Dermed reduseres kvoten fra 200 til 100 sigaretter og fra 250 til 125 gram for andre tobakksprodukter som snus eller rulletobakk.
Snusavgiften økes samtidig med 3 kroner per 100 gram.
Det kan bli dyrere å gå til lege og psykolog neste år. Regjeringen foreslår nemlig å øke frikortgrensa noe mer enn prisstigningen ellers, slik at frikortgrensa neste år kan bli på 3.040 kroner neste år mot 2.921 kroner i år.
Han poengterer videre at de stigende rentene, strøm- og matprisene er det lønnen som skal veie opp for, ikke statsbudsjettet.
– Rentene skal videre opp, så for de som har lån er det veldig viktig for at deres budsjett er så stramt at det ikke bidrar til at Norges Bank må sette opp renten videre.
– Familier kommer rimelig greit ut av statsbudsjettet
Det som betyr mest for lommeboka, er rente- og låneutgifter. Dette vokser mest i kroner og øre.
– En familie kommer rimelig greit ut av statsbudsjettet. Vanligvis er det ikke de store endringene som slår ut i privatøkonomien, det kan være enkeltgrupper som får mer eller mindre, sier han, og fortsetter:
– Her er det sånn at de som tjener under 750.000 kroner i året får skattelette. Det er så mye at det faktisk er merkbart på lommeboka, ofte er det ikke merkbart men snakk om en hundrelapp.
Gundersen mener det viktigste er at man beholder jobben slik at man har en sikker inntekt.
– Om ikke rentene løper løpsk nå må vi gjennom en periode til i et års tid hvor man må finne seg i å bruke mindre penger enn man er vant til, kutte der man kan kutte og holde igjen. Så er det håp om at renten kan gå tilbake igjen utover i neste år.
Les også: Strammer inn oljepengebruken: – Tror ikke rentetoppen blir så høy som tidligere anslått
Dekker ikke de økte kostnadene
– Familiene får noen ekstra tusenlapper til å dekke løpende kostnader gjennom endringene i statsbudsjettet. Det vil selvfølgelig hjelpe, også sammen med strømstøtten som forlenges ut 2023. Men det dekker ikke fullt inn de økte kostnadene og den høyere renten som får stor betydning for familieøkonomien. Det blir derfor viktig å tilpasse forbruket og legge en god plan fremover, sier konserndirektør for Personmarked, Roger Lund Antonesen i Sparebank1 SR-Bank.
Han sier videre at dette statsbudsjettet vil kunne dempe aktiviteten, og bidra til at prisveksten også roer seg.
– De økte kostnadene vi får på blant annet matvarer, strøm og renter i 2023 vil gi mindre å rutte med for folk flest neste år. Det gjør også at mange er bekymret for egen økonomi, det er forståelig, og på mange måter bra fordi det betyr at folk følger med og endrer forbruket.
Han råder videre folk som får utfordringer med økonomien til å ta kontakt med banken.
– I SpareBank 1 SR-Bank har vi ennå ikke sett stor pågang av kunder som ønsker avdragsfrihet på lånet, som er ett grep du kan ta for å bygge en buffer til økte kostnader. Vi merker at kundene oftere snakker med oss om de økte prisene og renten. Det er viktig å ta kontakt tidlig med banken dersom du får utfordringer med økonomien. Da kan vi hjelpe med å legge en plan fremover.
Les også: Nå kommer det store bil-sjokket: Avgiftseksplosjon
Mener det er lite hjelp til barnefamilier
Forbrukerøkonom Thea Olsen i Danske Bank mener barnefamiliene får en tøff høst i vente.
– Det er lite å juble for i statsbudsjettet. Hun mener likevel det er noen lyspunkter for dem med vanlige inntekter.
De med inntekt under 750.000 kroner i året kan vente seg noen tusenlapper i skattelette i året.
– Det er ikke mye, men en mager trøst. Og motsatt blir det en skatteøkning for dem med inntekter over 750.000 kroner.
– I tillegg er det en rekke andre tiltak som er gunstige for barnefamiliene. Regjeringen foreslår å kunne dekke kostnader for deltakelse i fritidsaktiviteter. I tillegg øker barnetrygden for enslige forsørgere fra 1.054 kroner til 2.016 kroner per måned.
– Dette er kun en mager trøst for dem som allerede sliter med høyere rente, økte matvarepriser og økte strømkostnader. Vinteren blir tøff.
– Tatt naturlige grep
I forkant av statsbudsjettets fremleggelse har de imellom bleieskift, henting på skolen og i barnehagen og matlaging fått med seg de signaler som har blitt gjort kjent i mediene.
– Det som er verdt å få med seg for oss dreier seg om barnehagepriser, SFO og strømstøtte.
Familien befinner seg for øyeblikket på hytta på Lygna. Særlig derfor er strømstøtten interessant for familien.
På spørsmål om hvilke grep som er tatt i forkant, svarer Godal at de ikke har finregnet på noe budsjett, men at det har blitt naturlig å ta grep.
– Når man hører samtaler om høyere rente, strøm- og matvarepriser på radio, blant venner og kolleger, er det naturlig at man automatisk velger billigere alternativer i butikken og justerer forbruket. Man tar flere bevisste valg, over hele fjøla.
Les også: Kutter i taxfreekvoten og grensehandel