OSLO SENTRUM (Nettavisen): Partner og energianalytiker i Pareto Securities, Nadia Martin Wiggen, holdt forrige uke et foredrag om sammenhengen mellom gass- og strømprisene. Det gjorde hun under den 25-årige fornybar-konferansen arrangert av megler- og analysebyrået Pareto Securities
Den erfarne analytikeren advarte om at det gassmarkedet vi var vant til, ikke er realistisk fremover.
– Gassprisene har vært ekstreme. Når vi sammenligner prisene fra 2018 til nå, ser vi at et så rolig gassmarked som vi er vant til, ikke finnes lenger.
Hun understreker også at energiprisene nå er mer ekstreme enn det vi er vant til.
Energigigant om Norge: – Vil skape arbeidsplasser
Før krigen
Før Russlands krig mot Ukraina var det også en nedgang i europeisk gassproduksjon fra 2018 til 2021. Russland økte produksjonen kraftig, og Tyskland tenkte at det var smart å utnytte ressursene de fikk tilført.
– Allerede i 2021, før krigen, så vi at den russiske røreksporten til Europa begynte å avta. Så begynte krigen, sa Pareto-analytikeren.
Wiggen sier det var en perfekt mulighet, ettersom det var høye priser på olje, gass og kull. Det skyldtes at tilbudet var stramt sammenlignet med innhentingen i etterspørselen etter pandemien. Da Russland invaderte Ukraina, avtok rørledningsstrømmene enda mer.
I stå
– De gikk nesten i stå. Vi har også hatt uro på det afrikanske kontinentet og minkende strømninger inn i Europa. Rørimporten ser ikke bra ut.
Hun trekker også fram at Europa i løpet av det siste året har økt sin gassproduksjon ved å ofre boring etter olje til fordel for gass.
– Dermed så vi en økning i gass produsert i Europa. Allerede i år ser vi at det vil komme en nedgang på fire prosent, sa Wiggen.
Årsakene mener hun er at det har vært manglende investering i vesteuropeisk gasskapasitet for fremtiden.
I fjor var det en nedgang på 14 prosent i russisk gassproduksjon. Wiggen og Pareto spår at produksjonen vil fortsette å falle.
Analysebyrået Rystad venter at russisk gassproduksjon vil begynne å øke allerede neste år. Det mener Wiggen er et optimistisk og et usikkert anslag.
Google-tall viser at mange nordmenn har fått et stort, nytt problem
Godt rustet for vinteren
Hun understreker at Europa ikke satt stille i båten i fjor.
– Det Europa prioriterte, var å bygge lagringskapasitet og et mål om å fylle med 80 til 90 prosent innen 1. november 2022.
Det som skjedde, var at man overskred målet fullstendig.
– Det er det som førte til de ekstremt volatile gassprisene, konstaterer Wiggen.
Gasslagrene ble overfylt, og man traff ikke engang det nivået vi hadde under pandemien.
– I fjor hadde vi også en nedgang i etterspørselen på rundt ti prosent i Europa.
Til tross for denne ukens kuldebølge i Europa er det opprettholdt et høyt lagringsnivå. Gasslagrene er fylt opp med 62 prosent.
– Det er en ekstremt komfortabel posisjon. Akkurat nå, om vi legger til grunn at vi ikke får de kaldeste mars og april-månedene i Europas historie, er vi godt rustet for vinteren, er den optimistiske spådommen fra Wiggen.
Nå kommer de gode nyhetene om strømprisen
– Sterk korrelasjon
Forholdet mellom den nederlandske referanseprisen (TTF) og den europeiske indeksen for spotpris på energi har en sterk korrelasjon, ifølge Wiggen. Med andre ord er det en sterk sammenheng i prisutviklingen.
– De har virkelig beveget seg sammen. Unntaket kom i de første ukene av desember i fjor. Det var veldig lite vind, som virkelig rammet produksjonen av fornybar energi i Storbritannia. Kombinert med veldig kaldt vær, gjorde at man innså at kalde vintre kan være en realitet.
Wiggen forklarer videre at traderne hadde betalt høye priser for å fylle opp lageret selv når prisene steg. Det mener hun er en moralsk risiko når det er regjeringspålagte regler å følge:
– Gasstraderne vil være mer forsiktige og nøle mer med å overfylle lagrene, spår hun.
Samtidig trekker Wiggen fram det historiske bruddet på atomkraftverk i Frankrike i fjor. Korrosjonsproblemene som oppsto, er ventet å dra ut til 2025 før alle atomkraftverkene er inspisert.
– I tillegg hadde vi en massiv tørke i Sentral-Europa, og Norge.
Kroneraset: Toppøkonom advarer nordmenn
Italia og Frankrike mest berørt
Samtidig ble utnyttelsen av fornybar energi-kapasitet lavere. Om man ser på landene som ble mest berørt av de høye kraftprisene, var det ingen andre land som ble så kraftig påvirket som Italia og Frankrike.
Italia var i fjor den største kraftimportøren, ifølge data fra Rystad Energy. Italienerne økte kullproduksjonen med 57 prosent, men det er kun en liten mengde faktiske terawattimer de kunne øke.
Gassanleggene kjørte på maks allerede i 2021, og den enkleste og raskeste løsningen var å importere raskt.
Frankrike er vanligvis eksportør, men ble i fjor en kraftimportør. Norge er det på oversikten den sjette største krafteksportøren.