Konsernsjefen i Norgesgruppen tjente 10,2 millioner kroner i 2018. Han har en resultatbasert bonus som en del av godtgjørelsen i tillegg til ordinær lønn - dette ga et påslag på 3,2 millioner i tillegg til den ordinære lønna på 7 millioner kroner.
Med samme inntekt i 2020 vil han etter ni arbeidsdager ha tjent mer enn en butikkansatt med snittlønn tjener på ett år - 397.000 kroner. Etter hele året vil konsernsjefen ha tjent mer enn 25 slike årslønner.
Les også: Åtte tips til hvordan du kan få høyere lønn når du bytter jobb
Toppsjefen i det største dagligvarekonsernet har også en sluttavtale som sikrer to årslønner, 14 millioner kroner, dersom bedriften vil avslutte arbeidsforholdet før sjefen fyller 62 år, viser årsrapporten for 2018. Norgesgruppen bekrefter overfor Nettavisen at betingelsene er lite endret i året som gikk.
Norgesgruppen, som nylig fikk en kraftig smekk av Konkurransetilsynet, er det største av dagligvarekonsernene i Norge, foran Reitan-Gruppen og Coop Norge. De tre konsernene har ulik oppbygning og sammensetning, men totaldominerer dagligvarebransjen. Konsernsjefene i Rema 1000 og Coop Norge hadde ingen bonus, men henholdsvis 5,1 og 6,6 millioner i lønn i 2018.
Les også: Kiwi starter lotteri for kundene - kårer 2.700 vinnere ukentlig
Lønnsom bonus
De resultatbaserte bonusene i Norgesgruppen har vært betydelige i lang tid. De siste ti årene har konsernsjefens bonus i snitt ligget på 3 millioner kroner, og på det meste har den tilsvart mer enn halvparten av den ordinære lønna.
Holleviks samlede godtgjørelse økte fra 8,6 millioner kroner i 2017 til 10,2 millioner kroner i 2018. Økningen på hele 18,9 prosent forklares nettopp med bonusordningen.
Hollevik påbegynte sjefsjobben midt i 2016. Siden bonusen hans i 2017 var basert på perioden han hadde jobben, fra midten av juni 2016, var den langt lavere i 2017 enn i 2018. Bonusutbetalingen økte fra 1,875 til 3,218 millioner kroner fra 2017 til 2018.
- Skal ha konkurransedyktig lønn
Norgesgruppen kommenterer Holleviks lønn og bonus slik:
- Vi er opptatt av at alle ansatte uansett stillingsnivå skal ha en lønn som er konkurransedyktig. Lønnsjusteringen til alle ansatte fra år til år er et resultat av forhandlingene mellom de ulike overenskomstene hos LO og Virke. Justeringen av grunnlønn til konsernsjef følger over tid lønnsjusteringen i prosent for øvrige ansatte, skriver Ingrid Solberg Gundersen, kommunikasjonssjef for konserninformasjon, i en epost til Nettavisen.
Lønnsutviklingen til konsernsjef fra et år til et annet kan inkludere noen andre ytelser som innberettes til skattemyndighetene, derfor er ikke beløpene alltid sammenlignbare, mener hun.
Les også: Rema og Kiwi gjør helomvending: - Nå blir det dyrere
Tre ganger bedre lønnsutvikling
Norgesgruppen hevder altså at lønna justeres prosentvis tilsvarende for konsernsjef og de ansatte over tid, men tallene fra årsregnskapene forteller en annen historie.
Norgesgruppen vil ikke oppgi lønnsutvikling eller -nivå for Norgesgruppens butikkansatte spesifikt, men har godkjent at vi sammenligner med snittlønnen som fremgår av SSBs lønnsstatistikk.
Medarbeidere i dagligvarebutikkene, med en snittlønn på 397.000 kroner i 2018, ifølge tall fra SSB, hadde en lønnsøkning henholdsvis 2,7, 2,1 og 2,8 prosent i årene 2016-2018. De samme årene var prisstigningen på 3,6, 1,8 og 2,7 prosent. Det betyr i praksis tapt kjøpekraft.
Siden 2011 har lønnen til butikkansatte økt med totalt 21,9 prosent akkumulert, viser tallene fra SSB. Konsernsjeflønna i Norgesgruppen har i samme periode økt med 58 prosent fra 2011 til 2018, viser regnskapene - uten bonusene medregnet. Med andre ord har lønnsutviklingen på toppen vært nesten tre ganger så god som for de ansatte.
- Norgesgruppens styre mener åpenbart at rammene for oppgjøret ikke gjelder deler av virksomheten. Dette tar vi med oss i årets lønnsoppgjør, sier Trine Lise Sundnes, leder i fagorganisasjonen Handel og Kontor, i en kommentar til Nettavisen.
Les også: Endret arbeidsuken og møtene: økte produktiviteten med 40 prosent
18 prosent lønnsøkning
Det har vært store hopp i godtgjørelsene til konsernsjefen i Norgesgruppen også tidligere. Holleviks forgjenger Tommy Korneliussen hadde et inntektshopp på 22 prosent i 2012 og 30,7 prosent i 2013. Selve lønna økte fra 4,5 til 6,3 millioner kroner fra 2011 til 2013, mens bonusen doblet seg fra 2 til 4 millioner kroner.
Norgesgruppen er forelagt disse opplysningene, men har valgt å ikke kommentere dem.
Det er ikke bare i Norgesgruppen lønna til dagligvaretoppene har hatt en solid utvikling. Coop Norge SAs konsernsjef Geir Inge Stokke tjente 6,6 millioner kroner i 2018, en økning på 4 prosent fra 2017. Men året før var påslaget nær en million kroner, eller 18 prosent.
Konsernsjefen i Coop tjente 1,6 millioner kroner mer i 2018 enn i 2015. Coop-lederne er for tiden ikke med i bonusprogrammer, ifølge årsregnskapet.
- Lønnsøkningen i 2017 har sammenheng med at han først hadde vært konstituert og deretter fikk et lønnshopp, sier kommunikasjonsdirektør Bjørn Takle Friis, som poengterer at lønna likevel er lavere enn hva den forrige konsernsjefen hadde.
Stokkes forgjeniger hadde en lønn på 8,4 millioner kroner i 2014, viser regnskapene. Butikklønna i Coop hadde en vekst på 2,8 og 2,9 prosent de siste årene, opplyser Friis.
- Årsaken til topplederlønnen er den tøffe konkurransen om rett kompetanse til den type stillinger, sier han.
Les også: Varsler elbil-krise: - Taper penger hver gang vi lader bilen
Familieeide Rema 1000 har en litt annen struktur enn de andre selskapene, og det er en kjent sak at konsernsjef Ole Robert Reitan har en stor formue. Men konsernsjefjobben har en grei utvikling også for ham. Fra 2011 ble lønna økt med 100.000 kroner i året, eller rundt 3 prosent, siden årslønna da lå på 3 millioner kroner. Lønna gjorde så et byks på 1,4 millioner kroner fra 2014 til 2015, og har siden økt jevnt og trutt til 5,1 millioner kroner i 2018.