Smitten har økt, spesielt i Oslo. Byrådsleder Raymond Johansen har holdt igjen og havnet i klinsj med regjeringen etter han ikke ønsket å stenge ned ytterligere. Men mandag ble det klart at også byrådslederen måtte gi etter og innføre strengere tiltak.

Men det er langt fra alle fagfolk som er enig i at ytterligere nedstengninger er det som trengs. For selv om smitten har økt, er fortsatt det berømte R-tallet (reproduksjonstallet), antallet nye som smittes av en person med Covid-19 rundt én.

På høyden i april, etter nedstengningen, var antallet innlagt på sykehus i Oslo på toppen 148 personer, ifølge VGs oversikt. Nå er det 26 personer. Det har ikke vært et eneste dødsfall i hovedstaden siden 13. juli. I byen bor det rundt 680.000 mennesker.

Les mer: Johansen: – Grensen på ti nærkontakter gjelder ikke kollegaer

Charlotte Haug er lege og tidligere redaktør i tidsskriftet for Den norske legeforening. Hun har doktorgrad i immunologi og infeksjonssykdommer.

Hun er bekymret for alle som nå ikke får nødvendig helsehjelp.

Hun har signert oppropet Great Barrington Declaration, sammen med over 28.400 leger og 10.300 medisin- og folkehelseforskere.

Deres hovedønske er at viruset skal spres fritt og befolkningen skal bygge flokkimmunitet, mens sårbare og eldre skjermes. Spesielt mener fagfolkene at restriksjonene går utover andre helseproblemer og rammer de fattigste hardt med færre arbeidsplasser og bedrifter som går konkurs.

Les også: Virke: – Byrådet har stengt utelivet i Oslo

Kritisk

Haug er kritisk til at myndighetene snakker om «smitte» på samme måte nå som i mars og april. I forrige uke ble det testet 88.000 personer. I uken før nedstengningen i mars var det 2.875 som ble testet.

– Er økningen i smitte på grunn av økt omfang av testing?

– Ja, svarer Haug kort.

– Det blir ikke til å sammenligne med i våres, hvor man ble testet først dersom man hadde symptomer, sier hun.

– Hva synes du om de nye tiltakene?

– Det går i samme retning. Man satser på å holde smitten i sjakk. Det vi må huske er at tiltakene vi setter i verk også får konsekvenser, og at det er andre måter å gjøre det på. Det er ikke mitt forslag at vi dropper alt, og slutter å vaske hendene. Men vi må beskytte mer direkte de som er mest utsatt for å bli syke, sier legen.

Les også: Espen Nakstad kritiserer omstridt korona-opprop

Det som bekymrer henne desidert mest er de helsemessige konsekvensene av strengere innstramninger.

– Det jeg kan uttale meg med faglig tyngde om er det rent helsemessige. Folk får ikke den planlagte behandlingen på poliklinikker og planlagte operasjoner. Det ser vi veldig tydelig med et kraftig fall i nye kreftdiagnoser. Det betyr jo ikke at kreften har forsvunnet. I tillegg kommer mentale helseproblemer som depresjon og angst. Isolasjon og ensomhet er veldig skadelig, sier hun.

– Du vil beskytte mer direkte, men hvordan gjøres det?

– Vi må starte med dem som er avhengig av andre mennesker i hverdagen. Folk på institusjon og spesielt sykehjem. Vi vet veldig godt hva som øker risikoen og får ned risikoen. Det trengs mer stabilt og trent personale. Og det må testes veldig hyppig for alle som skal inn på institusjonen, sier hun.

Mange av de nyeste testene kan gi svar på få timer. I Hong Kong har de ikke slitt med smitteutbrudd på sykehjem - de har fulgt en praksis med å teste nærmest på daglig basis for alle ansatte og besøkende.

Hun frykter spesielt de langvarige konsekvensene.

– Jeg sitter selv i styret på sykehuset i Vestfold. Vi har fulgt retningslinjene og all planlagt behandling ble stanset i flere måneder. Det sier seg selv at pasientene blir ikke borte. Konsekvensene får vi ikke vite før om lang, lang tid.

Gunnar Stavrums kommentar: Korona er alvorlig nok om ikke politikere og media skal skremme folk til døde

Refser mediene

Haug er spesielt bekymret for medienes fremstilling av viruset, og mener det har skapt unødvendig redsel og frykt blant folk.

– Det har skremt folk. Dessverre. Og mediene har et stort ansvar. En ting er å ha en rasjonell frykt for et nytt virus. Men i dekningen får man inntrykk av at det er helt andre forhold enn realitetene. Nå har fylkesmannen i Vestfold og Telemark nærmest sagt at folk fra Oslo ikke er velkommen, så forrige styremøte måtte vi ta på telefon. Men da har jeg altså sittet på hjemmekontor siden mars, sier hun og ler.

Hun mener dekningen kom litt skjevt ut i starten, hvor enkelte hevdet at viruset ikke var noe farligere enn en influensa.

– Men i forhold til veldig mye annet er det ikke så mye verre enn en influensa. Men det er en del verre. Forskjellen er at vi vet veldig godt hvem det er farlige for, mens influensa er ikke like tydelig hvem det rammer, sier hun.

Les også: Statsminister Erna Solberg:– Maks fem gjester

Irettesetter Nakstad

I forbindelse med oppropet Haug og andre norske leger har signert, gikk assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad hardt ut.

– Det er åpenbart at man ikke klarer å beskytte en enkelt aldersgruppe fullt og helt. All erfaring tilsier at smitten sprer seg fra yngre til eldre når smittepresset i samfunnet blir stort nok. Vi har for eksempel sett at ansatte ved sykehjem og sykehus kan smitte beboere og pasienter, rett og slett fordi de er smitteførende før de selv merker at de har symptomer, sa Nakstad til NRK.

– Det vil også være uetisk å låse inn alle eldre og isolere dem i større grad enn i dag, fortsatte han.

Les mer: Nye koronaregler gjelder for hele landet fra onsdag 28. oktober

Den kritikken synes Haug lite om.

– Det er ingen som har snakket om å låse inn de eldre. Jeg vet ikke hva han mener med det. Jeg ønsker meg en ordentlig debatt, og ikke en type argumenter som det der. Selvfølgelig er det mulig å beskytte de sårbare, sier Haug.

Hun understreker at det hun sier er ikke akkurat radikalt. Og etterlyser langt mer åpenhet om debatten rundt koronatiltakene.

– Det er veldig rart at tallene for utsatte operasjoner og screeninger ikke foreligger. Jeg tviler ikke på at tallene blir diskutert hos myndighetene. Men det er ingen åpen diskusjon. Det trengs, sier hun.