Gå til sidens hovedinnhold

Toppsjef med kraftig advarsel til partiene som vil skrote EØS-avtalen: – Helt håpløst

Fnyser av dem som tror at gresset er grønnere på den andre siden. – Lettvint politisk retorikk.

Kan Norge gå ut av eller reforhandle EØS-avtalen?

Selv om det alltid har vært motstand mot avtalen fra deler av norsk politikk, har de EØS-kritiske røstene blitt sterkere og sterkere i lys av Storbritannias nye avtale på tampen av fjoråret.

EØS-garantistene Høyre og Ap har alltid hatt flertall siden avtalen trådte i kraft i 1994. Det flertallet kan ryke ved stortingsvalget i september, hvor EØS-kritikerne kan få flertall få første gang.

Administrerende direktør Trond Hagerud har ansvar for Norden og Baltikum det italienske industrikonsernet Mapei. Han synes tendensene er skremmende, og mener Norge ville hatt lite å stille opp med uten EØS-avtalen.

– Jeg vil sterkt advare mot lettvint politisk retorikk mot EØS-avtalen. Det er uten tvil vår viktigste handels- og samarbeidsavtale. Alle våre arbeidsplasser, forskning og utvikling, samt investeringer i Norge er helt avhengig av dette, sier Hagerud og fortsetter:

– Den usikkerheten Senterpartiet og andre skaper ved å si at de vil ta Norge ut av avtalen skaper bekymring. Det fremstår, slik jeg ser det, som nærmest uansvarlig når de i tillegg ikke har minst like gode og troverdige alternativer.

Les mer: Spår matkrise: – Bufferen vår er det som i dag blir brukt som dyrefôr

Sterke krefter jobber for endring

Både Senterpartiet (Sp), Sosialistisk Venstreparti (SV) og Rødt har hatt flere sterke målinger det siste året. Sp og SV sa tidlig at Storbritannias brexitavtale var bedre enn den norske EØS-avtalen.

Rødt har allerede bedt Stortinget om å utrede hvordan Norge kan komme seg ut av omstridte EØS-direktiver. I tillegg vil LO-ledelsen presse på for en utredning av både brexit og EØS-avtalen.

– Jeg kan med hundre prosent sikkerhet si at det hadde vært umulig å tiltrekke seg investeringer og fabrikker til Norge dersom det hadde vært et snev av usikkerhet rundt EØS-avtalen og den frie flyten av varer, tjenester, personer og kapital. Fabrikken vi bygget i Nord-Odal for 190 millioner kroner for noen få år siden hadde garantert endt opp i Sverige, sier Hagerud.

I dag har industribedriften et nært samarbeid med forskerne på hovedkontoret i Milano. Det store forskningssenteret i Nord-Odal får jevn tilførsel av råvarer fra 17 ulike land for å produsere bygg- og anleggsprodukter til for eksempel Follobanen og Hywind Tampen. Selskapet selger også produkter til minst åtte land, og er helt avhengig av et felles system for sertifisering, dokumentasjon og regelverk.

– Det hadde vært helt håpløst hvis vi skulle ha laget egne ordninger og avtaler med alle disse bedriftene og landene, sier Hagerud.

Les mer: Kan bli Norges grønne svar på Ekofisk: – Et av de største i norsk industriell historie

Næringsministeren reagerer: – Forstår faktisk ikke hva de mener

Handelen mellom EU og Storbritannia har stupt etter at Brexit ble fullført, og i finansnæringen i London har om lag 400 selskaper flyttet hele eller deler av virksomheten til EU-land. Samtidig har mange fattet interesse for friheten og selvstendigheten britene har fått med avtalen.

Næringsminister Iselin Nybø (V) tror ikke nordmenn eller norske politikere ville vært fornøyd dersom Norge hadde fått til en avtale lik den Storbritannia har med EU i dag.

– En frihandelsavtale kan på ingen måte erstatte EØS-avtalen. Det er den viktigste avtalen vi har, og tusenvis av norske arbeidsplasser er avhengig av at den fungerer slik den skal. Å sette EØS-avtalen på spill er det siste næringslivet trenger nå, sier Nybø til Nettavisen Økonomi.

– I første omgang er det jo mange som snakker om at de vil utrede EØS-samarbeidet og forsøke å se om det finnes bedre muligheter. Er det noe galt i det, mener du?

– Når norske bedrifter og arbeidstakere skal ut av pandemien, må de har stabile og forutsigbare rammevilkår, og da er internasjonalt samarbeid og handel uvurderlig for en åpen økonomi som Norge. Å skape usikkerhet knyttet til EØS-avtalen er spesielt uheldig når vi skal ut av en pandemi, sier Nybø.

– Hva er det med at vi skal ut av en pandemi som gjør det spesielt uheldig?

– Mange bedrifter opplever at de har brukt store deler av kapitalbeholdningen. Det siste de trenger er usikkerhet knyttet til markedet de kjøper og selger varer fra. Det er aldri gunstig med usikkerhet, men spesielt ikke nå, sier Nybø.

Siden årsskiftet har britene blant annet fått nye reiseregler, et nytt system for arbeidsinnvandring og mer komplisert handel med EU. Næringsminister Nybø sier at det så langt er lite som tyder på at Storbritannia gjorde en genistrek.

– Jeg forstår faktisk ikke hva de mener, de som sier at avtalen deres er bedre. Ingen vil ha en avtale lik den Storbritannia har med EU. Se for eksempel på tollen som blir lagt på batterier som selges til og fra Storbritannia, sier Nybø.

Les mer: Oljetopp om IEA-rapporten: – Kunne like gjerne laget en rapport om hvordan det er mulig å skape fred i Midtøsten

Reklame

Endelig på lager igjen: Verdens smarteste ladekabel til mobil er norsk