Gå til sidens hovedinnhold

Torbjørn Skei er kongen av Coop: – Skjønner ikke hvordan man kan kalle det et demokrati

I et selskap som eies av 1,9 millioner norske dagligvarekunder har én mann sikret seg enorm innflytelse og en pensjon verdt 90 millioner kroner.

Noen mener Torbjørn Skei er mest opptatt å berike seg selv. Andre mener at han er en veldig dyktig fyr som har bygd opp Norges mest lønnsomme samvirkelag med en råsterk markedsposisjon.

Nettavisen har i flere uker snakket med en lang rekke kilder, både internt og eksternt, anonyme og navngitte. De beskriver Torbjørn Skei, sjefen for Coop Midt-Norge og nestleder i styret i Coop Norge, som den reelle sjefen i Norges nest største dagligvarekjede.

- Han styrer alt i Coop Norge nå, sier Jan Olav Osen, tidligere Coop-leder i Sør-Helgeland, til Nettavisen.

- Skei kan dagligvarebransjen ut og inn og han kan Coop-systemet. Han sitter som en god, gammeldags norsk konge i Trøndelag og sørger for at hans samvirkelag, Coop Midt-Norge, tjener veldig bra, sier dagligvareekspert Odd Gisholt til Nettavisen.

Les også: Her er Coop-toppenes monster-lønninger

Det er de 66 samvirkelagene i Norge som sammen eier Coop Norge SA, som skal ivareta de sentrale oppgavene til Coop (se mer info i faktaboks).

Men en rekke kilder, samt omfattende dokumentasjon, gir et bilde av interne endringer på toppen av Coop-systemet gjennom de siste årene, som er spesielt fordelaktige for direktørene i styret og samvirkelagene de representerer.

- Litt ditt, mye hans

I samme periode som disse endringene er innført har Skei tjent seg uvanlig rik til å være en samvirkelagstopp.

Skei vakte allerede i vår oppsikt som den best betalte i Coop-systemet. I 2019 hadde han drøye 11,2 millioner kroner, inkludert en lukrativ pensjonsavtale. I 2020 økte det til over 12 millioner kroner.

«Litt ditt og mye hans», skrev Trønder-Avisa da de omtalte den gullkantede lønnsavtalen. Saken endte opp som tema for debatten i NRK. Også i en artikkel i Finansavisen omtales Skei som Coops mektigste mann.

Har du tips eller informasjon om denne saken? Ta kontakt med Nettavisens redaksjon på e-post: hr@nettavisen.no

Ifølge årsrapporten har Skei en avtale om «en livsvarig pensjon som utgjør 2/3 av sluttlønn» fra fylte 62 år. Hvis Skei pensjonerer seg som 62-åring og lever i 25 år etter det, betyr det at han får omtrent 125 millioner kroner utbetalt rett fra Coop til seg selv, gitt at han har samme lønnsutvikling (6,16 prosent i året) de neste årene som han har hatt siden 2010.

I nåverdi tilsvarer det 88 millioner kroner.

Ved siden av har han en avtale om utbetalinger på 60 prosent av pensjonssummen til Skeis ektefelle, Ellen Marie Skjerve, hvis han dør før henne.

Skei har i dag en samlet lønnspakke på 12 millioner kroner, hvorav 5,3 millioner kroner er fastlønn. Siden 2016 har Skeis lønn økt med om lag 700.000 kroner i året, viser årsregnskapene.

Alt i alt kan pensjonsavtalen sikre direkte utbetalinger fra Coop til Skei og hans familie helt frem til 2060-tallet.

Torbjørn Skei ønsker ikke selv å svare på våre spørsmål om hans lønn og pensjon, men henviser til styret for en forklaring på betingelsene:

- I perioden fra 2010 til 2020 har Coop Midt-Norge økt omsetningen fra 3,1 til 8,4 milliarder kroner. Gjennom disse årene har selskapet blitt landsdelens klart største handelsaktør. Betingelsene er basert på selskapets omsetning, kompleksitet, økonomiske resultater og prestasjoner. Det er levert svært gode økonomiske resultater over mange år, og selskapet har vært gjennom en enorm vekstfase, både omsetningsmessig og geografisk. På disse 10 årene har antall butikker økt fra 32 til 141, skriver Lisbeth Bull Husby, styreleder i Coop Midt-Norge, i en epost.

Etterlattepensjonen kommenterer Bull Husby slik:

- Dersom administrerende direktør dør, går de avsatte midlene rundt hans pensjon tilbake til bedriften. I et slikt tilfelle vil ektefellen få en etterlattepensjon på 60 prosent av pensjonen som administrerende direktør ville fått dersom han levde.

Les også: Ekspertene mener Coop har forandret seg: - Det er ikke lenger kontroll

- Ikke bra i det hele tatt

Men mange spør seg om så heftige lønnspakker passer inn i et samvirkelag, der det er kundene som skal være eierne.

- Hvem er Coop? Jo, Coop er deg og meg. Jeg er medlem i Coop, men jeg eier ingen aksjer i Norgesgruppen, sier dagligvareekspert Odd Gisholt, med henvisning til Coops konkurrent, som eier Kiwi og Meny.

Men samtidig som lønnen og innflytelsen til Skei er blitt stadig større, har noen mistet innflytelse og, i hvert fall rent teoretisk, gått glipp av store pengesummer: Coops eiere, de 1,9 millioner nordmennene som er medlemmer.

At Coop er et samvirkelag betyr nettopp at medlemmene, eller kundene, skal bestemme i Coop. Det er deres penger som, til syvende og sist, går til å lønne sjefene i samvirkelagene.

Men etter en vedtektsendring i 2017 har ikke tillitsvalgte medlemmene sittet i styret i Coop Norge SA selv.

Frem til 2017 besto styret i Coop Norge av:

  • Tre medlemsrepresentanter, inkludert styreleder og nestleder i styret, som skulle representere eierne, de 1,9 millioner Coop-medlemmene.
  • Tre ansatterepresentanter
  • To av direktørene i Coops samvirkelag.

I 2017 ble det gjennomført en stor endring i styret i sammenheng med fusjonen mellom Coop Norge og Coop Handel Norge. Da ble representantene for eierne rett og slett kastet ut og erstattet av et styre der direktører i de forskjellige regionale samvirkelagene hadde full kontroll.

I dag består styret i Coop Norge av:

  • Sju direktører i Coops samvirkelag, inkludert Skei, som er nestleder og Tore Tjomsland, som er sjef for Coop Øst og styreleder.
  • Fire ansatt-representanter fra Coop Norge.
  • Coop-medlemmenes representanter er altså ikke lenger representert i styret.
  • De største samvirkelagene, derunder Skeis Coop Midt-Norge, har rent flertall i styret.

Siden et styre i utgangspunktet er ment å skulle representere eierne og deres interesser, skaper dette sterke reaksjoner, også internt:

- Det er ingen ulempe at noen vokser kraftig, men Torbjørn Skei styrer det meste i Coop Norge nå, i kraft av sine posisjoner og verv, sier Jan Olav Osen, tidligere direktør i Coop Sør-Helgeland, og legger til:

- Det er ikke bra for Coop Norge i det hele tatt. Uten tillitsvalgte i styret blir det ikke en medlemsorganisasjon som før i tida, og heller ikke det demokratiet det har vært.

- Det presiseres at styret nominerer valgkomiteen

I en innstilling fra styret i Coop Norge som ble levert årsmøtet i 2017 ble det sterkt anbefalt at bare daglige ledere skal sitte i styret, foruten fire ansatterepresentanter:

«[...] Det bør tilstrebes at de eiervalgte styremedlemmene har erfaring fra daglig drift av samvirkelag, den nødvendige forretningsmessige kompetanse og strategiske forståelsen av verdikjeden», skrev «Utvalg for eierstyring i Coop Norge SA konsern» i innstillingen.

I eierstyringsutvalget satt både Torbjørn Skei og Lisbeth Bull Husby. Husby var da styreleder i både Coop Norge og Coop Midt-Norge.

I det nåværende styret i Coop Norge er det sterk dominans av samvirkelagsdirektører som styrer lagene med størst omsetning. Samvirkelagene som har sine ledere i Coop Norge-styret i 2021, sto samlet for nesten 70 prosent av omsetningen i Coop i 2019.

Valgkomiteen, som peker ut styremedlemmene, består nå utelukkende av folk fra nøyaktig de samme samvirkelagene som er i styret.

Hvem som bør sitte i valgkomiteen understrekes på side 55 i årsmøteprotokollen fra 2020: «Det presiseres at det er Styret i Coop Norge som nominerer ny valgkomité overfor Årsmøtet Coop Norge.»

Styreleder Lisbeth Bull Husby i Coop Midt-Norge har lang fartstid som tidligere styreleder i Coop Norge SA. Hun er også medlem i valgkomiteen.

- Det er en undervurdering av de andre

At han sitter som en «konge i Trøndelag» og «styrer alt» kommenterer Torbjørn Skei slik:

- Jeg har vært leder i Coop Midt-Norge i en periode der vi har hatt sterk vekst og skapt store verdier for eierne våre, altså medlemmene. Jeg opplever at vi i ledelsen har stor tillit, både fra styret, årsmøtet og de ansatte i selskapet. Vi er stolt av det vi sammen får til. Medlemsengasjementet i Coop Midt-Norge er stort og sunt, selv om vi alltid må være åpne for at vi har rom for forbedringer.

Coop Midt-Norge, med en omsetning på 8,4 milliarder kroner, jobber hardt for medlemmene, mener Skei:

- Vi i ledelsen jobber for at samvirkelaget og medlemmene våre skal ha vår forholdsmessige innflytelse i Coop Norge. Det er en del av medlemsdemokratiet, og dermed avgjørende for hele Coop.

Til utsagnene om at medlemsdemokratiet i Coop er svekket, svarer Torbjørn Skei:

- Som landets neste største samvirkelag, har Coop Midt-Norge naturlig nok stor innflytelse, på lik linje med andre samvirkelag på vår størrelse. Men jeg er én av 11 styremedlemmer i Coop Norge SA. Påstanden om at undertegnede styrer det meste i Coop, er en sterk undervurdering av de øvrige styremedlemmene og ledelsen i Coop Norge.

Ifølge Skei er det et demokratisk medlemssystem som har valgt styret:

- Det er helt åpent for at medlemstillitsvalgte fra samvirkelag kan være styremedlemmer. Dette er det Årsmøtet i Coop Norge SA som bestemmer, sier Skei.

- Skjønner ikke hvordan de kan kalle det demokrati

Finn Pedersen har vært medlemstillitsvalgt i ulike samvirkelag gjennom 30 år. Han kjøper ikke Skeis forklaring:

- På papiret er det et demokrati, men som medlem kan du ikke påvirke valget. Det er altså en form for demokrati, men ikke i praksis, sier han.

Han forklarer at selv om det er Coop-valg i samvirkelagene, er det ikke grasrota som bestemmer kandidatene.

- Medlemmene har jo på et tidspunkt valgt folkene som sitter i styret og årsmøtet, men ting endrer seg jo. Alle medlemmer kan melde sin interesse for å stå på valg, men det er jo valgkomitéen som til syvende og sist velger ut kandidatene som presenteres og stemmes på, sier Pedersen.

Han sier også at det heller ikke er åpne årsmøter - bare valgte medlemmer er med. Når medlemmene ikke har et reelt valg på hvem som velges inn i styret i samvirkelagene, har de heller ingen påvirkning på hvem som sitter i styret i Coop Norge SA, mener Pedersen.

- I Coop Norge er det enda verre enn i samvirkelagene. Der har du i realiteten ingen påvirkningsmulighet. Hvordan de kan kalle det et demokrati, skjønner jeg ikke, sier Pedersen, som påpeker at vanlige medlemmer ikke sitter i styret i Coop Norge.

Les også: Finn - en modig mann. Hva så med ledelsen i Coop Midt-Norge?

- Litt ditt, litt snytt

«Samvirkelagene skal utøve aktivt eierskap i Coop Norge SA, og selskapet skal tjene som en interesseorganisasjon for disse» står det på side 14 i årsregnskapet for 2019.

Men direktørene har gjennom å besitte styrevervene og flertallet i årsmøtet sørget for at makten er sterkt sentrert, mener flere kritiske kilder:

- For meg ser det ut som om styret i Coop Norge har kuppet hele organisasjonen. De styrer jo alt, sier Finn Pedersen, tidligere medlemstillitsvalgt i ulike samvirkelag i Coop i om lag 30 år, til Nettavisen.

I realiteten er uforholdsmessig mye makt nå samlet i Coop Norge, mener Audun Klev:

- De sju som er i styret nå, bortsett fra ansatt-representantene, er alle direktører i de sju største samvirkelagene i Norge. Da sitter du med bukta og begge endene.

Har du tips eller informasjon om denne saken? Ta kontakt med Nettavisens redaksjon på e-post: hr@nettavisen.no

Tror matvarer kunne blitt billigere

Kristoffer Lia Lerstang er en av administratorene i Facebook-gruppa «La Coop være medlemsstyrt», som i skrivende stund har nesten 800 medlemmer. Målet med gruppa er å få flere medlemmer til å stille til valg til høsten.

Lerstang er overrasket over hvor høye lønninger, pensjonsavtaler og honorarer enkelte ledende personer i Coop har, når Nettavisen presenterer informasjonen for ham.

- Man hører jo på tallene at det er helt urimelig. Dette er fellesskapets midler, slik Coop er organisert, reagerer Lerstang.

- Vi ser at fellesskapsløsninger fungerer, og jeg tror vi kunne jobbet for å få billigere matvarer og sikret de ansatte en anstendig lønn, hvis medlemmene hadde fått være med på å bestemme mer i Coop og lederlønningene ble redusert, sier han.

Audun Klev mener utviklingen tåler ikke dagslys:

- Det blir «litt snytt», i stedet for «litt ditt». De skriver i årsmeldingen at de skal skape verdier for mange, men det de sørger for er å gjøre noen få personlig rike.

Torbjørn Skei reagerer kraftig på utsagnet fra Klev:

- Dette er en urimelig og feilaktig påstand. Medlemmene i vårt samvirkelag, Coop Midt-Norge, har alene fått utbetalt 1,5 milliarder kroner i kjøpeutbytte og medlemsfordeler de siste ti årene.

Klev står imidlertid fast på at det er de store samvirkelagene som har tjent på utviklingen:

- Det ble en forenkling, som var bra for de største samvirkelagene, ingen tvil om det. De har fått det akkurat som de ville ha det, sier Audun Klev.

- Vi kjenner oss ikke igjen i disse påstandene

Kritikken fra kildene i denne saken som gjelder Coop Norge og styremodellen er besvart skriftlig av styreleder i Coop Norge SA, Tore Tjomsland. Her er Nettavisens spørsmål og Tjomslands svar:

- I valgkomiteen sitter nå representanter for de samme samvirkelagene som sitter i styret, og styret nominerer valgkomiteen. Hvordan kan denne modellen sikre at ikke styret tar beslutninger som gavner egne medlemmer mest?

- Det er Årsmøtet i Coop Norge SA som velger styre og valgkomite i Coop Norge SA. Styremedlemmene som er valgt av Årsmøtet i Coop Norge SA, representerer Coop Norge SAs interesser og alle samvirkelagene. Styret fatter beslutninger basert på hva som er selskapet Coop Norge SA og samvirkelagenes beste. Valgkomitéen i Coop Norge SA består av medlemmer fra samvirkelagene, hvor det ved sammensetning tas hensyn til geografi i og med at samvirkelagene er spredt over hele landet, foruten relevant kompetanse/erfaring og innspill fra samvirkelagene.

- På hvilken måte kan en slik styremodell ivareta den kontrollfunksjonen et styre skal ha?

- Styret i Coop Norge SA har som sentrale oppgaver, i samsvar med samvirkeloven og selskapets vedtekter, å forestå forvaltningen av og føre tilsyn med virksomheten i selskapet til det beste for Coop samlet sett. Styret i Coop Norge SA forvalter en helhetlig virksomhet på vegne av selskapets eiere, og søker til enhver tid å være seg bevisst dette ansvaret.

- Flere kilder peker på Torbjørn Skei, direktør for Coop Midt-Norge, som den egentlige toppsjefen i Coop i Norge. «Han styrer alt» sier en kilde. Hva er styreleders kommentar til det?

- Disse udokumenterte påstandene er feil. Styrearbeidet i Coop Norge SA er preget av takhøyde og demokratisk fundamenterte beslutninger til beste for hele Coop i Norge, ikke enkelte samvirkelag og/eller enkeltpersoner.

- Skeis region har vokst kraftig gjennom fusjoner, og kritikerne mener at de endringene som ble gjort i organiseringen av Coop i 2014 og 2017 har tjent Torbjørn Skei ekstra godt. I hvilken grad oppfatter styret at endringene er ekstra gunstige for de store samvirkelagene, og Coop Midt-Norge især?

- Dette er feil. Alle større endringer som gjøres i Coop Norge SA er basert på demokratisk forankrede beslutninger til beste for hele Coop i Norge, ikke enkelte samvirkelag og/eller enkeltpersoner.