I disse dager forfaller tidenes største strømregning for norske husholdninger og bedrifter. Om alt er som det skal, har du også fått fratrekket på 55 prosent av den gjennomsnittlige spotprisen som overstiger 70 øre.

Den neste regningen får mer fratrekk, trolig 80 prosent av samme grunnlag. Men det er langt fra godt nok, har mange ment.

Torsdag vil det være protester mot strømprisene i mange byer i Norge, fra Harstad i nord til Kristiansand i sør. Også utenfor Stortinget vil det være demonstrasjoner, som er i regi av «Vi som krever billigere strøm»-gruppen på Facebook, med over 580.000 medlemmer.

Trond Andresen, førsteamanuensis emeritus ved Institutt for kybernetikk ved NTNU i Trondheim, er har et forslag til løsning som både gir lavere pris og mer forutsigbarhet, og som ifølge ham selv samtidig forenkler prosessen.

Les også: Strømregningen økte med over 425 prosent: - Et prisnivå vi ikke kan leve med

Utgangspunktet er at selv rabatten som går på at staten dekker 80 prosent av markedsprisen over 70 øre, i realiteten ikke betyr mer enn avslag på strømregningen på drøyt 20 prosent, ifølge Andresens beregninger.

- Det monner ikke så mye. Vi trenger heller en ordning som er enkel, og som alle kan bruke - privatpersoner, bønder og næringsliv. Mitt forslag gjør dette mulig.

Makspris for alle

Andresen foreslår at strømleverandøren får betalt basert på prisen fra markedet.

Enhver norsk strømkjøper, derimot, om det er en bonde, et gatekjøkken, en industribedrift eller en privatperson, skal få strømmen levert med hele fakturaen beregnet som om prisen pr. kWh var 50 øre. Staten betaler så differensen. Hvis man tar utgangpunkt i for eksempel at snittprisen i markedet er 1,20 kroner, lager man en "omregningsfaktor":

50 / 120 = 0,417

Omregningsfaktoren skal ganges med forbruket. Regninga fastsettes så som om forbruket i kWh pr. måned var 0,417 ganger virkelig forbruk, og fakturaen beregnes på grunnlag av dette. Blir månedsprisen høyere enn 1,20 vil omregningsfaktoren bli mindre og fratrekket større. Metoden sørger også for at energidelen av nettleien og elavgiften trekkes inn, i motsetning til den gjeldende løsningen fra regjeringen.

- Metoden er enkel, og kan brukes overalt, av alle norske strømkunder, store og små, sier Trond Andresen.

Hvis strømforbruket i perioder tillegges en ekstrakostnad fordi timeprisen er høyere enn snittprisen, skal omregningsfaktoren også brukes til å redusere timeprisen tilsvarende, mener Andresen.

Les også: Fikk strømregning på 217.000 kroner: – Veldig urolig

Dobler fratrekket på regningen

Andresen bruker to eksempler, en leilighet med forbruk 1336 kWh på en måned og en enebolig med forbruk 3280 kWh. Eksemplene er hentet fra regjeringens opprinnelige forslag til strømstøtteordning.

Begge vil få et fratrekk på rundt 45-50 prosent av den fulle prisen med dette forslaget - om lag dobbelt så mye som strømstøtten for januar, februar og mars vil gi.

Sammenlignet med regjeringens støtte på 80 prosent av markedspris over 70 øre, ser forslaget slik ut:

Regningen inkl. nettleie og avgifter med Andresens metode / vedtatt strømstøtte / full pris - ved kWh-pris 1,20 kr:

Enebolig: 3.316 / 4.543 / 6.183

Leilighet: 1.419 / 2.050 / 2.587

Beregningen er inkludert spotpris (1,20 kr), nettleie og avgifter inkl. mva., men ikke påslag eller abonnementsavgift. Strømselskapenes påslag kan ligge mellom 1 og 10 øre per kWh, og det er vanlig med en abo-avgift på ca. 40 kr.

Andresens metode gir et fratrekk i den fulle prisen på hhv. 45,1 prosent for leiligheten og 53 prosent for eneboligen, mens regjeringens forslag gir et fratrekk på hhv. 20,8 prosent for leiligheten og 26,5 prosent for eneboligen.

Tverrpolitisk ønske

Fremskrittspartiet og Kristelig folkeparti har gått inn for samme makspris som hva Andresen foreslår.

- Vi vil ikke ha makspris, men at forbrukeren skal betale maks 50 øre. Da kan strømleverandøren får markedet til seg. Staten må kompensere forbruker og markedet, det gjør det enklere å regne ut og kundene får aldri en høyere pris enn 50 øre. Kraftprodusenten skal derimot ha den prisen markedet betaler, sier Frank Sve, sier Frank Sve, energi- og miljøpolitisk talsperson i Frp..

Ifølge Sve tar staten inn mer enn 40 milliarder ii inntekter på de høye strømprisene.

- Gassprisene alene gir 1 til 2 milliarder ekstra per dag! Da kan vi sette dette taket og likevel la markedet få det markedet skal ha, sier Sve.

Frp-politikeren mener dette er så viktig at Norge må sette hardt mot hardt i forholdet til EU, om det skulle bli nødvendig:

- Hvis det er så galt at EØS har noe imot dette, får Norge reforhandle. Skal vi ha dyr strøm i tillegg til alt det andre som er dyrt i Norge, har vi snart ikke noe næringsliv igjen. Staten blir steinrik og tjener mange hundre milliarder ekstra på dette, mens næringsliv og innbyggere får en enorm skatteregning.

Forslaget har tverrpolitisk støtte, Magnus Marsdal i Manifest, venstresidens tankesmie, har støttet Sve, og mener pristaket like gjerne kan ligge på 35 øre.

- Det er et pinlig nederlag for venstresida hvis Frp får ledertrøya i strømslaget, skriver han i en kronikk i Nettavisen.

Også Per-Olaf Lundteigen i regjeringspartiet Senterpartiet har tatt til orde for en makspris, men på 70 øre.

Les også: Kommer med dyster beskjed om strømprisene: – Kan bli stengt ned eller flyttet til lavkostland



- Staten kan gjøre opp

Andresen mener modellen vil fungere utmerket for kundene, enten de er bedrifter eller privatkunder. Samtidig vil ikke ordningen rokke ved markedsmekanismene, påpeker kybernetikeren:

- Det blir mindre til staten, men leverandøren og kunden er fornøyd. Statens oppgave blir å gjøre opp dette med kraftprodusenter, nettleverandører og strømselskaper.

Det er langt å foretrekke framfor å bruke masse ressurser på å sile ut støttebehov, mener han:

- Staten må pøse ut noen milliarder til kraftbransjen, men man kan beskatte ekstrafortjenesten der for å få inn de pengene. Man vil trenge en byråkratisk funksjon til dette, men det er både enklere og billigere enn at man skal behovsprøve mange hundre tusen forbrukere.

- Flere har hevdet at man med en makspris vil risikere at strømprisen aldri blir lavere, selv når markedsprisen ligger langt under makspris?

- Men da faller ordningen bort - denne ordningen trer inn bare når månedsprisen for forbrukeren er over 50 øre per time.

- Hvorfor akkurat 50 øre?

- Det er et politisk valg hva nivået skal være. Min ordning kan ekstremt enkelt justeres til for eksempel 35 øre, og tar hensyn også til energileddet, og ikke bare prisen per kilowattime.

Les også: Høye priser i lang tid, tror ekspert: - Nå begynner alvoret å komme

- Hvis Macron kan, hvorfor ikke Støre?

- Å regulere strømprisen for næringslivet er problematisk på grunn av EØS/ESA-regelverket?

- Det blir sagt, men hvorfor har ikke da ESA sagt dette før? Det er ikke en troverdig innvending, for vi har jo alltid hatt en enorm konkurransefordel av rimelig strøm. En stor del av norsk næringsliv er bygget på dette. Så det å gjenopprette situasjonen til hva som var normalen før denne krisen, kan ikke være feil.

Andresen mener man heller få ta konflikten, om den skulle komme.

- Det er lettere å få tilgivelse enn tillatelse. Frankrike har innført makspris, så hvorfor kan ikke Støre hvis Macron kan? Dette er snakk om å opprettholde en fordel vi har hatt i alle år før denne krisen oppstod.

I kjølvannet av strømpris-krisen har blant annet NVE vært opptatt av at man ikke må miste insentiver til å spare på strømmen, når kundene skal kompenseres. Andresen er mener at å rette fokus mot strømsparetiltak er villedende:

- Jo, vi mister med dette insentiv til å spare på strøm til boblebad og så videre. Men krisen er ikke løst på en tilfredsstillende måte. Spør gartneriene eller restaurantene hva de synes.

Det er veldig unormalt at vi produserer mindre enn vi trenger, mener Andresen, som er småirritert på utspill som handler om energiøkonomisering:

- Å komme trekkende med Enøk-tiltak nå er en ren avledningsmanøver. Jeg blir veldig provosert når politikerne nå kommer trekkende med Enøk, og helt kvalm av ordet «insentiv». Enøk-tiltak tar tid, og bor du i blokk med fjernvarme er det ikke så mye du kan gjøre.

- Det blir vår i år også

Toini Løvseth er markedsdirektør i Energi Norge, strømbransjens interesseorganisasjon.

- Vi er helt enige i at man må finne gode løsninger for slike kriser som dette. Både hjelpe folk å håndtere det nå som det har skjedd, og hindre at vi kommer i denne situasjonen igjen. Vi tror også at det er viktig å omfordele den ekstra grunnrenten som kommer inn når prisene tidvis er høye og at folk kan vite at det alltid vil skje, sier Løvseth i en epost til Nettavisen.

Løvseth mener imidlertid regjeringens strømstønadsordning har vært god, og særlig om man øker støtten til 80 prosent som signalisert. En fast ordning er det ikke behov for, mener Løvseth:

- Vi har ikke tro på at det vil være behov for en mer permanent strømstøtteordning lik denne eller andre modeller.

Det begrunner hun slik:

- For det første tilsier markedssignalene at dette er midlertidig, at det blir vår i år også. For det andre finnes det muligheter for å sikre seg i markedet.

- Fastpris er billig forsikring

- De kundene som opp gjennom årene har valgt fastpris på strøm har betalt en veldig liten forsikringspremie for dette, og vi som bransje håper å kunne tilby slike avtaler til mange flere framover, når markedet normaliseres.

Løvseth viser SSB-tall som viser at fastpris i snitt har ligget på 34,5 øre de siste ti årene, mens spotprisen har ligget på 34 øre.

- Norge skiller seg veldig fra andre land her, ved at få velger fastpris. Bedriftene har ofte har et profesjonelt forhold til å sikre både kostnader og inntekter, det være seg råvarer som strøm og gass, renter, valuta osv., men vi ser at mange små bedrifter ville hatt glede av andre produkter og tjenester enn spotpris.

Fastpris har en klar fordel framfor faste kompensasjonsordninger, mener Løvseth:

- Fordelen med fastpris i markedet, sammenlignet med ulike kompensasjonsordninger som kan ligne på en makspris ut til kunde, er at man vil unngå det vi alle frykter mest- at kunstig lav pris vil gjøre at etterspørselen overstiger det produsentene klarer å produsere. Strøm er jo en begrenset ressurs.

Ifølge Toini Løvseth er det sannsynlig at dagens situasjon er et unntak og at vi i fremtiden fortsatt vil ha fordel av fornybar-strøm til lave priser.