Gå til sidens hovedinnhold

Toska viker unna

Under sin vitneforklaring i Oslo Tingrett viker David Toska unna alle spørsmål om hvor han fikk de fem millionene han lånte finansakrobaten Thomas Øye i 2001.

Etter at retten avviste kravet om utsettelse av den såkalte koffetsaken, fortsetter den tirsdag ettermiddag i Oslo Tingrett med David Toskas egen forklaring rundt heleripåstanden om fem millioner kroner. Dette er penger aktoratet hevder stammer fra et ransutbytte, og som ble lånt ut til Thomas Øye.

Gjentatte ganger har rettens formann Heidi Heggdal konfrontert Toska med hvor pengene kom fra, men Toska ønsker ikke å besvare dette spørsmålet.

- Bakgrunnen for lånet var at jeg traff Øye via Zoran (red. anm. Zoran Obuskovic er tiltalt sammen med Toska i samme sak) i begynnelsen av februar (2001 red. anm.). Disse hadde et prosjekt på gang med Screen media, og trengte penger til dette selskapet. De lurte på om jeg eller noen jeg kjente ville være med å investere.

Var det du som tok initiativ til møtet, spør Heggdal.

- Nei, det var Zoran som fortalte at han hadde noe på gang med Øye. Det var en kontrakt i Kina som de ventet på.æ

- Hvor lenge har du kjent Zoran?

- Siden 1999

- Hva skjedde så?

- Jeg møter Zoran, Thomas Øye og Harald Stian Undrum i leiligheten til Øye. Der forklarer Øye om prosjektet og bla bla bla. Det var mange ord jeg ikke husker. Det var i hvert fall et veldig flott prosjekt som han mente skulle gå veldig bra, men de trengte penger. Jeg kunne ikke være med å investere, men jeg tilbød meg å låne ut med sikkerhet. Sikkerheten var at Undrum skulle være kausjonist. Jeg fikk vite at han skulle være Schibsted-arving, og at det skulle visst være fint å være. Og jeg sjekket ligningen hans.

- Du hadde fem millioner å låne?

- Det skaffet jeg 12. februar

- Hadde du tro på prosjektet?

- Jeg trengte ikke å ha tro på det fordi det var et lån. Det var ikke en investering fra min side. Jeg var jo sikker på å få pengen tilbake uansett. Den sikkerheten skulle Harald Undrum stille. De var veldig sikre på at det skulle gå veldig bra.

- Hvor skaffet du pengene fra?

- Det ønsker jeg ikke å forklare meg om

- Vil du ikke svare på om det er penger som komme fra lovlig virksomhet eller ikke?

- Jeg antok at det var lovlig.

Uklart hvem som lånte pengene
- Hva skjedde så?

- Først så var det disse salgsmøtene når de presenterte prosjektet. Vi kom til slutt til enighet rett før 12. februar, og de fant frem noen kontrakter. Pengene skulle tilbakebetales etter seks måneder, altså den 12. august.

- Hvem var det egentlig som lånte pengene?

- Jeg følte egentlig at det var litt uklart. Det var vel Thomas Øye, men så ville de at Zoran skulle stå på kontrakten fordi de hadde en delingsmodell i prosjektet sitt der de skulle være tre. Jeg følte likevel ikke at jeg lånte penger til Zoran jeg følte at jeg lånte de til Øye. Det var jo Undrum som var nøkkelen. Det var jo Undrum som fikk pengene fysisk.

- I hvilken form da?

- Kontanter.

- Fem millioner?

- Ja.

- Var det noen som reagerte?

- Ja, noen.

- Hvem da?

- Det kan jeg ikke huske. Det er veldig langt tilbake i tid. Det er neste fem år.

- Husker du hvordan reaksjonen var?

- Nei, men de visste jo at jeg ville komme med kontanter.

- Var det noen som hadde problemer med det?

- Nei.

- Ble det stilt noen spørsmål?

- Ikke noe særlig.

- Men ble det stilt noen?

- Jeg kan ikke huske nøyaktig, men de ville ha forsikring om at pengene ikke var ranspenger. Og det kunne jeg forsikre.

- Hvem ble pengen overlever til?

Brakte pengene i koffert i bil
- Jeg ringte på døren, og de var da i leiligheten til Thomas Øye.

- Hvem var i leiligheten? Var det kun Undrum og Øye?

- Det satt noen andre på et annet rom, men jeg kan ikke huske om det var det på det møtet eller om det var på et annet.

- Hvordan brakte du pengen dit?

- Jeg kom med bil.

- Hvor oppbevarte du pengene.

- I en koffert.

- Hva skjedde?

- Thomas Øye sto sikkert i telefonen. Det gjorde han alltid. Jeg la kofferten på bordet, og etter fem minutter dro Undrum av gårde med pengene.

- Var det noen som åpnet kofferten?

- Ja, det ble gjort og jeg spurte om de skulle telle pengene, men det var det ikke behov for. På det tidspunktet var lånekontrakten allerede underskrevet.

- Ble den underskrevet samme dag eller dagen før?

Betalte ikke tilbake

- Mulig det var dagen før, jeg husker ikke. Slik som det virket for meg den gang, så hadde de gode hensikter og skulle betale tilbake. Men etter at de hadde fått pengen var de ikke så flinke til å ta telefonen. Og etter tre måneder fikk de problemer med å betale de 750.000 kronene i renter. Det ble utsatt.

- Hvilken kontakt hadde du med dem?

- Jeg hadde jevnlig kontakt noe med Undrum og en slags medhjelper til Thomas Øye.

- Hvordan tok du kontakt?

- Jeg hadde jevnlig avtaler med dem, og spesielt etter at de ikke overhold betalingen av rentene.. Jeg møtte møte dem for å bli betrygget om at alt gikk bra. Jeg begynte å få en klump i magen. Etter avtalen skulle de betale 750.000 kroner i rente etter de tre første månedene. Etter seks måneder skulle de betale tilbake lånebeløpet og ytterligere 750.000 kroner. Totalt 6,5 millioner. De forventet jo langt større avkastning på denne emisjonen de holdt på med.

- Hvordan hadde du tenkt deg at det skulle betales? Skulle det betales til deg? Hvis det ikke skulle betale til deg var det da noen andre man kunne betale til?

- Det ønsker jeg ikke å gå inn på.

- Men pengene kom ikke?

- Nei, og da økte jeg kontakten med Harald Undrum. Jeg møtte dem den sensommeren for å høre hvordan det gikk med Screen Media, og fikk til svar at de ventet på noen greier i Asia. Så begynte de å krangle om hvor pengen hadde gått. Øye skyldte på Undrum, Undrum skyldte på Øye, og begge skyldte på Zoran.

- Hva var din oppfatning?

- Det var jo helt håpløst. Pengene hadde i hvert fall ikke gått til Screen Media.

- Hvordan møtes dere?

- Reidar (red anm. venn av Øye) pleide jeg å møte oppe i Holmenkollen. Øye gjorde seg utilgjengelig. Han var for opptatt til å møte. Jeg møtte sikkert Reidar ti ganger. Han var en veldig grei fyr, men jeg ble aldri noe klokere etter møtet med han.

- Hvordan oppfattet du Undrums involvering i dette?

- Han var jo lurt litt av Øye. Kan kausjonerte jo for veldig mye. Men han hadde jo også kausjonert i den tro at han skulle tjene mye penger. De som tjener taper mye penger lett har også tenkte å tjene mye penger lett.

- Hadde han noen rolle i dette selskapet?

- Ikke det jeg kan huske. Han var ikke særlig aktiv. Tror han skulle være med på eiersiden. Det var det han var god til. Det å eie, svarte Toska.

Reklame

Husker du disse to idiotene?

Kommentarer til denne saken