FINANSDEPARTEMENTET (Nettavisen): Laksen får ikke være i fred denne høsten, og nå strammer det seg til.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) møtte fredag morgen representanter fra de to sjømatorganisasjonene Sjømat Norge og Sjømatbedriftene.

– Vi kommer til å innføre grunnrenteskatt fra 1. januar. Sånn blir det, sa Vedum på pressekonferansen.

De fem største oppdrettsselskapene skulle opprinnelig delta, men trakk seg ut i siste liten. De mener regjeringen prøver å splitte næringen.

Les også: Fortalte Solvang om gastronomisk regning

Nettavisen snakket med styreleder Paul Birger Torgnes i Sjømat Norge like etterpå.

– De fem som trakk seg, viser respekt for hele næringen. Her rammes liten og stor, enten de driver med foredling eller lakseproduksjon, sier Torgnes til Nettavisen.

– Men de små aktørene vil jo ikke rammes av skatten?

– Jo, de vil det! Definitivt. På mange måter er det nettopp det høringsutkastet viser. Over 90 prosent av næringen rammes.

– Hvordan da?

– På ulike måter; driftsmåter, skattemessige måter … På hele biten, så her er det en feil i høringsuttalelsen, hevder Torgnes.

– 90 prosent rammes, slår han fast.

– Hvilke tall legger du til grunn da?

– Vi har gått gjennom forslaget slik det foreligger, og så tar vi utgangspunkt i volum som produseres. Så 90 prosent av oppdrettsvolumet kommer til å bli berørt av dette.

Vedum: – 67 millioner er mye penger

– Vedum, nå må vi oppklare Sjømat Norge hevder 90 prosent av hele næringen rammes, mens dere i høringsuttalelsen hevder at kun én av tre rammes. Hva vil du si til det?

– Det som ligger i høringsuttalelsen er at det skal være et bunnfradrag på 67 millioner kroner. Så de som har inntekter på inntil 67 millioner, får ikke grunnrenteskatt, sier Vedum til Nettavisen, og legger til at:

– 67 millioner er mye penger. Det er ikke noe lite beløp, og så er det da en diskusjon om hvor mange som rammes, men det er ingen tvil om at i hovedsak er det de store som får den store regningen og at 67 millioner er et betydelig beløp.

Se videointervju med finansminister Trygve Slagsvold Vedum her:

Første steg

Kommunikasjonssjef Kristina Furnes i Grieg Seafood sier til Nettavisen at det er veldig bra at det nå er opprettet det de oppfatter som god dialog mellom hele næringen og regjeringen. Grieg Seafood synes dette er et godt første steg.

– Vi har hele tiden sagt at når Norge og Europa er i en krevende situasjon, kan vi bidra mer og betale mer skatt. Men dét må skje på en måte som i minst mulig grad går ut over utvikling, investeringer og aktivitet i kystsamfunnene våre.

– Derfor er det så viktig at næring, politikerne og fagbevegelsen sammen finner den beste løsningen, slik vi har tradisjon for i Norge.

Furnes sier regjeringen har hørt på innspill som går på at normprisen ikke vil fungere slik høringsnotatet la opp til. Det mener hun er veldig bra.

Ikke satt seg inn

– Vi tror på regjeringen når den sier at de hele tiden har hatt de beste intensjoner når det gjelder prisfastsettelse. Men det kan se ut som at de ikke helt hadde satt seg inn i hvordan verdikjedene våre fungerer før skatteforslaget ble lansert. Det kan også se ut som at dagens presisering vil slå litt ulikt ut for ulike selskaper, sier Furnes.

Grieg Seafood har ikke videreforedling selv i Norge. Ifølge pressemeldingen kan det se ut som at kontraktspris kan gjelde ved salg til uavhengige parter, men det må de sette seg litt mer inn i.

– Det er mange andre utfordringer med innretningen i forslaget i tillegg til normpris, så vi håper på fortsatt god dialog om å finne løsninger også der. Det er krevende at vi ikke vet hvordan vi vil beskattes fra 1 januar 2023 før i juni 2023, sier en oppgitt kommunikasjonssjef.