– I nord har vi innelåst kraft. Vi klarer ikke å eksportere overskuddet. Vi har overfylte magasiner. Vi er helt upåvirket av energikrisen som nå raser over Europa.

Det sier handelssjef i Ishavskraft, Tom Eirik Olsen, til nettavisen Itromsø. Han beskriver den mye omtalte prisforskjellen mellom nord og sør som historisk.

Men NVEs statusrapport for kraftmarkedet viser noe helt annet enn at kraften nordpå er «innelåst».

Selv om utenlandskablene til Tyskland og Storbritannia bidrar til særlig høye strømpriser i prisområdet NO2 (Agder, Rogaland, Vestfold og Telemark), er det de ikke-sørlige landsdelene som står for mesteparten av norsk krafteksport.

Les også: Prisrekord på strøm for andre dag på rad

Eksporterer tre ganger så mye

De enorme prisforskjellene mellom nord og sør i Norge forklares som regel med et stort overskudd i kraftproduksjonen i de nordlige fylkene kombinert med mangel på overføringskapasitet mellom nord og sør.

På grunn av dette er det ikke mulig å gi nordmenn som bor sånn omtrent sør for Dovre tilgang på kraften fra overfylte vannmagasiner i Midt-Norge og Nord-Norge.

Men det betyr ikke at kraften er «innelåst» - bare at eksporten går til vår nabo i øst.

Tallene som forklarer krafteksporten viser at det er de nordlige prisområdene som dominerer eksportvolumene så langt i 2022 - tallene ligger litt gjemt, på side 15 i den ukentlige NVE-rapporten.

Sør-Norge har så langt i 2022 produsert 50,6 terawattimer 8 (tWh) kraft, viser tallene - 11,5 tWh mindre enn på samme tid i 2021. Netto eksport fra landsdelen er 1,9 tWh - som er 6,2 twt mindre enn så langt i 2021.

Til sammenligning har Midt- og Nord-Norge økt produksjonen fra 28 til 33 terawattimer, og av dette er netto-eksporten på hele 6,1 terawattimer - som er 4,7 terawattimer mer enn i samme periode i 2021.

Med andre ord har de nordlige landsdelene eksportert tre ganger så mye strøm som Sør-Norge hittil i 2022.

Les også: Tidenes dyreste strøm - så mye får du igjen

- Som å skylde på flyttebyråene

Samfunnsgeograf Thor Egil Braadland har reagert på eksport-tallene, som han mener illustrerer at eksport alene ikke kan forklare strømprisene:

- Å skylde på utenlandskablene er som å skylde på flyttebyråene for de høye boligprisene i Oslo, sier Braadland.

Han mener at eksport-tallene viser at det blir en overforenkling å si at høy eksport gir høye strømpriser, når området med høyest eksport har de suverent laveste prisene:

- Når så mye av krafteksporten går til Sverige og Finland, blir det altfor enkelt å si at krafteksporten direkte fra sør forklarer alt, selv om det selvsagt er noe pris-smitte, sier Braadland.

Han eksemplifiserer med at strømprisene i Tyskland nå er litt på vei ned fordi det blåser. Men gapet mellom priser i nord og sør er imidlertid overmodent for en større diskusjon, mener Braadland:

- Det overrasker meg om vi ikke nå får en større politisk debatt om overføringskapasiteten mellom nord og sør, sier han.

Les også: De skyhøye strømprisene stiger - nå fryktes ville ekstrempriser

- Uaktuelt nå

En politiker som har markert seg med kraftig kritikk av regjeringens kraftpolitikk er Rødts nestleder Sofie Marhaug. Vi spurte Marhaug om hun visste hvilket prisområde som eksportere mest strøm:

- Sørvest? svarer Marhaug.

Hun mener rapporten fra NVE er litt misvisende fordi den ikke skiller ut eksporten fra Sørvest - dette er prisområdet der det går utenlandskabler til Danmark, Tyskland og Storbritannia. Marhaug gir «markedets tyngdekraft» skylda for de høye prisene i sør:

- Uansett er jo ikke eksportvolumet i seg selv bestemmende for prisene. Prissmitte er mye av grunnen til høye priser i Sør-Norge, og det skjer uavhengig av hvor mye man eksporterer – det viktigste er at markedene er bygd sammen. Noe av grunnen til lav fyllingsgrad nå er massiv eksport i vinter, som har bidratt til å tappe magasinene. Prissmitten gir andre utslag når eksporten går til prisområder med lave priser, som vi har sett i vår fra prisområdene i Nord- og Midt-Norge

- Men er det bedre at det enorme overskuddet i Nord-Norge og Midt-Norge eksporteres i stedet for at det kommer Sør-Norge til gode?

- Vi ønsker ikke å binde sammen prisområdene så lenge prisene er så høye i sør. Det vil først og fremst gi høyere priser i nord, og ikke så mye lavere priser i sør. Det er sånn markedet fungerer. Nord-Norge vil miste kraftoverskuddet sitt raskere. Vi kan heller sette en makspris på strøm, og så vurdere å bygge overføringskapasiteten når prisene har stabilisert seg.