Fredag presenterer regjeringen planen for hvordan Norge skal nå sine klimamål for 2030. Klimaplanen er på 212 sider, og kan leses i sin helhet her.
I videoen øverst forklarer regjeringen hvorfor CO2-avgiften skal tredobles i løpet av de neste ti årene.
Hva er klimamålene for 2030? Kutte utslippene i ikke-kvotepliktig sektor med 45 prosent sammenliknet med 2005-nivå. Utslipp fra denne sektoren kommer stort sett fra transport, bygg, avfall og jordbruk.
Les også: Refser ny klimaplan: – Derfor bør vi overta til høsten
Kjempehopp i CO2-avgiften
CO2-avgiften vil øke fra dagens 590 kroner per tonn til 2.000 kroner i 2030. Økningen skal gjøre det dyrere å slippe ut CO2 – og mer lønnsomt å kutte utslippene.
Les mer: Økonomene hyller CO2-avgiften - men verdens ledere sitter på sidelinjen
Regjeringen understreker at det samlede skatte- og avgiftsnivå ikke skal øke. Det betyr at økte avgifter vil bli kompensert med tilsvarende skatte- eller avgiftslettelser på andre områder.
Avgiftshoppet hylles i en umiddelbar reaksjon fra miljøbevegelsen:
– Dette er med på å sende et tydelig signal om at det kommer til å bli langt dyrere å forurense, og at vi må omstille oss, sier Naturvernforbundets Silje Ask Lundberg.
– Økningen vil bidra til å utløse store utslippskutt. Men effekten av avgiftsøkningen avhenger av hvordan regjeringen velger å kompensere gjennom andre skatte- og avgiftslettelser. Det viktigste er at de ikke må kompensere med redusert veibruksavgift. Da blir effekten null i vegtransporten, sier Zeros Marius Holm.
Kommunen din må kjøpe elbil
Det er spesielt transport regjeringen går løs på i sin nye plan:
- ELBILER: Regjeringen vil pålegge kommuner, fylker og andre offentlige aktører å kjøpe elektriske biler, varebiler og busser som en måte å kutte utslipp på. Det blir krav om nullutslipp for personbiler og lette varebiler i 2022, og for bybusser fra 2025.
- BENSIN- OG DIESELFRIE SONER: Byer som ønsker dette skal kanskje få lov til å lage egne soner hvor fossilbiler ikke får kjøre. Oslo og Bergen er blant byene som har tatt til orde for dette tidligere. Stockholm innførte en dieselfri sone i fjor. Regjeringen skal vurdere muligheten for å opprette slike soner av hensyn til klima i noen byer.
- KRAV TIL SJØS: Det kommer nye krav om lav- eller nullutslippsløsninger for ferjer (2023), havbruksnæringen (2024) og hurtigbåter (2025).
-
MER BIODRIVSTOFF: Omsetningskravet for biodrivstoff vil øke fram mot 2030. Det tas også sikte på å innføre omsetningskrav for biodrivstoff i anleggsdiesel og skipsfart fra 2022.
I jordbruket kommer ingen nye krav om kutt i klimaplanen. I stedet bygger planen videre på den avtalen jordbruket allerede har inngått med myndighetene. I denne forplikter partene seg blant annet til økt opptak av CO2 tilsvarende fem millioner tonn de neste ti årene.
Les mer: Vil bli superkommune på klima - dumper søppelet rett utenfor kommunegrensen
Opposisjonen slakter klimaplanen: – Tam og treig
SVs partileder Audun Lysbakken mener et bredt klimaforlik er det eneste som kan redde regjeringens klimaplan. Han omtaler klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) som «tam og treig», ifølge NTB.
– Regjeringens plan kommer til å bli enda dårligere hvis Rotevatn nå skal forhandle alene med Frp. Det eneste som kan redde denne planen, er et bredt klimaforlik, sier SV-lederen.
Frp mener på sin side at planen vil føre til utflagging av norske arbeidsplasser. Spesielt kjempehoppet i CO2-avgiften får Frp-politiker Jon Georg Dale til å tenne alle plugger.
– Virkemidler som å tredoble CO2-avgiften for norsk industri fram mot 2030 er en gavepakke til norske bedrifters konkurrenter i utlandet. Dette kan bety utflagging av norske arbeidsplasser og bedrifter som bare vil flytte utslippene og produksjonen til andre land, sier Dale.
Arbeiderpartiets Espen Barth Eide mener regjeringens klimaplan er dårlig nytt for distriktene og for fattige.
– Høyreregjeringen lar markedet styre slik at det blir dyrt og vanskelig for vanlige folk å leve bærekraftig, sirkulært og fornybart. Vi må også sørge for at politikken blir både sosialt og geografisk rettferdig. Markedet alene kan bidra med mye grønn innovasjon, men overlatt til seg selv bidrar det også til sentralisering og økende forskjeller, sier Barth Eide i en pressemelding.
Les også: Fylker skeptiske til kjøttkutt