De tøffere økonomiske tidene har bitt seg fast i nordmenns lommebøker. Det viser en ny undersøkelse Nettavisen har fått tilgang på. Med økte renter, strømpriser, drivstoff og matvarepriser er det nær sagt ingen som ikke har merket konsekvensene det siste året.

I intervjuer med over 1000 respondenter har YouGov på oppdrag fra Storebrand gått i dybden på hvordan nordmenn takler den trangere økonomien, og sammenlignet det med tidligere år.

Les mer: Stopper store oljefelt i Norge, kjøper gass fra Qatar: – De ofrer norske arbeidsplasser

1300 mindre å rutte med

Den viser drastiske endringer for folks lommebøker i nær sagt alle grupper. I snitt har nordmenn fått 1300 kroner mindre å rutte med hver måned.

– Dette er veldig dramatiske tall. Spesielt når vi ser at det er nært 1 av 3 som har 4000 kroner eller mindre å rutte med etter faste utgifter. Det er penger som skal gå til mat, klær, sparing og andre ting. En av ti sier at de har ingenting igjen etter faste regninger. Det betyr i praksis at de ikke har penger til mat, sier forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Storebrand.

Forbruksforskningsinstuttet (SIFO) har i sine rapporter vist hvordan det er flere som må velge mellom å ha penger til mat eller strøm. Det speiler seg gjennom økende køer på matstasjonene.

– Køene blir lenger og lenger. Det er flere som aldri før har trengt noen hjelp, folk som har jobb og inntekt, som er nødt til å få hjelp med å sette mat på bordet til familien. Det er bare vondt og trist, sier Tvetenstrand.

Selv om det har vært lønnsvekst for mange, er det likevel et tydelig fall i hvor mye nordmenn reelt har å rutte med. Etter faste utgifter som huslån, husleie, forsikringer eller barnehage, sitter nordmenn i snitt med 7.439 kroner å bruke på mat, klær, dagligvarer og sparing. Det er en nedgang på ett år fra 8.780 kroner.

Les også: Raser mot vill strømsløsing: – Setter ovner på terrassen

– Viser alvoret

Hele 2,12 millioner nordmenn eller omtrent 4 av 10 oppgir at det blir ekstra tøft å gjøre opp for årets julefeiring, sammenlignet med i fjor. Det er en økning på over én million nordmenn.

Det er spesielt tydelig i spørsmål om folk demper julefeiringen. På tross av at årets julehøytid vil være den første som kan feires uten å tenke på korona siden 2019, er det likevel 17 prosent som kutter i juleutgiftene for å få pengene til å strekke lenger.

– Det viser alvoret av situasjonen at så mange demper julefeiringen. Det er noe som henger høyt for nordmenn, og det er den første julen på lenge som kan feires på vanlig måte. Det er nok mange som har gledet seg til å samle storfamilien igjen, sier forbrukerøkonomen.

Les mer: De fattigste får mindre å rutte med: – Katastrofe for de det gjelder

Selv har hun kuttet ned på julegavene. Men det mener hun burde gjøres uavhengig av om det er trangere økonomisk.

– Det har vi gjort gradvis år for år. Enkelte ting kan det nok være fornuftig at vi roer ned på. Vi har heller prioritere å kjøpe gaver til dem som er viktigst, og dem som har mest glede av det. Det er nok noe mange burde ha snakket om innad i familiene. Å dempe gavehysteriet betyr ikke at man demper feiringen, sier hun.

– Mange må velge mellom strøm og mat. Køene til matstasjonene blir lenger og lenger. Det er bare vondt og trist.

Forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand

700.000 sliter med å betale

I all tid har det vært en andel som har slitt med å betale regningene, og hatt veldig dårlig råd. Men det som undersøkelsen viser med all tydelighet er at det er en kraftig økning i grupper som tidligere ikke har hatt problemer med økonomien overhodet.

På spørsmål om man opplever at økonomien er så trang at man sliter med å betale regningene, var det i fjor 60 prosent som oppga at de aldri slet med det. Det er redusert til 38 prosent på ett år.

Les mer: XXL-krise: – De har bare én sjanse

– Den etablerte middelklassen som har hatt god råd i lang tid opplever nå at økte renter gjør tungt innhogg i økonomien. Da blir det kutt også hos dem som vanligvis har god råd.

I fjor var det 5 prosent som oppga å slite med å betale regningene enten en gang i måneden eller i uken. Den andelen har skutt i taket, og er nå på 17 prosent. I tillegg er det 20 prosent som sier de sliter noen ganger i løpet av året.

Slik takler nordmenn krisen

Når det gjelder hvordan nordmenn tilpasser seg de trangere økonomiske tidene, er det få fellesnevnere, utenom at nær sagt alle prøver å kutte ned på strømforbruket. Det kan bli vanskelig i vinter, hvor gradestokken vil krype lavere.

– Vi ser tydelig at nordmenn gjør mange grep for å kutte ned hvor de føler det er enklest, og mest åpenbart. Men mange har kuttet langt utover det enkleste grepene, sier Tvetenstrand.

Spesielt er det veldig tydelige forskjeller mellom menn og kvinner i hvordan de kutter forbruket.

Les også: Nye tall viser de enorme summene som er gått tapt til Sveits

Kvinner oppgir i langt større grad enn menn at:

  • Kjøpe færre nye klær
  • Kjøpe brukt klær og utstyr fremfor nytt
  • Redusere eller kutte kroppspleie
  • Selge klær, utstyr og andre eiendeler

Menn har dermed kuttet ned på helt andre ting, de oppgir i langt større grad å:

  • Redusere eller kutte kjøp av elektronikk og teknologi
  • Kutte ned på strømmetjenester og abonnement
  • Kjøre mindre bil
  • Selge bilen

– Dette speiler kanskje handlingsmønsteret vårt. Enkelte menn bruker nok klærne lenger enn det kvinner gjør. Men kanskje flere menn kjører mer og har flere strømmetjenester. Det virker som de fleste tar grep der det er mest å hente, sier forbrukerøkonomen.

Samtidig ser man at det spriker veldig i hvilke grep folk tar. 1 av 5 har tatt ekstravakter eller tatt på seg en ekstra jobb for å kunne få bedre råd. 4 av 10 har kuttet ned på bilkjøringen. Og et flertall sier de kaster mindre mat enn før.

Les mer: Så mye dyrere er det i Norge enn resten av EU

– Det er stor andel som det er behov for å skaffe seg ekstra inntekt. Men det er samtidig fint å se at mange har mulighet til det. Selv om man kan bli sliten av å jobbe mer, så vil det tære mer på å gå rundt og bekymre seg for økonomien. Det er på en måte bra, forklarer hun og legger til:

– Jeg ser spesielt unge som har kjøpt bolig og aldri før har opplevd høye renter. De har nok behov for ekstra inntekt, og kan nok i større grad jobbe ekstra.

Mener det verste gjenstår

Selv om vi er midt i julehøytiden, har ikke forbrukerøkonomen vi snakker med mange lyspunkter å peke mot. Isteden ber hun folk være ekstra bevisst nå når julestresset slår inn.

– Vi har ikke sett rentehevingene fullt ut på boliglånet vårt enda. Og vi må regne med at strømprisene holder seg høye gjennom vinteren. Med andre ord har vi ikke sett verste enda. Det blir nok litt verre før det blir bedre, forklarer hun.

Les også: Super-radikalt Sissener-forslag: – Meningsløst at folk skal gå sultne i dette landet

Arbeid er viktigst

Administrerende direktør Klaus-Anders Nysteen i Kredinor opplyser at de ikke merker noen volumendring i deres systemer.

– Vi ser ikke at folk misligholder gjelden sin. Det ikke noen økning i antallet inkassosaker. Det viser at folk klarer å betale, sier han til Nettavisen.

– Vil det endre seg i tiden fremover, tror dere?

– Det viktigste, mener vi, er arbeidsledigheten. Hvis den holder seg nede, og folk holder seg i arbeid, er vår erfaring at de tilpasser forbruket sitt ganske godt. Folk er ganske disiplinerte. Det tror vi at vi vil se igjen, fra sist med koronapandemien, sier Nysteen.

Les mer: Stopper store oljefelt i Norge, kjøper gass fra Qatar: – De ofrer norske arbeidsplasser

– Ikke nøl

– Men nå øker rentene og strømprisene er mye høyere - det kan vel bli ganske annerledes?

– Ja. Vi kan ikke utelukke det. Det er en liten økning i forbruksgjelden nå like før jul, men det er ganske vanlig. Jeg synes det er en god nyhet at vi ikke har sett større volumer enda. Det er bra for samfunnet, rett og slett, sier han.

Det aller viktigste for folk som sliter med å betale regningene, og kommer i kontakt med inkassoselskaper er å ta kontakt, mener Nysteen.

– Ikke nøl med å ringe oss eller sende en epost. Vi vil alltid prøve å hjelpe til.