Den europeiske sentralbanken (ESB) melder torsdag at de øker styringsrenten med 0,75 prosentpoeng, en såkalt trippel renteheving.

Det er andre gang på rad at de kliner til med en trippel heving. I beslutningen står det at inflasjonen er altfor høy, og vil holde seg over målet i en lengre periode.

– De siste månedene har skyhøye energi- og matvarepriser, flaskehalser i forsyningen og innhentingen i etterspørsel etter pandemien ført til et bredere prispress og høyere inflasjon.

Samtidig varsler ESB at de venter å ytterligere heve styringsrenten for å få inflasjonen ned på to prosent igjen. I september havnet nemlig inflasjonen i eurosonen på 9,9 prosent. Det var en rekordmåling.

Som ventet

DNB Markets ventet en økning på 0,75 prosentpoeng, og signaler om fremtidige rentehevinger på de kommende møtene.

I torsdagens morgenrapport fra DNB Markets skrev rente- og valutaanalytiker Ingvild Borgen at en litt sterke euro er kjærkomment nytt for ESB som har rentemøte i dag.

– En svakere euro bidrar til høyere priser i eurosonen, og at det blir enda vanskeligere for ESB å få inflasjonen ned. Utviklingen den siste tiden viser at det er mye motstand mot en euro svakere enn 0.97 mot dollar, og at minste motstands vei for euro mot dollaren ikke lenger er bare nedover.

– En annen kjærkommen utvikling for ESB, og Europa, er at de europeiske gassprisene har hatt en betydelig nedgang i det siste, skriver Borgen.

Les også: Gjør narr av dagligvarebransjen: – Gir inntrykk av at ingen tjener penger

– Krevende balanseøvelse

Borgen skriver likevel at en litt sterkere euro mot dollar og lavere gasspriser ikke endrer det faktum at ESB står overfor en svært krevende balanseøvelse fremover.

– Økonomien er på god vei inn i en kraftig økonomisk nedtur, men samtidig er inflasjonen svært høy. I motsetning til i USA er en større del av inflasjonen i eurosonen drevet av eksterne faktorer, altså forhold som ESB egentlig ikke kan kontrollere.

Hun trekker også fram at i motsetning til USA har veksten i eurosonen allerede svekket seg en god del.

– Da er det ikke åpenbart at ESB skal heve renta like mye som den amerikanske sentralbanken Federal Reserve (Fed) i USA. Det tror vi heller ikke at de skal, men akkurat på rentemøtet i dag tror vi ECB trår til med enda en heving på 75 basispunkter.

Les også: Nordea tjener fett på rentehopp

Første heving siden 2011

I juli økte ESB styringsrenten for første gang siden 2011. Den gang sa de at de økte med såpass mye for å bidra til at den skyhøye europeiske prisveksten havnet tilbake til målet på to prosent. Det skulle skje på såkalt mellomlang sikt.

Innskuddsrenten i i ESB har vært negativ siden 2014, altså den renten bankene får på sine innskudd i den europeiske sentralbanken.

ESB skrev da at de var villige til å ta sterkere grep enn det de tidligere har sagt.