*Nettavisen* Økonomi.

Tror norske tallknusere tar feil om aksjemarkedet

Robert Næss i Nordea mener risikoen i det norske aksjemarkedet har økt.

VELG UTLANDET: Investeringsdirektør Robert Næss i Nordea ville heller ha satset aksjepengene i utlandet enn i Norge i år. Foto: Nordea

- Analytikerne har alltid for høye estimater, advarer investeringsdirektør Robert Næss i Nordea.

14.01.20 13:37

MAJORSTUA (Nettavisen Økonomi): Nordea hadde tirsdag invitert til pressetreff om aksjemarkedet i 2020. Temaene var blant annet avkastningen til norske aksjer vs. internasjonale aksjer og om fornybare investeringer er mer lønnsomme enn olje.

Investeringsdirektør Robert Næss i Nordea Investment Management tok for seg avkastningen til de norske aksjene. Oslo Børs har de seneste 50 årene gitt 2,4 prosentpoeng mer i årlig avkastning enn verdensindeksen, henholdsvis 10,7 prosent mot 8,3 prosent.

Men Næss advarte nylig i Nettavisen mot den økte risikoen i aksjemarkedet. Han er fortsatt skeptisk. Næss har summert opp forventningene fra aksjeanalytikerne for hva de børsnoterte selskapene skal levere i 2020. Han kommer frem til en inntjeningsvekst på 35 prosent fra fjoråret.

Les også: Analytikerne tror på mirakler

Svært lite sannsynlig

- Hvor sannsynlig er det?
- Det er veldig lite sannsynlig. Jeg tror det er større sannsynlighet for at Brann vinner serie- og cupgull i år, svarer bergenseren og Brann-patrioten Næss.

Til orientering: Brann har ikke vunnet seriemesterskapet siden 2007, cupgullet siden 2004. Klubben har aldri tatt «the double».

- Hvis vi skal nå de 35 prosentene, skal alle selskapene lykkes. Det er 40 selskaper som betyr noe for Oslo Børs. Sannsynligheten for at alle disse 40 selskapene lykkes, er svært liten, sier Næss.

- Hva sier slike forventninger om hvordan aksjeanalytikerne tenker?
- Det som er typisk for slike estimater, er litt som nyttårsforsetter: Til neste år skal alt gå bra. Det er ikke noen åpenbar feil, men man legger til grunn at alt skal gå bra.

Les også: Dette avgjør aksjeåret 2020

Helbom

Over tid skal inntjeningen være det som driver aksjekursene, men i perioder er det liten sammenheng her, som i 2019. Inntjeningsveksten i fjor var nær null, mens det globale aksjemarkedet steg med nesten 30 prosent.

Forventningene til hva selskapene skulle tjene i 2019, var for ett år siden altfor høye.

- Sånn er finansmarkedene, det skal svinge, fastslår investeringsdirektøren.

- Det er to effekter her. Den ene er at analytikerne alltid har for høye estimater, det skjer hvert år. Den andre effekten er at når selskapene først legger frem tallene, så gjør de det alltid bedre enn forventet, sier Næss.

Dere har glemt...

Det skyldes at i en kort periode snakker analytikerne om selskapene og legger frem estimatene. Da sier ledelsen i selskapene at analytikerne har glemt at det var så mildt eller så kaldt, eller at det og det skjedde.

- To uker kommer selskapene med resultatene, da tar analytikerne opp estimatene igjen. Selv om inntjeningsveksten blir lav i år, kan det fint bli et sterkt aksjemarked. Om jeg hadde kommet tilbake om ti år, ville jeg ha plassert alt i aksjer nå, sier Næss.

- Så småsparerne i aksjemarkedet bør fortsatt ha pengene sine der?
- Ja, for de som har en lang tidshorisont. Det er høyere risiko nå i aksjemarkedet enn vanlig, fordi vi har gått gjennom et godt aksjeår som neppe blir like bra i år. Men alternativene for en småinvestor er å ha pengene i banken og få ingenting.

For høyt

- Tror du internasjonale aksjer i år skal gjøre det bedre enn de norske aksjene?
- Ja, jeg gjør det. Inntjeningsestimatene i Norge skal mer ned, de ligger for høyt.

- Men aksjemarkedet bør på sikt gi en grei avkastning. Et bredt, globalt fond synes jeg er det mest spennende, sier Næss.

Han advarte på pressetreffet mot at aksjeåret 2020 vanskelig kan kopiere 2019. I fjor steg hovedindeksen ved Oslo Børs med pene 16,5 prosent, langt over det man kan vente i årlig avkastning. Så da er det vel grunn til å sprette champagnen, eller...?

Les også: Spår rekyl for våpen, sprit, porno og tobakk

Relativt dårlig

Nei, faktisk var Oslo Børs svak i fjor sammenliknet med en rekke internasjonale børser, mye takket være vår store andel med energiaksjer. De ga «bare» 12 prosent i avkastning i 2019.

- Vi har noen særnorske sektorer på Oslo Børs som er små internasjonalt, men som utgjør hele 40 prosent av vår hjemlige børs, poengterte Næss. Disse sektorene er olje, oljeservice, shipping og sjømat. Helse og teknologi er derimot små sektorer her hjemme, men store på verdensbasis.

- Jeg synes sjømatsektoren er priset litt høyt, den har hatt litt medvind. Det er heller ikke sikkert at oljeservice blir vinneren, og så har vi lite teknologiaksjer og helseaksjer på Oslo Børs, sier Næss.

Oljeservicesektoren har faktisk falt 12 prosent i verdi det seneste tiåret. Sjømatselskapenes andel på Oslo Børs har derimot økt kraftig, mye takket være en kraftig bedring i inntjeningen.

Les også: Sjefstrateg om sesongsvingningene - det er fullstendig sykt

Alternativene er verre

Nordea anbefaler fortsatt at investorene er overvektet i aksjer. Det betyr at de bør ha en større andel av aksjer i porteføljene enn det som er normalt.

Sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets sa på pressetreffet at aksjer etter noen mål er ganske høyt priset.

Men Nordea legger vekt på den alternative avkastningen investorene får i rente- og obligasjonsmarkedet. Den er svært lav, 1-2 prosent for statspapirene. Utbyttet investorene får fra aksjer, den såkalte direkteavkastningen, er fortsatt høyere enn det de oppnår i rentemarkedet.

- De som mottar utbytte, får en langt bedre avkastning enn renter. Aksjemarkedet må ses i forhold til den alternative avkastningen du får i renter. Aksjer er det klart beste alternativet gitt at det ikke blir noe fall i inntjeningen til selskapene. En viktig forutsetning er at økonomiene klarer seg noenlunde bra, sa Bruce på presseseminaret.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag