Gunnar Stavrum

Trump vil ha de rike og høyt utdannede innvandrerne - ikke familiegjenforening

RESSURSSTERKE: USAs president Donald Trump vil endre innvandringslovene, slik at de ressurssterke og høyt utdannede slipper lettere igjennom - på bekostning av familiegjenforening.

RESSURSSTERKE: USAs president Donald Trump vil endre innvandringslovene, slik at de ressurssterke og høyt utdannede slipper lettere igjennom - på bekostning av familiegjenforening. Foto: Brendan Smialowski (AFP)

USAs president Donald Trump ønsker å «sile» innvandrerne slik at det er de ressurssterke med høy utdannelse som kommer inn.

- Vi ønsker å endre sammensetningen på de som kommer igjennom, sier en kilde i Det hvite hus til CNBC.com.

Innvandring kan være en økonomisk byrde, men det kan også være et viktig redskap for å få fart og vekst i økonomien. Et godt eksempel er California, der lavtlønte meksikanske landarbeidere og en miks av høykvalifiserte ingeniører fra hele verden bidrar til hver sin sektor av økonomien.

Nå lanserer USAs president Donald Trump en ny immigrasjonsplan som tar sikte på å finsikte hvem som skal få statsborgerskap. Hvis man lykkes i å hente høykvalifiserte innvandrere er anslagene at det amerikanske nasjonalproduktet vil øke med 0,2 prosent årlig, gi 5.000 milliarder i økte skatter og redusere ytelsene fra velferdsstaten med rundt 800 milliarder kroner.

Hovedvirkemiddelet er å endre systemet slik at man ikke får statsborgerskap basert på om man har familie i USA, men heller på basis av utdannelse, arbeidsevne og muligheter til å skape flere jobber i USA.

Les mer: Trumps nye immigrasjonsplan vektlegger evner og utdannelse over familiebånd

Det interessante med planen er erkjennelsen av at høyt utdannede innvandrere kan være en stor økonomisk ressurs. Både Danmark og Canada har tenkt tilsvarende, og hatt perioder der landene har vært mer opptatt av å hente høykvalifisert arbeidskraft.

De nye tallene fra Statistisk sentralbyrå sier at Norge i fjor hadde en netto innvandring på 18.103 personer.

NETTO INNVANDRING: Det flyttet drøyt 50.000 mennesker hit til landet, mens rundt 30.000 flyttet fra Norge i fjor.

Ser vi på de ti siste årene, har det innvandret rundt 870.000 mennesker til Norge. Og det er tre grupper som utgjør den store massen:

  • Arbeidsinnvandring: 292.000 mennesker
  • Familiegjenforening: 313.000 mennesker
  • Flyktninger: 169.000 mennesker

Tall for 2018 viser at 84 prosent av arbeidsinnvandrerne kommer fra Europa unntatt Tyrkia, mens 63 prosent av familiegjenforeningene kommer fra land utenfor Europa.

ARBEID OG FAMILIE: Den typiske arbeidsinnvandrer kommer fra Europa, mens folk utenfor Europa dominerer familiegjenforeningene. Foto: Statistisk sentralbyrå

SSB har ikke tall på grunn for utvandring, men ser vi bare på tallene tyder de på at mesteparten av utvandringen er til Europa, typisk arbeidsinnvandrere som reiser hjem til land som Polen.

En analyse fra 2017 viser at vi har hatt bølger av arbeidsinnvandring. De to største er gjestearbeiderne fra Pakistan på 70-tallet og arbeidskraft fra nye EU-land etter EU-utvidelsen i 2004. Felles for begge bølgene er at det har vært lavt lønnet og lavt utdannet arbeidskraft.

Dessverre er det mye historisk statistikk som viser skyggesidene: - Historiske erfaringer indikerer en betydelig risiko for at arbeidsinnvandrere får korte yrkeskarrierer i Norge, og tilsvarende lange «trygdekarrierer», ifølge Knut Røed ved Frishsenteret for samfunnsøkonomisk forskning.

Hva er poenget med alt dette?

Norsk debatt om innvandring har ofte dreid seg om hva slags innvandrere vi ikke ønsker oss - og mindre om hvilke innvandrere vi ønsker oss.

Ser vi på norske partiprogrammer, er aktiv rekruttering av ressurssterke arbeidsinnvandrere nokså fraværende. Norske politikere er mest opptatt av hvem vi ikke vil ha og hvem vi aktivt skal hjelpe - og mindre av hva slags arbeidskraft Norge aktivt bør hente.

Temaet har ingen stor plass i Arbeiderpartiets eller Kristelig Folkepartis programmer.

Høyre skriver at «vi er avhengige av arbeidsinnvandring for å sikre økonomisk vekst».

Fremskrittspartiet mener at Norge primært bør «dekke behovet for arbeidskraft innen egen befolkning» og fra EØS-området

Venstre har en mer aktiv politikk, og sier at «arbeidsinnvandrere tilfører samfunnet viktig kompetanse og bidrar til å dekke mangel på arbeidskraft i flere sektorer». Partiet nevner spesielt utenlandske studenter som har fått utdannelse her i landet.

SV er opptatt av at arbeidsinnvandring kan føre til sosial dumping og at vi ikke tapper andre land for viktige ressurser.

Rødt ønsker alle som vil jobbe i Norge velkommen, men det må skje med norske lønns- og arbeidsforhold.

Også Senterpartiet ser utfordringer ved høy arbeidsinnvandring og skriver i sitt program at det kan «bli aktuelt å gjeninnføre nasjonale reguleringer av arbeidsinnvandringen ifra EØS-området utenom Norden».

De Grønne er positive, og «ønsker å legge til rette for arbeidsinnvandring også fra land utenfor EØS-området, med utgangspunkt i norske bedrifters behov for kompetanse og arbeidskraft. Det krever et enkelt og forutsigbart regelverk både for bedrifter og arbeidstakere, og redusert saksbehandlingstid».

En fersk analyse fra ansatte i Norges Bank ser på den vestlige arbeidsinnvandringen. Deres konklusjon er at økt arbeidsinnvandring gir flere jobber til alle, og at det ikke betyr noe fra eller til for offentlige finanser eller boligpriser (fordi mange arbeidsinnvandrere jobber med boligbygging).

Hadde de kun sett på høyt utdannede innvandrere, ville man temmelig sikkert kommet til samme konklusjon som USAs president Donald Trump.

PS! Hva mener du? Er du enig med USAs president som vil bort fra familiegjenforening og heller ha innvandrere som er ressurssterke og høyt utdannet, eller er det for kynisk? Skriv et leserinnlegg!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.