I dag finnes det omtrent 360.000 nordmenn som mottar uføretrygd på grunn av varig sykdom eller skade. Målet med uføretrygd er at disse skal sikres en inntekt selv om de ikke kan jobbe like mye som før eller jobbe i det hele tatt.

I dag jobber én av fire uføre, mens resten står utenfor arbeidslivet. De som jobber kan tjene drøye 42.000 kroner (0,4 G) før uføretrygden de mottar fra staten blir avkortet - et fribeløp for å kunne påta seg små verv og deltidsjobb.

– Fribeløpet er positivt for meg som er uføretrygdet fordi det indirekte er en motivasjonsfaktor til å holde hodet i vigør selv om kroppen ikke fungerer. Jeg har ikke arbeidsevne igjen, men har noen gode dager. De bruker jeg til å skrive og engasjere meg politisk, sier Else Birgitte Seker (49).

Hun sitter som vara i kommunestyret i Verdal for Rødt og som meddommer i tingretten. Engasjementene er små, og hun er ikke i nærheten av å tjene 42.000 kroner årlig. Men arbeidet og lønnen utgjør en stor forskjell for henne. Selvfølelsen og egenverdet blir styrket når hun får jobbet, forteller Seker.

Les også: Danmarks statsminister: Folk må «opp om morgenen» for å få utbetalt stønad

Vil fjerne fribeløpet

I statsbudsjettet som Solberg-regjeringen leverte før de ble avløst av Støre-regjeringen for tre uker siden, står det noen setninger som fikk mange uføretrygdede til å reagere:

Fra 1. januar 2022 foreslår Solberg-regjeringen å kutte fribeløpet til uføretrygdede til fordel for «halvert reduksjon opptil 1,2 G». I praksis betyr det at uføretrygdede ikke lenger kan tjene penger uten av uføretrygden blir redusert.

Forslaget vil redusere statens utgifter til uføretrygd og uførepensjon med 254 millioner kroner, ifølge forslaget.

Forslaget vekket harme blant uføretrygdede i Facebook-gruppene Uføreopprøret og AAP-aksjonen, og mange krevde at den nye regjeringen reverserte Solberg-regjeringens forslag:

Elisabeth Thoresen, leder for AAP-aksjonen skriver blant annet at hun tror terskelen for å jobbe blir høyere blant uføre som følge av endringen:

Else Birgitte Seker er klar på at hun ikke ønsker endringen velkommen, og håper at den nye regjeringen reverserer forslaget fra Solberg-regjeringen.

– Hvis det blir slik at fribeløpet fjernes og at trygden blir avkortet for hver krone vi tjener, vil jeg måtte revurdere om jeg kan være folkevalgt og meddommer videre, sier hun.

Hvorvidt den nye regjeringen vil endre forslaget fra Solberg-regjeringen er uvisst. I en e-post til Nettavisen skriver Arbeiderpartiets kommunikasjonssjef Jarle Roheim Håkonsen følgende:

– Arbeiderpartiet mener det bør legges bedre til rette for at uføre kan kombinere ytelsen med arbeid, men har foreløpig ikke tatt stilling til forslaget fra den forrige regjeringen.

Les mer: 1 av 3 unge vil vrake arbeidsgivere som ikke er grønne

– Fjerner terskelen

I forslaget står det at fribeløpet erstattes med halvert avkortning opp til 127.000 kroner (1,2 G). Bakgrunnen for Solberg-regjeringens forslag var en anbefaling fra Sysselsettingsutvalget som konkluderte med at dagens fribeløp ikke fungerte optimalt av to grunner:

– Det ene er at mange uføre slutter å jobbe når de har tjent 42.000 kroner og at fribeløpet fungerer som en terskel som gjør at det blir mindre lønnsomt å jobbe mer. Det andre er at det kun er uføre som kan sannsynliggjøre at de vil tjene mer enn 42.000 kroner som har krav på hjelpemidler, sier Henrik Asheim, parlamentarisk nestleder av Høyres stortingsgruppe.

Et typisk hjelpemiddel kan være transport til jobb og tilrettelegging på arbeidsplassen. Med hjelpemidler fra første krone kan flere kombinere uføretrygd med jobb, jobbe mer og lette overgangen til arbeidslivet, håper Asheim.

– Forstår du at uføretrygdede som Else Birgitte Seker, som tjener langt under 42.000 kroner årlig, er skeptisk til et slikt forslag?

– Jeg forstår at dem som tjener en god del mindre enn 42.000 årlig vil beholde fribeløpet. Samtidig vil det alltid lønne seg mer å jobbe enn å ikke jobbe. Og det vil lønne seg enda mer for dem ønsker å tjene mer enn 42.000 kroner i året, sier Asheim.

Les mer: Eks-byråden får støtte fra uventet hold: - Vanligvis ikke min oppgave å forsvare henne

Krever handling fra den nye regjeringen

Mandag skal den nye regjeringen legge frem sine forslag til endringer i neste års statsbudsjett. Rødt-politiker Mímir Kristjánsson, som har fått plass i Stortingets arbeids- og sosialkomité sammen med Høyre-politiker Asheim, har en klar beskjed om fribeløpet:

– Det Høyre-regjeringen har gjort har gjort her er hårreisende og smålig, og det er et minstekrav til Ap og Sp at de fjerner dette kuttet. Egentlig burde fribeløpet i uføretrygden økes, ikke senkes, sier Kristjánsson.

Han mener mange uføretrygdede vil vegre seg for å jobbe dersom fribeløpet forsvinner, og at grepet fra Solberg-regjeringen er det motsatte av å stimulere folk til å arbeide. Kristjánsson mener Rødt-politiker Else Birgitte Seker er et godt eksempel på at endringen vil påvirke uføre i jobb negativt.

– Innstrammingen skyver trygda mennesker enda lenger ut av samfunnet. Nå blir det slutt på at uføre kan ha folkevalgte verv uten å tape trygd allerede fra første krone. Hvorfor skal en høytlønnet advokat som jobber fulltid få beholde godtgjørelsen fra kommunestyrer og bydelsutvalg, mens trygda folk må dele pengene med NAV, spør Kristjánsson og fortsetter:

– Resultatet blir at det blir enda verre for uføre å delta på mange arenaer, og dette er en gruppe som deltar altfor lite fra før.

Høyre-politiker Asheim mener statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) gjør en tabbe ved å endre forslaget fra Solberg-regjeringen.

– Dersom dagens regjering reverserer dette forslaget, vil dagens problemer fortsette - nemlig at færre har incentiv til å jobbe mer. I tillegg får ingen hjelpemidler hvis de ikke ser for seg å tjene mer enn dagens fribeløp. I sum vil terskelen for å jobbe som uføretrygdet være høyere, sier Asheim.

Les mer: Arbeidsledigheten i Norge faller for sjuende måned på rad