*Nettavisen* Økonomi.

Tvangsgift med Røkke

Foto: Åserud, Lise (SCANPIX)

Sylvia Brustad er i et tvangsekteskap med Kjell Inge Røkke. Ingen er lykkelige. Skilsmisse er eneste alternativ.

24.04.09 09:29

Med hjelp fra advokatfirmaet Selmer, men uten noen finansielle rådgivere, satset daværende næringsminister Dag Terje Andersen 4,8 milliarder kroner på et partnerskap med Kjell Inge Røkke.

I praksis er det et tvangsekteskap som skal vare i ti år - og i denne perioden bestemmer Røkke alt.

Det er Sylvia Brustads reelle problem - ikke om staten skal få noen titalls millioner kroner i avslag på de famøse Aker-salgene.

Dagens situasjon er utålelig, ikke minst for de 12.000 norske ansatte i Aker Solutions. Deres hovedaksjonær - Aker Holding - er lammet. Partnerne skjeller hverandre ut offentlig og bekylder hverandre for løgn. Uansett hvem man tror på, er det umulig å leve med. Begge parter har ansvar for å rydde opp hvis de føler ansvar for arbeidsplassene.

Den dårligste ikke-løsningen er den mange tror på, nemlig et prisavslag og en generalforsamling som strør sand på vedtaket.

Voldgift kan redde statens ansikt til godt over valget, men fortsatt ville det pågått en stille juridisk borgerkrig i Aker Holding.

Den eneste varige løsningen er at tvangsekteskapet opphører, og at partene blir reelle partnere - med direkte eierskap til Aker Solutions. En slik løsning krever ikke mer enn vilje mellom partene. Kjell Inge Røkkes pressekonferanse viser at industrilederen er lei av sameierskapet med staten. Han kalte det som nå var igjen for «vrakgods» og han gjentok flere ganger at saken vil få konsekvenser.

Hvis man leser igjennom aksjonæravtalen, vedtektene for Aker Holding og Stortingsmeldingen om statens eierskap i Aker Holding så er det komplett umulig å finne juridiske spor av det Dag Terje Andersen oppfatter som en statlig negativ kontroll over Aker Solutions.

Hovedavtalen er at staten legger inn sine 4,8 milliarder kroner og gir nøkkelen til Kjell Inge Røkke.

Svenske Wallenberg, som har vært ute en vinternatt før, har sikret seg mange nødutganger og i dag er det de som kan velte et milliardtap tilbake til Aker.

Staten har ingen nødutgang. Avtalene har få spor av at næringsmininister skal ha særlig mye å si.

Tvert imot heter det i stortingsmeldingen at «Statens interesse i Aker Kværner ASA (nå omdøpt til Aker Solutions, red.anm.) vil være indirekte gjennom eierskapet i Aker Holding AS hvor staten er i minoritet. Staten vil ikke påvirke den daglige drift i Aker Kværner ASA.»

I praksis betyr det også at tvangsekteskapet ikke er over før Kjell Inge Røkke har fått nok.

Men er virkelig en industrieier mektigere enn statsminister Jens Stoltenberg? Neppe, men det krever at staten bruker politiske og økonomiske muskler. Staten er indirekte en av Aker Solutions største kunder og legger også rammer som påvirker selskapets muligheter.

I tillegg vinnes de fleste aksjonærkonflikter av den som har mest penger. Og der er foreløpig Jens Stoltenberg i en annen liga en milliardæren fra Molde. Det er eksempelvis intet til hinder for at staten kjøper seg opp i Aker Solutions og innkaller til generalforsamling når den måtte ønske.

Statens beste kort er vetoretten i Aker Holding mot alt som krever vedtektsendringer i Aker Solutions. Hvis ikke staten, Røkke og Wallenberg er enige, vil Aker Holdings 40 % ligge død - og alle avgjørelser må taes av de 60 prosent andre eierne. Men herfra er det foreløpig veldig stille. Problemet er at de stort sett hverken liker storaksjonærer som selger til seg selv eller passivt statlig eierskap.

Slik sett er tvangsekteskapet en ulykke for både ansatte og eierne.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag