Vi har i månedsvis hørt om lav vannstand i norske kraftmagasiner, og da spesielt på sørvest-landet. Dette betyr at det er mindre «strøm på batteriene» til vinteren.
Men lite vann i magasinene har en dobbelt uheldig effekt: Lav magasinfylling gjør i seg selv at kraftprodusentene får igjen mindre strøm når de slipper vannet ut gjennom turbinene.
Ifølge aktører i bransjen ønsker man optimalt alltid at magasinene skal være så fulle at de akkurat ikke renner over for å hente ut mest mulig verdi av vannet.
Dette er ikke umiddelbart intuitivt, men for dem som jobber med vannkraft er dette den største selvfølgen i verden.
Tenk på et badekar
Se for deg at du skal tømme et stappfullt badekar, badestamp eller lignende: I det øyeblikket du trekker ut proppen strømmer det vann ut med høyt trykk, og mengden vann faller raskt.
Men jo mindre vann det er igjen i badekaret, jo saktere renner det ut.
Årsaken er veldig enkel: Det er mindre vekt fra vannet over sluket i badekaret som presser vannet ut.
Lav vannstand gir mindre strøm
Det samme prinsippet gjelder for vannkraftverk: Vannet skal treffe en turbin med så mye energi som overhode mulig, for å kunne hente ut mest mulig effekt. Jo lenger fall vannet har, og jo høyere trykk, jo mer energi.
Det som skjer når det er mindre vann i kraftmagasinene, er at det en kaller «vannsøylen» - avstanden fra toppen av vannmagasinet og ned til generatorene - reduseres.
Dette får en dobbel effekt:
- Det produseres mindre strøm med like mye vann som slippes gjennom
- Kraftverkenes evne til å levere svært høy effekt reduseres
Nettopp effekttoppene er noe som bekymrer myndighetene. Det er gjerne mangel på effekt i korte perioder som skaper de aller største ekstremprisene på strøm i enkelttimer.
Taper enorme mengder strøm
Stortingsrepresentant Marius Arion Nilsen (FrP) har derfor stilt et skriftlig spørsmål til olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) følgende:
- Hvor mye energi tapes når vannkraften produseres med lav magasinfyllingsgrad som nå?
I sitt svar forteller Aasland at dette er en relevant problemstilling for i overkant av 200 kraftverk i hele Norge, som totalt har en årsproduksjon på 89 TWh. I overkant av en tredel befinner seg i Sørvest-Norge (NO2), der situasjonen for tiden er verst.
Ifølge NVE er det nå 29,1 prosentpoeng mindre vann i NO2 enn vanlig.
- Ved 15 prosentpoeng lavere fyllingsgrad enn normalt er tapt energi beregnet til å være om lag 0,7 TWh, og om lag 1,1 TWh tapt energi ved 30 prosentpoeng lavere fylling enn normalt, skriver Aasland.
På samme måte gir mer vann i magasinene enn normalen, tilsvarende økt energimengde:
- Ved 15 prosentpoeng høyere fyllingsgrad enn normalt er ekstra energi beregnet til om lag 0,7 TWh, og om lag 1,2 TWh ved 30 prosentpoeng høyere fylling enn normalt.
1,1 TWh tilsvarer omtrent forbruket til 70.000 husstander. I tillegg kommer effekten fra andre deler av landet.
- Som om 700.000 husstander skulle spare 10 prosent strøm
Tallene får spørsmålsstiller Marius Arion Nilsen til å reagere.
- Det at vannfyllingsgraden nå er så lav er ikke bare en fare for forsyningssikkerheten vår, men det fører også til at vi produserer kraften mindre effektivt. Vi taper på Sørlandet (NO2) nå like mye kraft som 70.000 husstander bruker årlig. Det er enorme mengder.
- Dette er bare enda et argument for å regulere og begrense krafteksporten slik at vi kan øke forsyningssikkerheten, normalisere prisene, og ikke minst utnytte vannet mer effektivt! sier en engasjert stortingsrepresentant til Nettavisen.
Han viser til at dette tilsvarer omtrent det samme som om 700.000 husstander skulle kutte strømforbruket sitt med 10 prosent.
- Man snakker om ENØK-tiltak som en av løsningene på krisen vi er i nå, men så gjør man ikke det mest effektive tiltaket av de alle, nemlig å begrense eksporten og øke til normal fyllingsgrad. Du må gjennomføre enorme mengder ENØK-tiltak for å få samme effekt som normal fyllingsnivå gir, sier han.
- Hvis ikke regjeringen enda har turt å ta praten med England og Tyskland om å reforhandle utvekslingsavtalene, for det er jo det kablene skal være, ikke ren eksport, så har de her et argument som de kan benytte for alt det er verd. Først må de bare manne seg opp til å fortelle disse to landene at norske strømkunder ikke skal være de som tar regningen for feilslått energi- og klimapolitikk i både EU og England.
Statkraft tok feil av vinteren
Nettavisen har spurt Statkraft om hvilke tanker de gjør seg om at de nå får mindre effekt ut av vannet fordi vannstanden er betydelig lavere enn normalt.
- Statkraft vurderer fortløpende hvor mye vi ønsker å produsere versus hvor mye vann vi ønsker å lagre til framtidig produksjon. Dette er basert på analyser fra tunge beregningsmodeller, der energi basert på fallhøyde er en del av ligningen. I denne perioden mente vi det var riktig utnyttelse av ressursene å produsere mye for å møte etterspørselen, sier Arild Tanem, direktør for kraftdisponering i Statkraft.
De vedgår at de ikke tok høyde for det som har skjedd det siste halve året:
- At det skulle bli en fullskala krig i Ukraina var ikke en del av risikobildet vi så høsten 2021. På dette tidspunktet trodde markedet at uroen i gassmarkedet var knyttet til et geopolitisk spill rundt den nye gassrørledningen Northstream 2, sier han.
Denne gassrørledningen skulle skape en dobling av kapasiteten mellom Tyskland og Russland, og var planlagt åpnet i fjor. Den er ferdig bygget, men har aldri fått tillatelse til å starte opp. Tyskland la arbeidet på is som mottiltak da Russland invaderte Ukraina.