I rapporten «Energy Transition Norway» ser konsulentselskapet DNV på oppdrag fra Norsk Industri inn i krystallkulen og beskriver hvordan Norges energifremtid mest sannsynlig vil se ut.
Hvordan skal vi klare å kutte utslipp samtidig som vi blir flere mennesker som bor i flere hus og som tar del i en økonomi som vil kreve mer og mer energi?
Energieffektivisering er et tiltak som får lite spalteplass og oppmerksomhet i den offentlige samtalen, men som vil spille en nøkkelrolle fremover, ifølge DNV-rapporten.
Å bruke mindre energi i fremtiden på tingene vi bruker energi til i dag, vil kunne hjelpe oss til å bruke omtrent like mye energi i 2050 som i dag innen transport, bygg og industri.
Hovedfunn i rapporten
- Norge vil trolig ikke nå klimamålene for 2030. Norge vil klare å kutte 24 prosent av utslippene sammenliknet med 1990 - ikke 55 prosent.
- Norge må øke kraftproduksjonen raskt for å klare å møte en høyere etterspørsel etter strøm i fremtiden.
- Olje- og gasseksporten vil falle betydelig - og Norges eksportinntekter vil reduseres med 63 prosent i 2050, eller 210 milliarder kroner årlig.
- Norge kan klare å nå utslippsmålene med store investeringer i forskning, teknologiutvikling og prosjekter. Men tiltakene vil innebære endringer som vil være upopulære eller som kun kan gjennomføres via stemmeseddelen.
Ut mot politikerne: – En farse
«Det bør være øverst på prioriteringslisten når myndighetene og selskapene vurderer ulike måter å kutte utslipp på», skriver DNV om energieffektivisering.
Guro Hauge, som er fagansvarlig for bygg og materialer i Miljøstiftelsen Zero, mener energieffektivisering er undervurdert og milevis unna en topplassering på politikernes prioriteringsliste.
– Ja, vi vil måtte bygge ut mye ny fornybar energi for å nå klimamålene, men en viktig del av ligningen er at vi må frigjøre terrawattimer brukt i bygningsmassen for å kutte utslipp, sier Hauge.
En rapport fra LO og NHO fra i sommer viste at vi vil trenge 40 til 50 TWh ny fornybar kraft frem mot 2030 for å nå klimamålene. Samtidig viser NVEs beregninger at vi kun ligger an til å bygge ut 8 til 10 TWh ny fornybar kraft.
Zeros Hauge mener det er et paradoks at det ikke finnes pisk eller gulrot fra myndighetenes side til å gjøre flere bygg mer miljøvennlige. Enova gir ikke lenger tilskudd for å hjelpe eksisterende næringsbygg til dette, og tilbudet til boligeiere har ikke fungert godt nok, mener hun.
For fem år siden vedtok Stortinget at regjeringen skulle legge frem en plan for hvordan vi kunne spare 10 TWh fra eksisterende bygninger i Norge innen 2030.
– Oppfølgingen av dette har vært en farse. På fem år har ikke regjeringen engang klart å lage en plan for hvordan de skal nå dette målet. Mens det de har gjort har vært å kutte det viktigste virkemiddelet til nå, som har vært støtte til energieffektivisering i næringsbygg, sier Hauge.
10 TWh-målet i det blå
- I 2016 ba Stortinget regjeringen om å legge frem en plan for hvordan målet om 10 TWh energisparing i bygg innen 2030 kunne nås.
- I Prop. 1S (2017-2018) skriver Olje- og energidepartementet blant annet at riving av gamle bygg ville være det største bidraget for å nå målet. Dette uten å ta hensyn til ny energibruk på 11 TWh fra nybygg og befolkningsvekst frem mot 2030.
- I 2017 var flere av energi- og miljøkomiteens medlemmer uenig i at regjeringen hadde fulgt opp vedtaket i Stortinget.
- I 2020 ble regjeringen bedt om å komme opp med en ny plan. Olje- og energidepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har bedt NVE og Direktoratet for byggkvalitet om å lage en plan for å nå målet, men den er ennå ikke klar.
– En fin gulrot
Hauge viser til flere måter å få fortgang i energieffektiviseringen på. Zero har foreslått at alle næringsbygg uten en tydelig plan for energidrift må ha en jevnlig energirevisjon som kan følge opp energibruken i bygg som bruker mye energi eller som får dårlig energikarakter.
– Vi mener også at det offentlige kun skal leie bygg med energikarakter A. Det kommer til å heve standarden generelt, ettersom mange nok vil investere i å kunne leie ut til offentlige kunder, sier Hauge.
I likhet med hva DNV-rapporten, sier Hauge at vi kan kutte store utslipp med etterisolering, varmepumper og bedre vinduer.
– Det er en måte for vanlige folk å få bedre komfort hjemme og lavere strømregning. Energisparing er en fin gulrot for folk i det som kommer til å bli en heftig klimaomstilling de neste årene, sier Hauge.
Les mer: Aker Clean Hydrogen-sjefen med oppsiktsvekkende melding om prisen på hydrogen