Gå til sidens hovedinnhold

Ukjent strømeffekt: Dyr strøm gir dobbel smell for lommeboka

Strømkundene rammes nå fra alle kanter.

Strømprisene er sendt til himmels de siste månedene, og det er svært sannsynlig at prisene vil holde seg høye gjennom hele vinteren.

Blant annet skal Norge i løpet av kort tid kobles tettere på Storbritannia, der de tidvis den siste tiden har hatt skrekkslagne høye strømpriser opp mot 18 kroner per kWh - før avgifter.

Prisen økte 18.000 prosent, så forsvant strømmen. Kan det skje i Norge?

Strømregningen er delt i tre

En mager trøst i perioder med høye strømpriser er at strømregningen egentlig består av tre separate ting:

  • Selve strømprisen - inkludert «elsertifikater». Det er disse prisene som har økt kraftig.
  • Avgifter - elavgift og merverdiavgift/moms. (Elavgiften utgjør alene 20,86 øre/kWh ink mva)
  • Nettleie - frakt av strømmen frem til huset ditt

Og selv om momsen øker når strømprisen går opp, er både elavgiften og nettleien fast. Det betyr at selv om strømprisen dobler seg, så dobler ikke regningen du skal betale seg.

Øker nettleien på grunn av høy strømpris

Derfor kom det som en stor overraskelse på enkelte kunder at nettselskapet Norgesnett, som drifter strømnettet ut til nesten 100.000 husstander sør for Oslo, nylig sendte ut en melding til sine kunder:

De høye strømprisene i år har medført økte kostnader for nettselskapene. Med bakgrunn i dette må vi øke nettleien noe fra og med 1. oktober 2021.

Norgesnett

Endret nettleie er ikke noe uvanlig fenomen, men begrunnelsen fikk flere til å reagere:

- Nettselskapet skal vel transportere strømmen frem til abonnenten uavhengig av hvilken pris kraftleverandøren tar. Hvor mye strømprisen har økt burde således ikke være et kriterium for å øke nettleien, skriver en irritert leser til Nettavisen.

Nettselskapene er monopolbedrifter som er streng regulert av NVEs reguleringsmyndighet (RME). NVE bestemmer hvor høye inntekter hvert selskap får lov til å ha basert på kostnader. Tjener selskapene mer enn det som er bestemt (merinntekt), må de sette ned prisene - mens de får lov til å øke prisene hvis de tjener mindre (mindreinntekt).

Skepsisen fra kundene er delvis basert på at selskapet i desember 2019 ble historiske da NVE for første gang vedtok et forbud mot at Norgesnett kunne øke sine priser, etter at Norgesnett over flere år hadde tatt seg for godt betalt. Dette måtte de tilbakebetale kundene gjennom lavere priser.

Er det dyrere å frakte dyr strøm?

Det store spørsmålet er om høye strømpriser er et argument for høyere nettleie.

I utgangspunktet skal ikke prisen på en vare påvirke transportkostnadene, og det betyr ingenting for strømnettet om strømmen har en høy eller lav pris. Det kreves verken mer vedlikehold eller økte investeringer om strømmen koster 1 eller 50 kroner per kWh.

Likevel er det slik at økte strømpriser fører til at kostnadene til nettselskapene går opp. Årsaken er en lite kjent effekt: Nettselskapene mister svært mye av strømmen transporterer. Alt det de mister må de betale markedspris for.

Norske nettselskaper mistet rundt 7 TWh i strømnettet i 2019. Det er mer enn all vindkraftproduksjon i Norge det samme året.

- Som en del av nettdriften har nettselskapene kostnader til overføringstap i nettet (nettap). På grunn av motstand i strømledningene vil noe strøm gå tapt i form av varme mellom der strømmen blir produsert og der kunden forbruker den. Nettselskapene må betale for den strømmen som går tapt. Det betyr at nettselskapenes utgifter til nettap vil variere med bla strømprisen, forteller daglig leder Mona Askmann i Norgesnett til Nettavisen.

- Tapet i det norske strømnettet utgjør opp mot 10 prosent. Norgesnett har så langt i år hatt et nettap på 4,8 prosent. Men Norgesnett har også utgifter til overføring av strøm til våre konsesjonsområdet, i dette nettet (regionalnett og sentralnettet) er det selvfølgelig også tap. En utgift kundene igjen må betale, forteller hun.

NVE: Ikke unaturlig å øke nettleien

NVE forteller også til Nettavisen at sammenhengen mellom strømpris og nettleie er ganske klar:

- Når kraftprisen går opp, så går kostnadene til alle nettselskaper opp. Dette skyldes at prisen de må betale for å kjøpe kraft til å dekke overføringstapet i kraftlinjene øker, og at disse kostnadene inngår i beregningsgrunnlaget for nettleien. Det gjør også nettapet på den norske delen av overføringsforbindelsene til utlandet. Når kraftprisen øker betydelig vil det ikke være unaturlig at noen nettselskaper velger å øke nettleien for å unngå mindreinntekt, skriver NVE i en e-post til Nettavisen.

NVE vil ikke kommentere Norgesnetts prisendringer spesifikt, fordi selskapets prisendringer allerede undersøkes i kjølvannet av vedtaket i 2019:

- De har i ettertid satt ned nettleien flere ganger, men også økt den ved noen anledninger. Vi undersøker for tiden om økningene de har hatt i nettleie er i strid med vårt vedtak, skriver NVE i en e-post.

Gigantisk nettleiepriskutt i 2020

Strømprisens effekt på nettleien går forøvrig ikke bare én vei: I fjor førte lave strømpriser til at NVE reduserte inntektene til norske nettselskaper med 2,9 milliarder kroner, noe som igjen betydde lavere nettleie for kundene.

Norges største nettselskap Elvia - tidligere Hafslund og Eidsiva - opplyser til Nettavisen at de ikke har planer om å justere nettleien basert på høye strømpriser. De bekrefter at de også får høyere kostnader, men at de ser på utviklingen over tid.

- Det er rett som Elvia sier at nettselskapene skal få dekket sine utgifter over tid. Det er ikke lett å estimere nettleien slik at den treffer akkurat det nivået som myndighetene ved RME tillater nettselskapene å kreve inn, kalt tillatt inntekt. Får vi inn for mye inntekt opparbeides en merinntekt og får vi inn for lite får vi en mindreinntekt. I fjor var strømprisene rekordlave, og gav nettselskapene tilsvarende lavere utgifter til nettap. På grunn av lavere utgifter satte Norgesnett ned nettleia, sier hun.