2021 kan bli året der selvkjørende kjøretøyer for alvor inntar markedet, og Norge ligger langt fremme i testfasen. Det er Tesla som inntil videre er i førersetet.

Elbilgiganten slapp i høst en beta-utgave av sin såkalte «Full self driving»-funksjon (FSD - se lenger ned) til et utvalg med amerikanske Tesla-eiere.

Men de selvkjørende bilene er langt fra risikofrie. Nettavisen skrev i juni i fjor om en alvorlig ulykke på øya Taiwan. Her lå en liten lastebil veltet, og blokkerte to av kjørefeltene.

Les også: Rapport: Selvkjørende busser kan føre til at «veinettet bryter sammen»

Hverken bilen eller den 53 år gamle sjåføren skal ha oppfattet lastebilen før det var for sent. Ifølge taiwanske medier skal bilen, en Tesla Model 3, ha kjørt på autopilot i rundt 110 km/t før den braste inn i lastebilen.

Selvkjørende Teslaer har derfor ført til enkelte bisarre og dramatiske hendelser. Nettavisen omtalte i september om en sovende Tesla-sjåfør i 150 kilometer i timen.

Også i Norge er det flere eksempler på ulykker med Tesla på autopilot, blant annet en ulykke i november i fjor, som vist på bildet øverst i saken.

Den gang gikk det bra, men i en annen ulykke i mai 2020, også på E18, ble en trailersjåfør meid ned av en Tesla med autostyringen på. Tesla-sjåføren er tiltalt for uaktsomt drap, ettersom han ikke skal ha vært tilstrekkelig aktsom da han skulle passere en trailer som delvis sto ute i veibanen.

Les også: Førersetet har vært løst i to år. Nå tør ikke Svein Halvard å bruke Teslaen lenger

Traff politibil

Som følge av de mange ulykkene, bestemte en tysk domstol at Tesla ikke lenger får lov å si at bilene er selvkjørende eller at de kommer med «autopilot».

Nettstdet Bil24.no skrev da at Tesla i flere år har fått kritikk for å bruke ordet «Autopilot», fordi mange bilister knytter dette begrepet til at bilene er fullstendig selvkjørende.

Alle nye Teslaer i dag er i stand til å gi Autopilot-funksjoner. Det vil si at de har evnen til å kjøre helt på egen hånd i fremtiden gjennom software-oppdateringer som forbedrer funksjonaliteten over tid.

- Biler på norske veier er ikke helt selvkjørende, men de har såkalte avanserte førerstøttesystemer (Advanced Driver-Assistance Systems) som skal gjøre det enklere for føreren, påpeker skadeforebygger Therese Nielsen i Fremtind, forsikringsselskapet til SpareBank 1 og DNB, til Nettavisen.

Nielsen forklarer at problemet er at teknologien vi har i dag, ikke er moden nok til at bilene kan kjøre helt selv.

Les også: Førersetet har vært løst i to år. Nå tør ikke Svein Halvard å bruke Teslaen lenger

- Ikke stol blindt på systemene

Ulykker hvor sjåføren har brukt autopilot, gjør at vi får en helt ny fare i trafikken.

- Teknologien kan gjøre oss så trygge at vi blir sløve når vi kjører, eller at vi begynner å fikle med andre ting, for eksempel med mobilen eller de store skjermene som vi ser i nye biler, sier hun.

Nielsen påpeker viktigheten av å holde øynene på veien og omgivelsene, følge fartsgrensene og la mobilen ligge når du kjører.

- Bilens bevegelser og adferd er kun ditt ansvar som sjåfør, sier hun.

Hun tror imidlertid teknologi, som for eksempel autopilot, på sikt kan bidra til økt trafikksikkerhet.

- Støttesystemer og sikkerhetsteknologi virker helt klart, men dagens teknologi er ment som hjelp og støtte, understreker hun.

- Ikke stol blindt på eller la deg bli passiv av alle funksjonene i bilen - som for eksempel autopilot og ryggekamera, sier hun.

Det samme gjelder ved bruk av cruise control, som i dag finnes i mange biler. Det gjør for eksempel at du ikke trenger å holde inn gassen selv under hele kjøreturen.

- Problemet med at biler blir stadig mer automatisert, er at unge i dag blir mindre trent i å håndtere situasjoner om teknologien svikter på en kjøretur, sier Nielsen bekymret.

Utfordringer

Direktør for mobilitetstjenester i Ruter, Endre Angelvik, sier at det er klare utfordringer med selvkjørende fartøy på veien.

- Dette er et sammensatt bilde, men det er helt klart tekniske utfordringer. De som har kommet lengst i verden med dette er Googles selskap Waymo, som allerede har en flåte en selvkjørende fartøyer i Phoenix i Arizona.

- Waymo tilbyr kjøring i bymiljø i opptil 50 kilometer uten sikkerhetssjåfør om bord. Chrysler har bestilt 60.000 av disse kjøretøyene, Jaguar 20.000, svarer Angelvik.

I dag går det ifølge Angelvik 12 meter autonome busser i Kina og i Amsterdam, mens Volvo har et par busser i Singapore til utprøving. For Oslo-regionen er de langsiktige ambisjonene store.

- Målet er at regionen blir et så bra sted å være, at Google og Apple har lyst til å legge sitt neste kontoret hit.

Ruter og mobilitetselskapet Holo samarbeider om å prøve ut selvkjørende kjøretøy fra Toyota som del av kollektivtilbudet i Oslo-regionen. Pilotprosjektet har så langt omfattet autonome minibusser i Oslo sentrum og ut til Malmøya.

Nå nærmer prosjektet seg tredje fase, hvor et nytt selvkjørende reisetilbud skal lanseres i Ski over nyttår.

- Dette er kjempemorsomt. Så langt har vi fraktet ca. 30.000 passasjerer i selvkjørende kjøretøyer, og det er allerede kjørt 33.000 kilometer. Vi har hatt noen mindre uhell, som riper i lakken og skraper.

Les også: Ekstremt kaos i Oslo-gate: Her gir bussjåføren opp

Ingen personskader

- Men det har ikke vært noen personskader, ingen påkjørsler med store skader. Og i alle tilfellene jeg er kjent med er det ikke teknologien som har sviktet. Uhellene har skyldtes manuelle operasjoner med stillestående kjøretøy og andre utålmodige trafikanter, forteller Angelvik.

I hvert av disse kjøretøyene er det en ansvarlig person som har fått definert en rolle, i tillegg er det en ansvarlig person for operasjonen som helhet. Angelvik sier det mest interessante med selvkjørende kjøretøy er å erstatte privatbilismen.

- Simuleringene våre viser at mellom 20.000 og 30.000 selvkjørende kjøretøy kan erstatte all privatbilismen i Oslo-regionen, det vil si 670.000 kjøretøyer, sier Ruter-direktøren.

Med en vesentlig mindre bilpark, blir behovet for antallet parkeringsplasser redusert, som også skal gi gevinster i form av et bedre bymiljø. Norge ligger foreløpig noe etter internasjonalt.

– Simuleringer viser at vi kan fjerne over 90 prosent av dagens kjøretøypark i Oslo og Akershus og redusere antall kjørte kilometer med 30 prosent på veiene, sier Angelvik til Nettavisen.

Ekstra avansert

Tesla Autopilot inneholder en rekke avanserte systemer som hjelper bilføreren, blant annet at bilen ligger midt kjørefeltet, hastighetskontroll som tar hensyn til trafikken, selvparkering, automatisk bytte av kjørefelt, og evnen til å lose bilen ut fra en garasje eller parkeringsplass.

Tesla-sjef Elon Musk uttalte i høst at han er «ekstremt sikker» på at den nye teknologien er klar for å rulles ut til bilførerne neste år. Norge og Canada blir blant de første landene som får testet ut den nye teknologien så snart den første testfasen er over.

Musk trodde i august at i hvert fall noe av lovgivningen ville gi tomlene opp for de selvkjørende bilene, og at alle nye biler i 2030 vil kunne kjøre av seg selv.

Nytt lovverk

Regulatorisk er det imidlertid åpenbare utfordringer, fordi mesteparten av lovverket i veitrafikkloven er bygget rundt sjåføren. Angelvik mener likevel Norge har et godt handlingsrom, som gir oss et stort rom til å være med på å drive teknologien fremover.

Les også: Evaluering: Trafikkfarlige situasjoner rundt selvkjørende buss

Angelvik tror at vi over tid vil se en større grad av autonomi på bussene. Et prosjekt til vanns er godt i gang.

- Det er en fergeforbindelse mellom Moss og Horten, der alt man gjør er å klikke på startknappen, så gjør fergen resten. Det er nå gitt tillatelse til at åtte av ti turer med «Bastø VI» kjøres autonomt, forteller Angelvik.

Ketchupeffekt

Han sier det er vanskelig å si noe definitivt om når de selvkjørende kjøretøyene kan rulles ut i stor skala. Sannsynligvis blir det litt ketchupeffekt.

- Det er viktig å være på ballen, og vi tror virkelig noe har skjedd innen 2030, men vi er fortsatt i fasen for eksperimentering og pilot frem mot 2025.

Og uansett utvikling ligger det ikke an til noen masseoppsigelser av sjåfører fremover.

- Nei, i dag sliter vi mer med å få rekruttert folk til å kjøre kollektivtrafikk. Det som Ruter holder på med innenfor selvkjøring, handler ikke om å erstatte dagens sjåfører, men et bedre bærekraftig transportsystem i vår region, understreker Angelvik.

Effektiv T-bane

For T-banen har Ruter ingen konkrete planer om selvkjørende vogntog, selv om internasjonalt er det et stort antall T-baner som i dag er ubemannede.

- Men i har allerede en av de beste og mest effektivt drevene infrastrukturene i verden og et godt samarbeid med Sporveien. Andre land sender delegasjoner hit for å se på vårt system, sier Angelvik

Han sier det som overrasker utlendingene spesielt, er vårt åpne landskap og ubemannede stasjoner. Det er basert på tillit og nordmenns ærlighet, at vi ikke hopper over skrankene.Noe slikt hadde vært utenkelig ved eksempelvis metroen i Paris.