*Nettavisen* Økonomi.

Una (14) og Elias (14) vil ha mer klima inn i skolen: - Mange tenker at barn ikke vet hva de sier

Elias Kristiansen og Una Lilleeidet Nilsen går i 9. klasse på Kristianslyst skole i Stavanger. De er bekymret for klimaendringene og vil ha mer klima inn i skolen.

Elias Kristiansen og Una Lilleeidet Nilsen går i 9. klasse på Kristianslyst skole i Stavanger. De er bekymret for klimaendringene og vil ha mer klima inn i skolen. Foto: Magnus Ekeli Mullis

Voksne burde vite bedre enn å tvile på at klimaendringene er menneskeskapte, mener ungdomskoleelevene. Men hva lærer barna om klima på skolen?

05.12.19 21:42

STAVANGER (Nettavisen Økonomi:) På Kristianslyst skole prøver ungdommene seg på Handelsspillet, et interaktivt spill om globale handelssystemer som ikke er en del av pensum. Penger og ressurser blir fordelt, om noe skjevt, på ulike land, og 9. klassingene - som representerer ulike land i verden - gjør så godt de kan med ressursene de har.

Målet er å vinne mest penger og ressurser, men også å øke forståelsen for skjev fordeling, urettferdighet og internasjonale relasjoner. Spillet varer i to timer.

Team Haiti havner fort i en kinkig situasjon, og har både lite penger og pådrar seg malaria. Norge forhandler klokt, blir enda rikere, og kjøper arbeidskraft fra Bangladesh. India har også mye penger, og lander en byttehandel der de tilbyr arbeidskraft for større investeringer i landet. Plutselig rammer klimaendringene, og enkelte av landene blir kraftig rammet.

- Vi tjente mye penger på å handle skitne varer, men vi endte jo opp med klimakatastrofe, så da var vi like langt, sier én av elevene underveis.

Fakta

Artikkelserie: Vi vet så mye - likevel er mange skeptiske

Les også: La (83) sultestreiker for klimaet
Una Lilleeidet Nilsen (14) representerer Norge, som til slutt blir rikest og ender opp som vinnere. Hun mener at spillet skaper en god forståelse av internasjonale spørsmål, og viser hvorfor klimaendringene bør være høyt på verdens agenda. Selv er hun skuffet over at klima ikke er en større del av pensum på skolen.

- Vi har ikke snakket særlig om klima. Trump og Parisavtalen ble nevnt i samfunnsfag én gang. Vi var også innom klimaendringene i KRLE som en del av etikk og filosofi, sier Lilleeidet Nilsen, som har lært det meste hun kan om klimaendringene gjennom andre kanaler.

Klassekamerat Elias Kristiansen (14) er enig med Lilleeidet Nilsen, og mener skolen må ta på alvor at barn er opptatte av klima. Kristiansen skulle blant annet ønske han visste mer om hva som kan forhindre klimautslipp i fremtiden.

- Mange tenker at barn ikke vet hva de sier. Men jeg mener voksne bør høre mer på ungdommen. Jeg har deltatt i klimastreik noen ganger, men nå har jeg ikke mer fravær igjen før jeg har nådd fraværsgrensen, sier Kristiansen.

Klikk på bildet for å forstørre. - Vi burde ha mer om klima på skolen og mer om hvordan vi kan forhindre klimautslipp, sier Elias Kristiansen, som går i 9. klasse på Kristianslyst skole i Stavanger.

- Vi burde ha mer om klima på skolen og mer om hvordan vi kan forhindre klimautslipp, sier Elias Kristiansen, som går i 9. klasse på Kristianslyst skole i Stavanger. Foto: Magnus Ekeli Mullis

Unge er mer bekymret

Gjennom flere artikler har Nettavisen Økonomi skrevet om den norske klimaskepsisen. Klimaskeptiker Finn Gjedebo (47) mente flere, og ikke færre, burde være skeptisk til klimaforskerne. Klimaforskerne mener en stor oljeindustri og velstand må ta deler av skylda for at nordmenn er mer skeptiske enn mange andre land. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) sier det ikke lenger er tid til å diskutere om global oppvarming finnes, og mener klimaskeptikere rett og slett tar feil.

Klimastreikende norske ungdommer har gjennom året blitt oppfordret, blant annet av lederen av Stortingets utdanningskomité, til å bli på skolen i stedet for å demonstrere i skoletiden. Men hva lærer egentlig barna om klima på skolen?

Ifølge Norsk medborgerpanel fra 2018, er eldre mer skeptiske til menneskeskapte klimaendringer enn det yngre er. 87 prosent av de unge, født 1990 eller senere, som var en del av undersøkelsen, mener at klimaet endrer seg, og at det i stor grad er et resultat av menneskelig påvirkning. 70 prosent av nordmenn født i 1989 eller senere mener det samme.

Klikk på bildet for å forstørre. 9. klassingene Ulrikke og Sara går på Kristianslyst skole og spiller Handelsspillet. Spillet viser hvordan ulikheter i tilgang til makt, kunnskap og ressurser fører til at noen land får flere fordeler enn andre.

9. klassingene Ulrikke Fossmark-Solvang (til høyre) og Sahra Fahran Said Ibrahim går på Kristianslyst skole og spiller Handelsspillet. Spillet viser hvordan ulikheter i tilgang til makt, kunnskap og ressurser fører til at noen land får flere fordeler enn andre. Foto: Magnus Ekeli Mullis

Unge er også mer bekymret for klimaendringene enn eldre: 64 prosent av nordmenn født i 1990 eller senere er bekymret eller svært bekymret for klimaendringene. 52 prosent av nordmenn født i 1989 eller tidligere kan si det samme.

- Alle bidrar til klimaendringene. Av og til kjenner jeg på skyldfølelse. Jeg kan ikke forstå at noen ikke tror på at klimaendringene kommer fra menneskelig aktivitet. Det kan hende at de velger å ikke se på nyhetene, eller at de bevisst leter etter steder i norsk natur der klimaendringene ikke er merkbare ennå. Samtidig er det land langt borte som kjenner på klimaendringene nå, og vil merke endringene enda mer i fremtiden, sier skoleelev Lilleeidet Nilsen.

Klikk på bildet for å forstørre. - Jeg tror at de som ikke tror på menneskeskapte klimaendringer er eldre og har god økonomi. De vil fortsatt pumpe opp olje for egen profitt, sier Una Lilleeide Nilsen.

- Jeg tror at de som ikke tror på menneskeskapte klimaendringer er eldre og har god økonomi. De vil fortsatt pumpe opp olje for egen profitt, sier Una Lilleeide Nilsen. Foto: Magnus Ekeli Mullis

Les også: «Klimabrøl» er kåret til årets ord 2019

Setter bærekraftig utvikling på læreplanen

Norge har forpliktet seg til FNs bærekraftsmål. Punkt 4.7 sier blant annet at alle elever og studenter har rett på kompetanse for å fremme bærekraftig utvikling innen 2030. I den nye læreplanen som gjelder fra 2020, er bærekraftig utvikling ett av tre tverrfaglige temaer som skal være gjennomgående i arbeidet med alle fag.

Natur og ungdom-leder Gaute Eiterjord er fornøyd med at bærekraftig utvikling har kommet på læreplanen, men savner oppdaterte lærebøker og mer plass til klimaendringene.

- Klimastreikerne har vist at vi som er unge vil oppsøke kunnskap og lære ting selv. Jeg forventer at skolen lager rom for å gjøre mer på egenhånd, for eksempel å delta på streik og demonstrasjoner. Skolen må legge bedre til rette for engasjement som kan bidra til vel så mye læring som man kan få på skolebenken, sier Eiterjord.

Klikk på bildet for å forstørre. Natur og Ungdom-leder Gaute Eiterjord sier han har kranglet med mange voksne klimafornektere, men at han aldri har truffet en klimaskeptisk ungdom. - Det korte svaret er at undervisningen er god. Noe har de lært på skolen og noe har de oppsøkt selv. Vår framtid står på spill, sier Eiterjord, her fra en demonstrasjon i februar i år.

Natur og Ungdom-leder Gaute Eiterjord sier han har kranglet med mange voksne klimafornektere, men at han aldri har truffet en klimaskeptisk ungdom. - Det korte svaret er at undervisningen er god. Noe har de lært på skolen og noe har de oppsøkt selv. Vår framtid står på spill, sier Eiterjord, her fra en demonstrasjon i februar i år. Foto: Gorm Kallestad (NTB scanpix)

Eiterjord mener at både lærerne og elevene blir satt i en vanskelig situasjon av politikerne.

- Samtidig som lærerne skal lære vekk at fossile brensler er grunnen til menneskeskapte klimaendringer, fortsetter regjeringen og de store partiene å snakke om at vi skal pumpe opp olje i uoverskuelig fremtid. Det er et paradoks, og kanskje er det noe som kan bidra til at lærere kvier seg for å vie mye tid til bakgrunnen for klimaendringene, sier Eiterjord.

I november annonserte Italia at landet vil bli verdens første til å innføre obligatoriske skoletimer om klimaendringene. Fra neste skoleår vil omtrent én skoletime i uken handle om menneskeskapte klimaendringer, ifølge den italienske utdanningsministeren Lorenzo Fioramonti:

- Jeg ønsker at det italienske utdanningssystemet skal være det første til å ha klima og samfunn i kjernen av alt vi lærer på skolen, sa ministeren ifølge Independent.

Les også: MDG-Bergs klima-gravemaskin stanses av Israel-boikott

Les mer: Statsministeren hyller Greta Thunberg

- Klimaendringer, forurensning og tap av biologisk mangfold inn i skolen

Statssekretær Julie Remen (H) sier til Nettavisen Økonomi at klimaendringer har vært et tema i skolen tidligere, men at den nye læreplanen gjør fokuset på klimaendringene større.

- Ved å gjøre bærekraftig utvikling til et tverrfaglig tema i skolen, så kommer klimaendringer, forurensning og tap av biologisk mangfold inn i skolen, sier Remen, og fortsetter:

- Læreplanene er også tydelige på at elevene skal forstå sosiale, økonomiske og miljømessige forhold ved bærekraftig utvikling - og hvordan disse henger sammen. Det krever en tverrfaglig tilnærming.

Klikk på bildet for å forstørre. I november la Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner fram nye læreplaner i skolen. Her fra Smedstad skole i Oslo.

I november la Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner fram nye læreplaner i skolen. Her fra Smedstad skole i Oslo. Foto: Håkon Mosvold Larsen (NTB scanpix)

- Hvordan vil dere sikre gode læremidler, gode lærebøker og at undervisningen knyttet til klima blir dagsaktuell?

- Det nye læreplanverket legger et godt grunnlag for at elevene skal utvikle kompetanse om klima- og miljøproblemer. De fleste fag har kompetansemål knyttet til det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling. Det er skolene selv som bestemmer hvilke læremidler de bruker, men regjeringen har gjennom satsingen «den teknologiske skolesekken» opprettet tilskudd til både utvikling og innkjøp av nye digitale læremidler. I statsbudsjett for 2020 foreslår vi totalt 250 millioner kroner til trykte og digitale læremidler i forbindelse med innføringen av fagfornyelsen, sier Remen.

Statssekretæren avviser Natur og Ungdoms påstander om at regjeringens oljepolitikk gjør det vanskelig for lærerne å undervise i bakgrunnen for klimaendringene.

- Det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling legger vekt på at elevene skal forstå grunnleggende dilemmaer og utviklingstrekk i samfunnet og hvordan de skal håndteres. Slik jeg kjenner lærerne i den norske skolen, så klarer de godt å undervise i dette, sier Remen.

Les mer: Nye tall: CO2-utslippene vokser saktere

- Vi må skape nye inntekter

Tilbake på Kristianslyst skole minnes 14 år gamle Lilleeidet Nilsen og Kristiansen oljenedturen som skylte over Stavanger for bare noen få år siden.

- Ekstremt mange oljearbeidere mistet jobben under oljekrisen, og jeg forstår at ingen vil miste jobben igjen. Det grønne skiftet er en dramatisk endring som kommer, og som jeg tror mange er redde for. Men vi har mye penger og kan skape nye inntekter ved å investere i ny næring.

- Hva mener dere at Norge bør gjøre?

- Vi bør bygge ut vannkraftverkene våre slik at vi får mer fornybar strøm i Norge. Og så må vi investere i nye næringer og hjelpe utviklingsland til å få fornybar energi, sier Kristiansen.

- Jeg håper at regjeringen prioriterer klima og miljøvennlige industrier. Vi må ha mer vannkraft og vindkraft. Hvis vi skal bore etter olje i Lofoten, er det et stort steg tilbake. Det er en fin plass som må beskyttes, sier Lilleeidet Nilsen.

Klikk på bildet for å forstørre. - Mange sier at Norge er et lite land, og peker på at det er land som Kina som må endre seg og kutte utslippene. Men vi har også store utslipp per innbygger og kan gå foran med ny teknologi som kan endre verden, sier Una Lilleeide Nilsen. Her sammen med Elias Kristiansen.

- Mange sier at Norge er et lite land, og peker på at det er land som Kina som må endre seg og kutte utslippene. Men vi har også store utslipp per innbygger og kan gå foran med ny teknologi som kan endre verden, sier Una Lilleeide Nilsen. Her sammen med Elias Kristiansen. Foto: Magnus Ekeli Mullis

Hun er klar på at også hun selv må endre vanene sine for at utslippene skal gå ned, men synes det er tungvint og vanskelig.

- Jeg synes det er for vanskelig å velge utslippsfrie og økologiske løsninger. Jeg ønsker å kutte plast og spise riktig mat. Vi trenger bedre rutiner og vaner, og her kan butikkene og myndighetene hjelpe oss til å leve mer miljøvennlig. Jeg mener butikkene spesielt bør ha dårlig samvittighet for å ikke ta større hensyn til miljøet, sier Lilleeidet Nilsen.

Les også: Trygler Erna Solberg om å hjelpe CO2-versting: - Det haster

Les mer: Norsk politikk kalles «absurd» og «et paradoks» i utlandet

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag