Gå til sidens hovedinnhold

- Unyttig sirkulær rapport

Svarer på kritikk fra Circular Norway:

Vi får ikke uventet en respons fra Circular Norway etter vår kritiske kommentar om deres nye rapport om sirkulær økonomi.

Av Trine Dyrstad Pettersen, Byggevareindustrien, og Gunnar Grini, Norsk Industri

Dette er en kommentar. Det er skribentenes holdning som kommer til uttrykk.

Vårt hovedpoeng er at det gir lite mening å måle hvor sirkulær Norge er med ett enkelt tall.

Rapporten viser at avfallsmengdene som oppstår er rundt 17 ganger lavere enn mengdene materialer som blir produsert og importert til den norske økonomien.

Mesteparten av materialforbruket bindes opp i økonomien, i bygg, veier, infrastruktur også videre - og blir ikke avfall før om mange tiår.

Dette er saken: Vitenskap har alltid provosert: Når metode blir viktigere enn fakta

Effektiv ressursbruk

Sirkulær økonomi er komplekst og ikke noe som kan måles i ett prosenttall.

EU-kommisjonen har utviklet et indikatorsett, bestående av over 20 ulike indikatorer, for å måle utviklingen mot et mer sirkulært Europa. Indikatorsettet vil utvikles videre, og rapporteringen fra landene, inkludert Norge, harmoniseres.

Det er vanskelig å forstå Circular Norways behov for å finne opp sitt eget system.

I korte trekk handler sirkulær økonomi om effektiv bruk av samfunnets ressurser. Begrepet er kanskje nytt, men tankegangen og arbeidet med økt ressurseffektivitet følger lange tidslinjer.

Les også: Flere aktører tar kraftig oppgjør med katastroferapport: - Rent idioti!

Det viktigste i en sirkulær økonomi er mulig effektiv bruk av ressurser, eller unngå å bruke mer ressurser enn nødvendig. Dette oppnår vi med å produsere gode byggevarer, bygg og infrastruktur med lang levetid og lite vedlikeholdsbehov.

Fokus på lang levetid

Vi jobber blant annet for at byggherre og entreprenør skal prioritere kvalitetsprodukter med lang levetid i stedet for å velge de billigste og dårligste løsningene som må skiftes hyppig.

Vi mener det er viktig å tilpasse byggene til endrede fremtidige behov, og øke omfanget av energieffektivisering av eksisterende bygg, slik at de ikke må rives for tidlig.

I tillegg må vi fortsette med å sortere ut avfall som kan resirkuleres, både i næringsliv og husholdninger, og resirkulerte råvarer må i større grad etterspørres og tas i bruk ved ny produksjon.

Les også: I Stortingets elleville mangel på fornuft er oljemilliarder egentlig grønn omstilling

Industrien har i en årrekke drevet innovasjonsprosjekter for å gjøre det kommersielt interessant å utnytte ressursene i egne eller andres biprodukter eller avfall.

Den fremtidige utfordringen

Materialstrømmer som det er økonomisk lønnsomt å ta i bruk er allerede kommersialisert. Utfordringen nå ligger i å utnytte biprodukter og avfall som i dag ikke har økonomisk verdi. Dette vil kreve økt kunnskap om kjemisk sammensetning av egne og andres materialstrømmer, langsiktige prosjekter og engasjement over tid.

I lavutslippssamfunnet vil det være økt global etterspørsel etter bærekraftige materialer og produkter med lite karbonavtrykk i produksjon og ved bruk.

Les også: Grønn omstilling: fra symbolpolitikk til realisme

For byggenæringen og industrien betyr sirkulær økonomi en viktig mulighet for økt verdiskaping, styrket konkurranseevne og økte eksportinntekter. En slik utvikling forutsetter at det eksisterer et godt virkemiddelapparat som stimulerer til, og reduserer risikoen i, å gjennomføre langsiktige innovasjons- og utviklingsprosjekter.

Mer verdier med mindre ressurser

Byggenæringen og industrien jobber seriøst og målrettet med sirkulær økonomi. Vi heier på et miljø- og ressurseffektivt samfunn.

Les også: Vil den grønne kjempen reise seg?

I fremtiden må vi skape mer verdier med mindre ressurser. Vi er ikke i mål, og vi trenger nye virkemidler og gode verktøy som kan brukes for å måle forbedringer.

Men, rapporten fra Circular Norway - og en debatt om tallet 2,4 prosent - hjelper oss dessverre ikke i dette arbeidet.

Kommentarer til denne saken