*Nettavisen* Økonomi.

Gunnar Stavrum

Urettferdig hvis bilister i byene skal betale 25 ganger mer enn i distriktene

 

DÅRLIG FORSLAG: Transportøkonomisk Institutt og forsker Lasse Fridstrøm vil flytte bomstasjonene inn i hver bil, og gjøre det 25 ganger dyrere å kjøre til jobb i byen enn i distriktet. Foto: Nettavisen (TØI)

Veiprising er en håpløst byråkratisk måte å kreve inn bompenger.

Hva som er en økonomisk rettferdig fordeling av veiutgiften,e kommer an på øyet som ser. Og det er ikke alltid slik at forskerne og folkevettet lander på samme resultat.

Transportøkonomisk Institutt mener nemlig at det er rettferdig at rushtidsbilister i byene skal betale inntil fem kroner per kilometer, mens en sjåfør i distriktene bare må ut med 20 øre.

Det bør altså bli 25 ganger dyrere å kjøre bil til jobb i byen enn i distriktet, mener forskerne.

- Den tradisjonelle tankegangen om at bilistene skal betale i henhold til hva det har kostet å betale veien, må skrotes. I stedet skal hver trafikant betale for de plager de påfører andre. På alle offentlige veier og for alle motorkjøretøy skal det oppkreves en kilometeravgift som varierer med hvor stor ulempe den enkelte biltur gir opphav til hos andre enn bilføreren selv, utdyper forsker Lasse Fridstrøm, som har skrevet rapporten.

Les mer her: 20 øre pr km i distriktene og 4-5 kroner i rushtiden i byene

TØI-forskeren mener altså at det er rettferdig at en lærer som må kjøre 10 km hver vei til jobb i distriktet skal betale 4 kroner om dagen, mens kollegaen i en by skal betale 100 kroner. De har tilnærmet lik lønn, og felles for begge er at skoledagen begynner når skolen vil, slik at de ikke kan velge å kjøre utenom rushet.

Forslaget har allerede møtt motstand hos politikerne.

Men Arbeiderpartiets transportøkonomiske talsperson Sverre Myrli sier at det er «som musikk i våre ører».

I mitt hode er det flere åpenbare problemer:

a) For at systemet skal være millimeterriktig så må alle biler overvåkes elektronisk døgnet rundt, og veiprisingen må forandres dynamisk hele tiden. Altså et enormt byråkrati og titalls milliarder ut av vinduet på innkreving.

b) Systemet blir urettferdig fordi det ikke tar høyde for hvilke alternativer bilistene har, og at samfunnsnytten ved turene kan være helt forskjellig i byen og på landet. Fra før vet vi at byene har lave utslipp og høy verdiskapning per innbygger.

c) Å innføre en elektronisk satelittbrikke i hver bil vil friste politikerne til å skru opp veiavgiftene i årene som kommer. De slipper støy om bompenger, og kan fortsette å bygge veier mange vil ha, men ingen vil betale for.

Ifølge TØI-rapporten henter staten inn rundt 59 milliarder kroner i åtte ulike bilavgifter. De totale innbetalingene har sunket, blant annet fordi elbilene har en avgiftslette som forskerne anslår til rundt syv milliarder kroner i året.

Klikk på bildet for å forstørre.  

BILAVGIFTER: Staten tar inn rundt 59 milliarder kroner i bilavgifter. Foto: Transportøkonomisk Institutt

Rapporten anslår at rushtidtrafikk gir eksterne kostnader på mellom 4,37 og 5,34 kroner per kilometer, og at kjøring med elbiler - utrolig nok - gir omlag samme ulemper som bensin- og dieselbiler.

Hvordan kommer forskerne frem til det, spør du kanskje.

Svaret er at elbilene også skaper kø og at de dermed forårsaker et tidstap.

TØI-forskerne foreslår altså at bilister som stanger i kø på vei inn og ut til arbeid skal få en straffeskatt fordi de står i kø.

Følgelig lander TØI-forskerne på det de selv kaller et «tredobbelt kinderegg», der en av de største fordelen oppgis å være store og mer stabile offentlige inntekter. Baksiden av den medaljen er at store og mer stabile offentlige inntekter samtidig betyr store og stabile utgifter for bilistene.

Veiprising kan gi mer penger i statskassen, men vil være lite effektivt for å få ned utslipp av klimagasser. En diesel-SUV på landet slipper ut uendelig mye mer CO2 enn en elbil i rushet i en storby.

Dessuten er vi på rett vei: Prognosene er at kjørte kilometer med bensin- og dieselbiler vil synke til 1/3 av dagens nivå frem mot 2050, og erstattes med voldsom vekst i kjøring med forurensningsfri elbiler.

Og Norge har allerede Europas «reneste» nybiler, måt i CO2-utslipp.

Allmenn veiprising kan kanskje gi en riktigere fordeling av kostnader ved å kjøre bil til ulike tider og på ulike veier, men det gir null effekt for det store problemet - nemlig klimagassutslipp.

- Det er ingen grunn til å fjerne CO2-avgiften på drivsstoff, selv om en skulle iverksette allmenn veiprising, mener TØI-forskerne.

Klikk på bildet for å forstørre.  

RENE BILER: Den norske bilparken slipper ut mye mindre CO2 enn våre naboland og resten av Europa. Foto: Transportøkonomisk Institutt

Forskerne ønsker at alle biler får en elektronisk brikke som overvåkes fra satelitter. Staten skal altså overvåke deg hele døgnet, og vite nøyaktig hvor du befinner deg. I tillegg til at det utfordrer personvernet å være overvåket av staten hvert minutt, så koster et slikt system selvsagt mye penger.

Hvor mye, sier ikke rapporten noe om, men tidligere anslag har vært i mange milliarders-klassen.

Veivesenet har anslått prisen til opptil hundre ganger høyere enn dagens bompengebrikke - og at innføringen kan koste mellom 2,6 og 15 milliarder kroner, ifølge Aftenposten.

Med te-skje: Allmenn veiprising kan altså koste like mye som alle norske bompenger i halvannet år.

Forskerne innrømmer at de er usikre på prislappen: - På ett punkt må vi likevel ta forbehold. Det er ikke åpenbart at det vil være billigere å drive et system for allmenn veiprising enn det er å drive bompengeordningene. Å forhåndskalkulere driftskostnaden ved allmenn veiprising er et ytterst krevende og komplisert prosjekt, som selvsagt ligger utenfor rammen av denne rapporten, heter det.

Sett med bilistenes øyne er det noen fordeler med allmenn veiprising, og det er at man kan fjerne endel av de andre avgiftene. TØI-rapporten foreslår slutt på bensin- og dieselavgifter, bompengeinnkreving, omregistreringsavgiften og ferjetakster.

Den store svakheten med rapporten er at grunnlaget for at store kostnader skal veltes over på rushtidsbilistene er svært usikker. Det innrømmer de også, når de skriver at «køkostnadene vil være svært krevende å beregne og formidle, dersom en skal gjøre det nøyaktig» og man derfor må «nøye seg med en mer skjematisk fastsettelse av avgiftssatsen».

Det skal politisk mot til å foreslå et elektronisk takstameter i alle biler, og legge seg ut med de godt over fire millioner innbyggerne som bor i byer. Særlig når regnestykket blir både vanskelig å forklare og vanskelig å formidle.

Et alternativ er å sette en lik kilometeravift på all kjøring, og da ville det kostet 78 øre per kilometer uansett om du bor i byen eller på landet.

Med andre ord: Regnestykket som tilsier at læreren i byen skal betale 25 ganger mer for å kjøre bil til skolestart enn læreren på bygda er teoretisk og uskikkert, og det dreier seg altså ikke om klimagassutslipp, men om en beregnet samfunnsnytte.

Lykke til med å forklare det til velgerne!

PS! Hva mener du? Er det greit med en elektronisk brikke som satelittovervåkes i bilen, og synes du at det er rettferdig at en rushtidsbilist i byen skal betale 25 ganger mer enn en som kjører til jobb i distrikten? Skriv et leserbrev!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.