Onsdag stilte statsministeren, finansministeren, olje- og energiministeren og næringsministeren til pressekonferanse om regjeringens satsing på havvind.

Regjeringen kom med flere nyheter på pressekonferansen onsdag:

  • Havvind-kraften sendes til Norge: Regjeringen legger opp til å realisere første fase av havvind fra området Sørlige Nordsjø II. Kraften skal sendes i kabel til det norske fastlandet. Denne fasen tilsvarer 1.500 MW, eller rundt 7 TWh årlig. Det tilsvarer kraftforbruket til 460.000 husholdninger.
  • Debatten om hybridkabler er ikke over: Regjeringen vil utrede muligheten til å koble norsk havvind opp til både Norge og utlandet, og NVE skal utrede hvordan ulike nettløsninger kan påvirke kraftsystemet. Dermed skyves spørsmålet om utenlandskabler fra havvind frem i tid.

Beskjedene fikk administrerende direktør Hildegunn T. Blindheim i interessegruppen Norsk olje og gass til å måpe.

– Mens andre land i Europa akselerer og øker sine ambisjoner for havvindsatsing, nedjusterer regjeringen i første omgang ambisjonene ved å redusere kapasiteten for utbyggingen av Sørlige Nordsjø II fra 3000 MW til kun 1500 MW, sier Blindheim.

Tidligere har myndighetene kommunisert at Sørlige Nordsjø II vil bli utlyst med en kapasitet på 3.000 MW. Nå legger regjeringen i stedet opp til to faser på 1.500 MW hver.

Blindheim er også kritisk til at regjeringen ikke lytter til selskapene som skal bygge ut havvind på norsk sokkel. De ønsker hybridkabel - ikke radial.

– En samlet havvindnæring har vært tydelig på at det er kun et hybridnett som vil sikre utbygging i industriell skala uten behov for offentlig støtte, noe en kabel kun til det norske fastlandet vil kreve. En radial vil kunne legge til rette for et prosjekt, og ikke bygge en industri. Vi er derfor overrasket over at regjeringen ikke har valgt å lytte til industrien, sier Norsk olje og gass-sjefen.

Satser på auksjoner

Senterparti-sjef og finansminister Trygve Slagsvold Vedum mener det er viktig å vite mer om konsekvensene av en hybridkabel.

– Når vi nå skal bygge ut havvind, vil vi ikke legge til rette for nye mellomlandskabler som øker eksportkapasiteten fra Fastlands-Norge, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Det vil også bli lagt opp til auksjoner, som blir hovedmodellen for tildeling av havvind-arealer til selskapene som byr.

– Dette er en løsning som øker krafttilførselen i Sør-Norge. Regjeringens mål er å legge til rette for at Norge har tilgang på rikelig med fornybar og rimelig kraft, slik at dette også i fremtiden er et fortrinn for norsk industri og bidrar til verdiskaping og sysselsetting i hele landet, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

Onsdag sender Olje- og energidepartementet ut et forslag på høring til inndeling i utlysningsområde både for Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II. Regjeringen ønsker innspill fra havvindnæringen og andre som bruker områdene.

I Utsira Nord vil det bli lagt opp til flytende havvind, ettersom gjennomsnittsdybden er på 267 meter. Her er den maksimale utbyggingen på 1.500 MW.

For Sørlige Nordsjø II er det lagt opp til en maksimal utbygging på 3.000 MW. Her er gjennomsnittsdybden 60 meter, og det legges til rette for både flytende og bunnfast havvind.

Den langsiktige satsingen på havvind er avhengig av nye arealer, som en rekke aktører har etterlyst i lang tid. Regjeringen forsikrer om at det blir lagt til rette for nye prosjekter utover Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord, og at NVE får i oppdrag i å identifisere nye områder. Dette vil ta opptil ett år - og deretter kommer det en konsekvensutredning for de nye områdene.

Opposisjonen kommer med kraftig kritikk

Høyres klimapolitiske talsperson Nikolai Astrup er av en annen oppfatning enn industrileder Alfheim.

– Dette er dessverre et industripolitisk mageplask. Intern uenighet i regjeringen gjør at havvingsatsingen skaleres ned og skyves ut i tid, som er akkurat det vi har fryktet de siste månedene, sier Astrup.

Han peker på at ambisjonene fra Sørlige Nordsjø II halveres og at arealene først lyses ut til høsten når de kunne vært lyst ut allerede til våren.

– Dette er en oppsiktsvekkende svak løsning fra industripartiet Ap og en tapt mulighet for leverandørindustrien langs hele kysten, sier Astrup.

Fremskrittspartiets Frank Sve sier at Frp er positive til økt kraftproduksjon, men advarer mot at milliardregningen sendes til norske skattebetalere.

–Fremskrittspartiet er alltid positive til forskning og utvikling i energisektoren, og anerkjenner det teoretiske energipotensialet som ligger i havvind og virkningene det kan ha for leverandørindustrien vår, sier Sve og fortsetter:

– Det er likevel noe helt annet enn hva regjeringen legger frem i dag, som ligner mer på et massivt subsidiesluk gjennom ulønnsom utbygging av flytende havvind der norske skattebetalere sitter igjen med milliardregning og betydelig risiko, sier Sve.

Rødt-politiker Sofie Marhaug er kritisk til at regjeringens havvind-satsing utsetter spørsmålet om hybridkabler.

– Nå må vi si endelig nei til hybridkabler, som beviselig vil øke strømprisen i Norge. Og så må vi sikre at miljøkonsekvensene utredes ordentlig, så regjeringen ikke bare gjentar den store katastrofen vindkraft på land har vært for natur- og friluftsområder, sier Marhaug.

MDG og Rasmus Hansson er - i motsetning til Rødt - sterkt kritisk til løsning for hybridkabel ikke allerede er på plass.

– En reell satsning på norsk havvind i Sørlige Nordsjø krever hybridkabel for å bli lønnsom. Havvind som bare har radialkabel til Norge, kommer til å kreve subsidier i lang tid, og subsidiene må betales av skattebetalere eller strømkunder, sier Hansson og fortsetter:

– Det blir ikke billigere strøm av slikt. Da kan vi si snipp snapp snute så var havvindeventyret ute - før det har begynt.

Press fra mektige interesser

Store næringsaktører har den siste tiden lagt press på regjeringen med en bønn om at Norge må øke farten på utbyggingen av havvind.

I slutten av januar skrev blant annet den mektige lobbygruppen Konkraft, bestående av NHO, LO, Norges Rederiforbund med tilknyttede forbund, at Norge risikerer å seile akterut i kampen mot andre land om å bygge en stor havvind-industri.

Konkraft mener at Norge bør bygge ut mellom 2 og 3 gigawatt vindkraft på norsk sokkel årlig mellom 2030 og 2050.

Som Nettavisen Økonomi skrev i forrige uke, mener Statkraft-topp Christian Rynning-Tønnesen at Norge bør strekke seg etter en havvind-kapasitet på mellom 50 GW og 100 GW i Nordsjøen på norsk side.

Norge ligger an til å få et kraftunderskudd allerede i perioden 2026-2035, ifølge en rapport publisert av DNV på oppdrag for Norsk Industri i november.

Les mer: Vattenfall skal satse på havvind i Norge

Ingen hybridkabler - foreløpig

Beslutningen om hvorvidt det skal være kabler til utlandet fra norske havvindprosjekter har blitt utsatt. Senterpartiet er blant dem som er skeptiske til såkalte hybridkabler, som kan bidra til å eksportere norsk havvind-kraft til utlandet.

Flere medier melder om at regjeringen vil sette ned en form for arbeidsgruppe som skal se nærmere på spørsmålet om hybridkabler. Tidligere har olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) lovet en avklaring om kablene før påske.

Les mer: Vindkraftmotstanden øker – halvparten sier nei til vindkraft på land