GJESDAL (Nettavisen Økonomi:) – Nå opplever vi en enorm uro i alle ledd. Vi har råvaremangel, skyhøye priser innen shipping, containermangel og fraktproblemer. På toppen av dette kommer de høye strømprisene, forteller Marianne Aareskjold.

Hun og faren Øyvind Aareskjold er fjerde- og femte generasjon Aareskjold som driver Stangeland Mølle. Tippoldefaren til Øyvind startet opp havremølla i 1846. Den tradisjonsrike mølla har gjennomgått flere branner, to verdenskriger og et knippe kriser av ulike slag. Den siste i rekken er de skyhøye strømprisene som herjer Sør-Norge.

Matprodusenter i gartneriene og jordbruket blir kompensert for strømutgiftene sine, men ikke Stangeland Mølle. Daglig leder Øyvind Aareskjold sliter med å forstå hvorfor.

– Vi må rapportere til Landbruksdepartementet hver måned, men ser ikke noe til en strømstøtte slik som veksthusnæringen og bøndene. Det er fint for dem, men det er ikke konkurranse på like vilkår. Dette er en konkurransevridning med politikernes velsignelse, sier Aareskjold.

Les mer: Strømstøtten begynner på dobbelt normalpris: - Ynkelig og hyklersk

Vurderer full nattproduksjon

Stangeland Mølle bearbeider havre, bygg, rug, spelt og mel fra norske bønder på mølla. Produksjonen krever mye kraft, og bedriften pleier å betale mellom 70.000 kroner og 100.000 kroner i strøm hver måned.

Desember-regningen endte imidlertid på 224.000 kroner. Dette til tross for at Stangeland Mølle stengte produksjonen i flere dager mens strømprisene var på sitt høyeste. Bedriften brukte 15.000 kilowattimer mindre i desember i 2021 enn i 2020, men måtte likevel ut med mer enn det dobbelte i kroner og øre.

– Politikerne leker med arbeidsplasser når de ikke tar grep. Folk jeg snakker med i flere ulike bransjer sier at det er billigere å stenge dørene og permittere de ansatte enn å holde åpent, sier produksjon- og innkjøpssjef Marianne Aareskjold.

– Situasjonen er trist for hele næringslivet. De som sitter i Oslo og lar dette skje, skjønner ikke hva som foregår. Slik opplever vi det, sier daglig leder Øyvind Aareskjold.

Les mer: Strømprisen rammer bedriften til Hege (51) knallhardt: – Vi må bare drive med underskudd

Stangeland Mølle har imidlertid ingen planer om å stenge dørene. Nylig fikk bedriften en stor, ny maskinpark levert som både skal kunne gjøre produksjonen mer effektiv og ta ned energiforbruket. I en periode vurderer bedriftsleder Aareskjold å trå klampen i bånn på nattestid for å senke strømkostnadene.

– Vi har alltid jobbet om natten, men nå ser vi på mulighetene for å omstrukturere skiftplanene slik at vi kan legge hele produksjonen til natten når strømprisene er lavere. Hele maskineriet bør gå kontinuerlig for at kvaliteten skal bli best mulig, sier Øyvind Aareskjold.

Datter og produksjonssjef Marianne Aareskjold har bakgrunn fra store møller i Sveits og Tyskland, og sier at produksjonen i Tyskland gikk for fullt fra midnatt til 07-tiden om morgenen på grunn av høye energipriser.

Mener NHO må våkne

Stangeland Mølle-ledelsen sliter med å fatte at de ikke får noen form for strømstøtte eller hjelp fra regjeringen, og mener Næringslivets Handelsorganisasjon (NHO) må komme på banen.

– Nå håper jeg at NHO våkner. De kan ikke sitte og se på at medlemmene sliter på denne måten. Da jeg snakket med NHO for en måned siden, stod ikke dette på agendaen. Men nå har de blitt nedringt av fortvilte medlemmer, sier Øyvind Aareskjold.

NHO svarer til Nettavisen mandag at de ikke rekker å svare, og viser til NHO Rogaland-direktør Tone Grindlands uttalelser til Nettavisen i denne artikkelen.

Nylig stilte Fremskrittspartiets Sivert Bjørnstad et skriftlig spørsmål til landbruksminister Sandra Borch (Sp) om andre matprodusenter enn bøndene ville få strømstøtte. Stangeland Mølle ble brukt som eksempel. Borch svarte at kun bønder og veksthusnæringen vil bli kompensert.

– Ordningen vil bli avgrenset til aktive primærprodusenter i landbruket som ikke er omfattet av statsstøtteregelverket i EØS-avtalen. Annen næringsvirksomhet er ikke omfattet av denne ordningen, skrev Borch.

Fikk overraskende tollsmell

Som Stavanger Aftenblad omtalte tidligere denne måneden, har ikke høsten og vinteren bare bydd på rekordstore strømregninger for Stangeland Mølle.

Fram til høsten 2021 var det null prosent toll på gjær fra Egypt, hvor rogalandsbedriften importerer gjær fra. Nylig måtte imidlertid Stangeland Mølle - til ledelsens store overraskelse - betale 21 prosent toll. Fortsatt er det null prosent toll på gjær fra Sverige, som noen av konkurrentene importerer fra.

– Det siste vi og norsk næringsliv trenger er idiotiske endringer som ikke gir mening. AS Norge tjener kanskje noen kroner på toll, men det er vi vanlige folk som må betale regningen. Personlig elsker jeg konkurranse og et bredt utvalg produsenter. Men konkurransen må skje på like vilkår. Vi kan ikke terminere kontraktene våre, og kan ikke avslutte forskning og utvikling med gjær som tar mange år av gangen, sier Marianne Aareskjold til Nettavisen.

Også i denne saken måtte statsråd Sandra Borch (Sp) svare på et skriftlig spørsmål i Stortinget, denne gangen fra Høyres Margret Hagerup.

Borch svarer at Norge og andre EFTA-land siden 2007 har hatt midlertidige konsesjoner og tollfrihet på blant annet gjær fra Egypt. Forsøket på å reforhandle frihandelsavtalen mellom EFTA og Egypt strandet imidlertid i 2019, og avtalen mellom EFTA-landet Norge og Egypt opphørte 1. oktober 2021.

Landbruksministeren skriver at forhandlingene mellom EFTA og Egypt ble gjenopptatt i oktober og at EFTA har et sterkt ønske om å avslutte forhandlingene på en gjensidig fordelaktig måte.

– Jeg vil understreke at tollsatsen for gjær ikke er endret for andre land enn Egypt. I de fleste handelsavtaler Norge har inngått, inkludert med EU, er det tollfrihet for gjær. Det er således mulig med tollfri import av gjær fra mange land, avslutter Borch.