Fredag formiddag la regjeringen fram nye økonomiske tiltak. Noen av dem er rettet spesifikt mot utsatte bransjer som reiseliv og uteliv.

En milliard kroner er satt av til uteliv, reiseliv og eventbransjen i kommuner som er spesielt utsatt, og det inkluderer de kommunene som nå er spesielt nedstengt, som Oslo:

- De første 500 millionene utbetales til særlig hardt rammede kommuner. Vi håper det kan bidra til å trygge jobber en periode, sa finansminister Jan Tore Sanner på dagens pressekonferanse.

Kompensasjonsordningen for faste utgifter økes fra 80 til å dekke 85 prosent - og perioden forlenges dessuten til juni. Det gis også halvannen milliard til omstillingstiltak. Sanner påpekte at restaurant- og utelivsbransjen står for en betydelig omsetning, og med det utgjør en vesentlig næring.

- Opplevelser står for ti prosent av norsk verdiskaping og en sjettedel av arbeidsplassene.

Men Sanner og regjeringen kraftig motbør fra ledere i utelivsbransjen, som ser store mangler i tiltakene lansert fredag. De ber om mer forutsigbarhet og fleksibilitet, og stusser over blant annet forsinkelsesrenter på utsatt skatt.

I videoen svarer Sanner på flere spørsmål om redningspakken:

Les også: Nye koronatiltak for over 16 milliarder kroner: - Ser for oss tre scenarioer

- Enormt kostbart å åpne og stenge

Kim Søyland er daglig leder i ByOslo, som driver utestedene Justisen, Stratos, Nedre Løkka, BA3, F6, Gamle Museet og IVY. Selskapet hadde rundt 500 ansatte og omsatte for 160 millioner kroner i 2019.

Alle i konsernet er nå permittert, men seks-sju personer jobber 20-25 prosent for å holde det administrative i gang.

Søyland etterlyser større forutsigbarhet, og mener de tre scenariene statsminister Solberg skisserte fredag i det minste gir en anelse om hva myndighetene tenker. Det er enormt kostbart å gjenåpne et serveringssted, og tilsvarende blir det store tap når man må stenge, poengterer han:

- Det mangler en lønnsstøtteordning. Det som vil være avgjørende er en ordning som er god og som gir fleksibilitet. Vi vil gjerne hente tilbake ansatte, men vi må ha forutsigbare rammer. I forrige runde måtte man hente tilbake folk i 100 prosent stilling og med garanti for at de skulle være 100 prosent ansatt over en lengre periode, uten å ane hva som skulle skje.

Les også: Frykten er Erna Solbergs våpen og de rødgrønne svarer med milliardgaver

- Tapene vil bare forsterke seg i 2021

Etter at Oslos restauranter måtte stenge nærmest på dagen 8. november i fjor, kom det 78,5 millioner kroner på bordet i en redningspakke fra staten til Oslo kommune.

Midlene ble umiddelbart delt ut til restauranter med skjenkebevilling i Oslo relatert til budsjettert alkoholomsetning. Disse midlene kom i tillegg til kontantstøtten knyttet til uunngåelige kostnader - kravet var da at omsetningsbortfallet grunnet covid-19 var høyere enn 30 prosent.

Erik Pedersen, daglig leder for restaurantene Sawan og Brasserie Ouest, forteller at brasseriet da fikk en engangsstøtte fra Oslo kommune på henholdsvis 73 812 og 36.532 kroner.

- Det kom som lyn fra klar himmel da vi måtte stenge. For å sette dette i perspektiv, tjener vi normalt 40-60 prosent av overskuddet i november og desember.

I november og desember 2019 var resultatet på Sawan 2 millioner kroner. I 2020 gikk restauranten med et underskudd på 1,5 millioner kroner i samme periode, grunnet full nedstengning og nærmest null i omsetning. For Brasserie Ouest var et overskudd på 1,3 millioner kroner i 2029 snudd til et underskudd på nesten en million i den samme perioden i fjor.

- I og med at vi fortsatt er stengt ned og ikke aner når vi kan åpne igjen, vil jo dette bare forsterke seg utover i 2021.

- Det har staten råd til

Kim Søyland i ByOslo er glad for at kompensasjonsordningen er økt fra 80 til 85 prosent, men understreker at den reelle dekningen er nærmere 60 prosent av reelle, uunngåelige kostnader.

- Vi som mange andre i bransjen tapte enorme summer i fjor og måtte ta opp mange millioner i lån for å dekke tapene. Man kunne godt økt til 95 prosent. Det har staten råd til, og det er en god investering.

Søyland mener utelivsbransjen bidrar kraftig til å få inn skatter og avgifter, og at det derfor bør være i offentlig interesse å redde bransjen. Summene fra staten er store, men i lys av hva bransjen bidrar med både i sysselsetting, skatter og avgifter, burde støtten økes, mener Søyland.

- Vi gir mye tilbake, og er viktige for å gi ufaglærte og unge folk sysselsetting. Vi ansetter mange som ellers faller utenfor, og vi bidrar til bybildet og kulturlivet. Det er lønnsomt å investere i dette for å unngå at mange flere havner på NAV i etterkant.

Les også: Ekstreme aksjekurser gir finanskaos: - De er en liten mafia som girer dette opp

- Umulig å planlegge

Restaurantene var fullt oppbemannet for julesesongen når vi måtte stenge i begynnelsen av november. Da stengingen kom, var arbeidsgiverperioden på ti dager (det betyr at arbeidsgiver må dekke alle utgifter til ansatte i ti dager). Dette gir store kostnader, poengterer Pedersen.

Han påpeker at restaurantbransjen er svært arbeidskraft-intensiv og krever god planlegging, og etterlyser større forutsigbarhet i tiltakene:

- Vi savner at de reduserer arbeidsgiverdagene. Det er ingen forutsigbarhet for hvor lenge eller når vi må permittere - vi trenger lenger tid enn to uker av gangen. Dette gjør de annerledes i mange andre land, for eksempel Tyskland.

Stengte grenser, karantenetid og mange nasjonaliteter blant de ansatte skaper store utfordringer:

- NAV og regjeringen tvinger også ansatte til å søke på ny jobb. Det er et greit utgangspunkt hvis man ikke planlegger å starte opp igjen. Men hvis konsekvensen er at vi mister verdifull arbeidskraft, betyr jo det at vi da får betydelig økte kostnader til å lære opp nye folk.

- Hvorfor 8 prosent rente?

Heller ikke Erik Pedersen synes kompensasjonsordningen fungerer optimalt. Han er kritisk til at leasing-utgifter til eksempelvis møbler og utstyr kan dekkes, men ikke investeringer til samme formål, i og med at avskrivninger ikke anses som uunngåelige faste kostnader.

Heller ikke varelageret er det kompensasjon for. Det gir store tap for eksempel når en restaurant må kaste mat eller tømme ølfat. Da hjelper det lite at man kan få utsatt betaling av skatt og avgifter, mener Pedersen:

- Det forandrer jo ikke den økonomiske tilstanden i en bedrift! Og hvorfor er det 8 prosent rente på utsatte skatter og avgifter når det er gratis å låne penger? Jeg tror mange ikke ikke har fått med seg at det faktisk løper 8 prosent forsinkelsesrenter på det såkalt sjenerøse ordningen med å utsette betalingen av en del av de offentlige avgiftene.

Erik Pedersen synes også det er rart at ikke en daglig leders lønn er definert som en fast kostnad.

- Vi har permittert 98 prosent av de ansatte 100 prosent - og det er ikke slik at man bare kan stenge ned restaurantene, låse døren og tro at alt er i orden når man en gang skal åpne igjen. De ansatte er også sulteforet på informasjon, så det er nesten heldagsvirksomhet bare å holde dem oppdatert og hjelpe til med skjemaer og annet.

Myndighetene bør se mer på fordelingen av kostnader, mener Pedersen.

- I vår bransje er lønn den store utgiften. Derfor treffer det skjevt når vi må stenge på dagen og har mange arbeidsgiverdager. Jeg skjønner ikke at vi skal ha så mye som en eneste dag, når varslene kommer så brått.