Se vodkasten med Aasland i videovinduet øverst – eller hør podkasten nederst i saken!
Onsdag klokken 10 legger Energikommisjonen frem sin rapport. Etter det Nettavisen erfarer vil budskapet være «mer av alt, fort». I podkasten Ness, se alt over eller lytt under, forklarer olje- og energiminister Terje Aasland regjeringens strategi for å komme ut av strømkrisen.
Han medgir at utenlandskablene har gitt prissmitte.
– Utenlandskablene har gitt prissmitte, og med det vi vet i dag er det usikkert om Stortinget ville sagt ja til dem.
Avviser kabelkutt
Likevel er han klar på at det midt under en europeisk energikrise er uaktuelt å kutte utenlandskablene, men viser til at regjeringene arbeider med en ny styringsmekanisme som «innebærer at det stilles større krav til produsentene i situasjoner der det er utsikter til at magasinfyllingen kan nå lave nivåer. Gjennom dette kan eksporten begrenses.»
Denne styringsmekanismen skal være på plass i god tid før neste vinter.
Statsråden avviser å stoppe elektrifisering av sokkelen, et tiltak som mange mener er helt meningsløst, og viser til at hensikten med å elektrifisere lng-anlegget på Melkeøya er å sikre industrireisningen der på sikt.
– Ifølge Equinor vil dette øke levetiden på med 20–30 år.
Han mener det ikke er en selvmotsigelse å skulle «avkarbonisere» norsk olje- og gassproduksjon, samtidig som olje og gassbransjen videreutvikles.
– NHO for ambisiøst
NHO ønsker å bygge ut hele 47 twh med ny kraft før 2030. Det tror statsråden er for ambisiøst.
Men han satser på at mer landvind og flytende havvind skal gi oss en massiv økning i det norske krafttilbudet, og flytende havvind tror han vil bli starten på et nytt industrieventyr for Norge. Fortsatt er det kommunene som skal bestemme om landvind tillates, men pillen er sukret for kommunene, og snart kommer i tillegg flytende havvind.
– Vi skal bygge ut 30 GW før 2040 med flytende havvind. Det er like mye som all norsk kraftproduksjon idag. Da skal vi investere over 1000 milliarder kroner. Men globalt blir dette et marked på over 10.000 milliarder kroner, sier Aasland.
Siden Norge allerede er i gang med verdens første flytende havvindpark, Hywind Tampen, så er Aasland overbevist om at Norge vil kunne få en ledende posisjon i denne industrien.
Han er tror at dette vil bli en lønnsom industri på sikt, selv om staten må ta deler av risikoen gjennom såkalt differansekontrakter i begynnelsen. Differansekontrakter vil bety at staten betaler selskapene hvis strømprisene blir for lave til at de tjener penger.
– Flytende havvind vil kunne produseres til omlag 1 kr per kwh, men på sikt vil det bli konkurransedyktig tror han.
Skulle salgsprisen bli lavere, vil altså staten trolig dekke forskjellen i begynnelsen for de første prosjektene.