Gå til sidens hovedinnhold

Utenriksforskeren vil kutte norsk velferd for å kjøpe kuler og krutt

Frigjøringsdagen 8. mai:

På selveste frigjøringsdagen vil utenriksforsker Bård Thorheim kutte i velferdsordninger og bistand for å ruste opp det norske forsvaret.

– Du tar ikke et fly om matservering og service er aldri så bra, hvis det er mangler ved sikkerheten. Vårt forsvar må komme først, sier gjesteforsker Bård Ludvig Thorheim.

Den siste perioden har Thorheim vært gjesteforsker hos Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) hvor han har skrevet et notat om hvordan utenrikspolitikken bør tilpasses store fremtidige endringer i den internasjonale maktstrukturen.

Der er det åpenbart at han fraviker sterkt fra den «norske konsensusen».

Må nå 2-prosentmålet

– Kina og andre makter i Asia blir tyngre maktbastioner i verden. Russland vil forbli verdens største atomfly-våpenmakt og utfordrer Vesten i mye større grad. Da må vi hegne om NATO og bygge opp Forsvaret vårt. Den eneste veien videre er gjennom våre allierte, og fremst blant disse USA, sier Thorheim.

Dette mener Thorheim må motvirkes med kuler og krutt, og en tøffere linje. Men det er ikke bare enkelt.

– «Alle» ser ut til å være enig om at vi må nå 2-prosentmålet, men hvordan skal det gjøres?

Vesten får relativt sett mindre makt de kommende årene. Våre nærmeste venner vil bli mindre mektig enn vi er vant med. Dermed må vi binde oss selv tettere sammen – vi må klare 2-prosentmålet. Jeg mener vi har undervurdert hvor mye penger det er snakk om, nærmere 20 milliarder i året ekstra. Vi kan ikke nå det, med mindre vi reduserer en del i enkelte velferdsordninger, sier Thorheim.

For selv om det har over tid vært en ambisjon å få opp forsvarsbudsjettene, er bare såvidt høyere enn de var i 2009, målt i andel av økonomien. (Se graf)

USA derimot, har opprettholdt et veldig høyt forsvarsbudsjett. Ifølge Peter G. Foundation bruker USA samlet mer enn Kina, Saudi Arabia, India, Frankrike, Russland, Storbritannia og Tyskland – til sammen.

Vil kutte bistand

– Tror du nordmenn er villig til å gi fra seg velferdsordninger for å finansiere Forsvaret?

– Det er utfordringen. Vi har levd så lenge med fred at NATO og Forsvaret har blitt abstrakt for de fleste. Nå endrer verden seg raskt. Da kommer velferd opp mot sikkerhet – og da må vi velge det riktige, sier han.

Forskeren har heller ingen problemer med å kutte i bistandsbudsjettene for å gi forsvaret nok penger.

– Så lenge våre allianseforpliktelser ikke er oppfylt, kan ikke 1 prosent-målet for bistand være hellig.

Norge brukte i 2018 34,6 milliarder kroner på bistand. Hvis alle pengene til økningen skal hentes fra bistandsbudsjettet, vil bistandsbudsjettet måtte kuttes med over 65 prosent.

Forberedt på storkrig

Nylig laget det velkjente dokumentarprogrammet «60 minutes» en reportasje fra det norsk-amerikanske samarbeidet langs grensen mot Russland i nord. Der sier general i den norske hæren, Rune Jakobsen at Russland allerede simulerer angrep mot Norge.

– Det vi har sett i det siste er aggressive flyveruter og simulerte angrep mot norske militærøvelser, sier Jakobsen til CBS News.

På grensa med Russland, som strekker seg drøye 20 mil, er det 120 soldater som har ansvar. Det tilsvarer omtrent 1,6 kilometer per soldat.

Se innslaget fra 60-minutes under.

– Strømmer inn ulovlige innvandrere

Én annen trend Thorheim påpeker i notatet som er publisert hos NUPI, er migrasjon. Han peker på et større bilde for fremtiden.

– Det store problemet er at det strømmer inn ulovlige innvandrere over grensa til Europa, og løsningen er å få kontroll på grensa.

– Er det piggtråd eller en ny Trump-mur som er løsningen?

– Nå har vi beveget oss mye, da. Til og med EU ser ut til å være for mottakssenter i Afrika, noe som ikke var aktuelt for noen år siden.

Men det er det store bildet som bekymrer han mest.

– Innen år 2100 vil Afrikas befolkning firedobles. Hvis vi bare bygger en mur mot et kontinent som har store problemer, og langt flere folk enn oss, vil det ikke bare føre til ulovlig migrasjon - det vil også medføre terror og radikalisering.

Thorheim mener dermed bistandsmidlene heller bør brukes på å gi flere muligheter i afrikanske land.

– Men sånn som Paul Collier som er professor i økonomi ved Oxford, og har skrevet mye om dette temaet: Han hevder det ikke er de aller fattigste som migrerer, men de som har kommet litt lengre opp - vil det dermed hjelpe med bistand?

– Et av tiltakene som er igangsatt er at hvis du er en migrant uten lovlig opphold som reiser for eksempel fra Niger i Afrika til nordkysten i Marokko eller Libya, blir du sendt tilbake. Dette må vi håndheve konsekvent. Og når de sendes tilbake, må de få muligheter, jobb, utdanning og et liv. Det er løsningen på sikt.

Megafon-diplomati

Noe av det som irriterer han aller mest er hverken mangel på forsvarspenger eller migrasjonen. Det er hans personlige vendetta mot «megafon-diplomati».

– Det går nærmest sport her hjemme i hvor krass man skal være i retorikken, sier Thorheim, åpenbart frustrert. Han sukker lett og forklarer hva han mener.

– Måten vi står opp for menneskerettigheter på blir ofte symbolpolitikk innenriks i Norge. Ofte forventes det at utenriksministeren skal fordømme på krass måte forskjellige brudd på menneskerettighetene. Det kan fort fungere mot sin hensikt, sier Thorheim, og forklarer:

– I flere situasjoner, hvis du kritiserer veldig krast og offentlig, gjør du det motsatte av det du ønsker å oppnå. Du styrker de makthaverne som bryter menneskerettighetene. Det fungerer som et lim for diktatorer og autoritære krefter, slik at de kan vise at de er sterke mot land i Vesten. Dermed kan den type megafon-diplomati føre til at autoritære krefter styrker seg, sier han.

Les også

Norge reagerer på halshogging i Saudi-Arabia

– Saudi-Arabia er versting

Thorheim mener et godt eksempel er Saudi Arabia, hvor kvinner nektes å kjøre bil, og homofili er straffbart med døden.

– Saudi-Arabia er en versting på alle mulige måter. I fjor gikk de forbi Sveits i størrelse på økonomien. De har en annen selvsikkerhet og er ledende i regionen. Når da Norge alene skal være veldig tøffe mot Saudi-Arabia vil det brukes internt i landet for å styrke regimet.

– Du mener det er mot norske interesser å kritisere land som Saudi-Arabia?

– Vi har en rekke diplomatiske virkemidler og megafon er ikke nødvendigvis den klokeste løsningen - alltid. Vi må velge virkemiddel etter hva som virker og ikke etter hva som tar seg best ut på Dagsnytt 18. Hvis målet vårt er å påvirke i demokratisk retning og styrke menneskerettighetene.

Realist

– Hvordan vil du kategorisere deg selv?

Jeg er en realist, i alle fall. Med tro på at vi kan gjøre mye for å ivareta norske interesser. Jeg har tro på at Norge har evne og politisk kapital til å få til veldig mye for å påvirke verdens utvikling. Jeg er ikke en sånn som mener Norge er så små at vi ikke skal ta vår internasjonale plass.

Han tenker seg litt ekstra om, og sier: – Jeg har vel et ganske «Kissingersk» syn på norsk utenrikspolitikk.

Henry Kissinger er en av de mest omstridte figurene i amerikansk nyere historie. Han var utenriksminister og nasjonal sikkerhetsrådgiver for to presidenter, og er blitt kalt en «krigsforbryter» av aktivister.

Russland skremmer

Når vi snakker om Russland ser Thorheim umiddelbart mer bekymret ut.

– Det er en strategisk interesse for Russland at både EU og NATO feiler. Dermed angriper de det svakeste leddet. De går etter et svakt punkt, landene på Balkan er særlig utsatt. Hvis du kan lage litt bråk i Vest- eller sentral-Europa, blir fokuset der, fremfor hva de driver med i Øst-Europa.

– Tror du målet til Russland er å ekspandere?

– Nei. Det som er mest skremmende er at i Russland har ikke, paradoksalt nok, Putin all makt. Etterretningstjenestene operer veldig mye på egen hånd. Dermed skjer det mye forskjellig, basert på hvem som gir ordren.

– Det er ikke bra for Putin og innenrikspolitisk at russere ser at andre land har det mye bedre enn dem. Dermed blir det en viktig del av deres strategi å påvirke valg og spre propaganda, og rokke ved samholdet i Vesten.

– Men det er også en vei ut av dette. Russland følger stort sett spillereglene i nordområdene og i vårt naboforhold. Hvis dette hadde vært en konsekvent linje i russisk utenrikspolitikk også andre steder i verden, er en tilnærming mellom Russland og resten av Europa fullt mulig. Dette forholdet kan bli helt sentralt i en tid hvor tyngdepunktet i verden flyttes til Asia.

Reklame

Endelig på lager igjen: Ladekabelen som kutter strømmen selv

Kommentarer til denne saken