*Nettavisen* Økonomi.

Utgifts- og byråkratiboom på hennes vakt: Slik svarer Siv Jensen

Siv Jensen og Jan Petter Sissener

BYRÅKRATIBOOM: Investor Jan Petter Sissener (t.h.) kritiserer Siv Jensen (t.v.) for å ikke holde veksten i offentlig sektor nede.  Foto: NTB Scanpix/Nettavisen

Staten blir stadig større og folk produserer ikke mer. Siv Jensen får dårlige skussmål etter årene som finansminister.

10.02.20 10:16

Finansminister Siv Jensen satt i sjefstolen for norsk økonomi i 2291 dager. Hver dag brukte hun i snitt 700 millioner oljekroner. Men hva gjorde det med norsk økonomi?

Nettavisen Økonomi har tatt en gjennomgang av statistikken og snakket med økonomer og investorer for å høre hvordan de ser utviklingen som har vært siden høsten 2013 da Siv Jensen ble kronet som finansminister.

1600 oljemilliarder senere er dommen knusende.

– De har brukt dem uten vett. Det er helt legitimt å fase inn oljepenger i økonomien. Men det første spørsmålet er: Skal man fase det inn ved å øke utgiftene, eller ved å gi mer tilbake til Kari og Ola.

– Der har valget vært krystallklart. De har økt statens andel hele veien, sier økonom Svein Harald Øygård til Nettavisen.

Les mer: Halvor Fosli med dyster spådom for Norge: – De ser vi bygger et uløselig problem

Øygård er finansrådgiver, har vært med på å redde Island etter finanskrisen, og var statssekretær for Arbeiderpartiet på 90-tallet.

Han har skrevet flere flammende innlegg hvor han mener regjeringen og Jensen spesielt har forspilt sjansen landet hadde til å drive aktiv omstilling og gjøre Norge mer produktivt.

– Høyre-folk burde også bekymre seg for dette. Når vi først bestemmer oss for å bruke store pengebeløp hadde det vel vært gøy å bruke dem på en måte som setter spor etter seg. Vi har brukt usedvanlig mye penger på folk som ikke er i arbeidslivet.

Klikk på bildet for å forstørre. ADVARER MOT BOBLER: Tidligere statsekretær, Mc-Kinsey-sjef og sentralbanksjef Svein Harald Øygard advarer mot

UTEN VETT: Svein Harald Øygard er tidligere statssekretær, McKinsey-sjef og styrte sentralbanken på Island etter finanskrisen. Han mener regjeringen har brukt penger uten vett. Foto: Jan Revfem

– Norge har rett og slett brukt penger på å holde folk ut av arbeid, ikke å få flere i arbeid. Tragedien er komplett, sier Øygard.

For selv om arbeidsledigheten i Norge har holdt seg konsekvent lav de senere årene, har andelen sysselsatt gått ned fra 2013. I 2013 var andelen av befolkningen sysselsatt på 68,6 prosent mot 67 prosent i 2018.

Les også: Problemet er ikke millionene i etterlønn, men at det er så lønnsomt å trikse

Staten blir større

Mens Frp helt siden stiftelsen i 1973 har vært tydelig på ønsket om mindre statlig styring og kutt i byråkrati, har offentlig sektor vokst betydelig i Jensens periode.

Den vanligste måten å måle dette er hvor stor andel av økonomien det offentlige står for. Da Jensen tok over var offentlige utgifter tilsvarende 55 prosent av fastlandsøkonomien. Da hun gikk av, var det økt til 59 prosent. Sist gang staten var like stor som nå, var i 2003.

Storinvestor Jan Petter Sissener reagerer imidlertid sterkest på den kraftige økningen i offentlig byråkrati.

Klikk på bildet for å forstørre. Aksjemegler Jan Petter Sissener i januar 2020.

MÅ KUTTE: Investor Jan Petter Sissener synes ikke norsk økonomi går like godt som mange gir uttrykk for. Foto: Trond Lepperød (Nettavisen)

– Det har økt helt enormt. Det er 70.000 flere offentlig ansatte. Hvor er rasjonaliseringen? Hvis ikke de borgerlige skal kutte i offentlige utgifter, hvem skal da klare det?

Ifølge Nettavisens gjennomgang av de siste offisielle tallene er økningen på omtrent 55.000 ansatte i offentlig forvaltning siden 2013.

Noe regjeringen har trukket frem jevnlig er 25 milliarder i skatte- og avgiftslettelser. Men Sissener har liten tro på denne påstanden.

– Har det blitt skattelettelse? Jeg har iallfall ikke merket noe til det. Jeg fikk 0,25 prosent lavere formuesskatt. Men jeg fikk lov til å betale eiendomsskatt, bompenger, sukkeravgift og alskens andre økninger.


Samfunnsøkonom Øygard mener problemene ikke bare handler om pengebruken, men også kulturen rundt hvordan Norge bruker penger. Han savner en tid hvor produktivitet og konkurranseevne for næringslivet gikk foran.

– Jeg var statssekretær før oljen kom, i 1990-1994. Hvert eneste år vi laget budsjett tenkte vi hvordan vi kan sørge for en god økonomisk utvikling – for da får vi mer å rutte med til de gode sakene. Det var ikke penger til barnehager hvis vi ikke først skaffet pengene. Slik har det overhodet ikke vært de siste 10 årene, sier Øygård til Nettavisen.

– Trengs det en smell før det skjer noe grunnleggende?

– Ja, kanskje det. Vi har gjort mye riktig sammenlignet med andre land som har fått store oljeinntekter, men vi har store utfordringer.

Les også: Jensen slår kraftig tilbake mot Vedum: - Det er helt villmann

Slik svarer Siv Jensen

Tidligere finansminister og nå parlamentarisk leder i Frp, Siv Jensen, sier selv hun er fornøyd med det hun oppnådde i finansdepartementet.

Klikk på bildet for å forstørre. UENIGE: Siv Jensen og Frp er ikke enige i beslutningen om å hente hjem IS-kvinne fra Syria.

FORNØYD: Tidligere finansminister Siv Jensen (Frp) sier hun er godt fornøyd, men innrømmer at offentlig sektor burde ikke vokst like mye. Foto: Håkon Mosvold Larsen (NTB scanpix)

– Er du fornøyd med din tid som finansminister?

– Ja, det er jeg. Jeg mener Frp utgjorde en klar forskjell i regjering og sørget for vesentlige skattelettelser og ikke minst en historisk satsing på samferdsel som trolig ikke hadde skjedd uten at vi hadde en hånd på rattet, sier Jensen til Nettavisen.

– Er du fornøyd med det offentliges andel av økonomien har økt mye under din ledelse?

– En del av årsaken til økningen var oljepriskollapsen i 2014. I årene frem til 2014 lå det ganske stabilt på 55 prosent. Vi hadde naturlig nok svakere vekst i økonomien i kjølvannet av denne krisen. Samtidig økte offentlige utgifter for å dempe de verste negative effektene av oljeprisfallet, sier Jensen.

Les mer: Mørk trend for norsk økonomi: – Helt unikt i fredstid

Hun mener det var nødvendig å «gi gass i motbakke» for norsk økonomi.

– Det er langt flere offentlige byråkrater nå enn i 2013, er du fornøyd med det også?

Det kunne med fordel vært færre ansatte i offentlig sektor. Økningen i offentlig har vært en langvarig trend siden 1970, i takt med at det offentlige tok på seg oppgaver som familien før gjorde. Som følge av at vi blir eldre og andelen eldre i befolkningen øker, er det grunn til å tro at behovet for denne typen tjenester også vil fortsette å øke, sier Jensen.

Les mer: Kanonmåling for Frp etter regjerings-exiten - Høyre raser nedover

Hun vil imidlertid advare mot at venstresiden er noe bedre på dette feltet.

– Jeg vil på det sterkeste advare mot venstresidens mantra om at alle velferdstjenester skal være i offentlig regi. Om venstresiden får det som de vil, så vil andelen offentlig ansatte øke ytterligere.

Den tidligere finansministeren viser til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) som legger inn kuttkrav til statlige virksomheter. Ifølge Finansdepartementet har staten fått økt handlingsrom på 1,7 milliarder kroner som følge av reformen.

I Nasjonalbudsjettet 2020 er det statistikk som viser at andelen av handlingsrommet Solberg-regjeringen har brukt på skatte- og avgiftslettelser er mindre enn Bondevik-regjeringen. Men Jensen er fornøyd med skattelettelsene, og skyter tilbake på Øygards påstander.

– Mitt svar til Øygard er at det har blitt gitt vesentlige skatte- og avgiftslettelser og det er gjort viktige investeringer. Over 25 milliarder kroner har gått til å senke skatter og avgifter. En gjennomsnittsfamilie betaler nå 9000 kroner mindre i skatt i året, enn under de rødgrønne, sier Jensen.

– Statens inntekter fra bilrelaterte avgifter har falt kraftig. Vi har sørget for tidenes samferdselssatsing i Norge, her er budsjettet økt med 80 prosent. Mener Øygard det ikke er vekstfremmende investeringer? Samtidig har vi økt bevilgningene til forsvar og politi, også det har vært nødvendig.

– Hva er det viktigste du fikk til?

– Det er vanskelig å velge ut en bestemt sak. På et overordnet nivå mener jeg at vi klarte å håndtere oljepriskollapsen og migrantkrisen i 2014 og 2015 på en god måte var det viktigste for landet, sier Jensen til Nettavisen.

Les også: Halvor Fosli med dyster spådom for Norge: – De ser vi bygger et uløselig problem

– Norsk økonomi skyter fart og ledigheten er den laveste på lenge. At vi har sørget for en massiv samferdsselssatsing er også en stor Frp-seier. At andre partier har nedprioritert dette feltet så lenge er for meg helt uforståelig. Veier og jernbane er selve blodomløpet i landet vårt.

Men det er spesielt én sak Jensen er ekstra godt fornøyd med hun fikk has på før tiden var ute.

– Når det kommer til enkeltsaker så var det selvsagt tilfredsstillende å begrave arveavgiften for godt, sier hun.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag