*Nettavisen* Økonomi.

Utlendingene kjøper opp Norge: Kronen reagerer ikke som normalt

DÅRLIG HØST: Kronen svekket seg klart fra august mot euroen, men har klart seg bedre i november.

DÅRLIG HØST: Kronen svekket seg klart fra august (stigende graf) mot euroen, men har klart seg bedre i november.

Utenlandske investorer har aldri eid mer norske statsobligasjoner og er tett på rekorden for aksjeandel på børsen. Likevel er kronen rekordsvak.

24.11.19 11:02

Den norske kronen har vært rekordsvak i høst, med nivåer helt ned mot 10,30 for en euro. En dollar har kostet over 9,20 kroner. Onsdag etter lunsj måtte profesjonelle aktører i valutamarkedet ut med 10,16 kroner for euroen, 9,19 kroner for dollaren. Det er fortsatt svært svakt.

Som vi ser av grafen var det en sterk kronesvekkelse på ettersommeren (stigende graf), men kronen har klart seg bedre i november.

Men den svake kronen er ikke logisk ut fra utlendingenes rekordhøye interesse for norske verdipapirer, som aksjer og obligasjoner. Det norske kronemarked omsetter daglig for hele 140 milliarder dollar, 1285 milliarder kroner med dagens valutakurser.

Når utenlandske investorer kjøper norske verdipapirer som de har gjort i år, tilsier det at de også må kjøpe norske kroner (se lenger ned). Det burde isolert sett bety en kronestyrking, men det motsatte er tilfelle. Det er et stort paradoks.

Les også: Norske kroner raser - slik blir du rammet

Ikke med føttene

«Utlendingene har så langt ikke stemt med føttene, snarere tvert imot. Utlendingene eier om lag 1700 milliarder kroner i norske verdipapirer, og brorparten av dette er enten aksjer notert på Oslo Børs, ca. 1000 milliarder», eller norske obligasjoner (ca. 630 milliarder), skrev valutastrateg Magne Østnor i DNB Markets i en morgenrapport tirsdag.

- Utenlandske investorer viser interesse for norske eiendeler, selv om oljeproduksjonen og statens inntekter avtar. Du kan ikke forklare denne interessen svakere utvikling for statsfinansene, rentenivået å gjøre, utdyper Østnor overfor Nettavisen Økonomi.

Utlendingene eier ifølge Østnor nå 74 prosent av utestående norske statsobligasjoner. Andelen er rekordhøy, og den er stadig økende.

Les også: Valutaraset - norske kroner kommer ikke tilbake

Ikke siden finanskrisen

I tillegg eier utlendingene om lag 39 prosent av aksjene på Oslo Børs. Det er tett på rekordnivåene fra før finanskrisen i 2008. Justert for det statlige eierskapet i de børsnoterte selskapene, utgjør utlendingenes andel hele 57 prosent.

- Det er svært unormalt at utlendingene eier en så stor andel. Når det gjelder andelen av statspapirer, er denne så høy at en kollega og jeg regner i motsatt ende: Hvor mye høyere andelen kan bli? sier Østnor, og fortsetter:

- Norges Bank eier selv litt av statsgjelden for å pleie markedet. Mange norske banker eier statspapirer som følge av krav fra myndighetene. Det er ikke så mye mer utlendingene kan eie. Selv om prisen på norske statsobligasjoner har økt mye, har etterspørselen vært stor.

Klikk på bildet for å forstørre.  

PARADOKS: Kronen er rekordsvak til tross for at utlendingene kjøper mye norske verdipapirer, påpeker valutastrateg Magne Østnor i DNB Markets. Foto: Paul Weaver

Stor forskjell

Som nevnt over skulle store utenlandske kjøp av norske aksjer og obligasjoner isolert sett bety at den norske kronen styrker seg. Det er imidlertid én stor forskjell:

Tradisjonelt valutasikrer ikke utenlandske investorer norske aksjeinvesteringer, de kjøper de kronene de trenger i markedet. Det skyldes at svingningene i aksjekursene ofte er større enn valutasvingningene.

For obligasjoner er det derimot annerledes. Avkastningen fra obligasjoner er lavere og kan fort spises opp av et valutatap på 2-3 prosent. En utenlandsk investor vil derfor enten låne kronene som trengs, alternativt avtale en fremtidig vekslingskurs med banken.

Les også: DNB spår nye bunnivåer for kronen

Ingen effekt

- Til dels er disse betalingsstrømmene valutasikret, slik at de får ingen effekt på valutakursen. Men det ubesvarte spørsmålet er hvorfor interessen for aksjer på nivåer vi ikke har sett siden før finanskrisen i 2008, sier Østnor. Han peker på oljeparadokset.

- Utgangspunktet er at veldig mange utlendinger har investert i en oljetung norsk børs. Utlendingenes eierandel er så stor, at jeg tviler på at de selger alt av oljerelaterte aksjer for så å kjøpe aksjer som ikke er oljerelaterte. Til det eier utledningene for mye.

Handelskrigen

- Hvor er det slaget står for den norske kronen fremover?
- I en periode vil det internasjonale risikobildet fortsatt være viktig, og da primært handelskrigen mellom USA og Kina. Brexit er blitt en mindre akutt risikofaktor.

- Så jeg vil si dels handelskrigen, og dels at den globale veksten svekkes. Disse to tingene henger selvfølgelig sammen, svarer Østnor.

I 2013 var den norske kronen svært sterk, mye takket være den store rentedifferansen mellom Norge og utlandet. Det gjorde norske renteinvesteringer attraktivt. Rentedifferansen mot Europa er som i dag på rundt 2,5 prosentpoeng. I 2014 var imidlertid kronen nede på 8-tallet mot euro, i dag er kronen rekordsvak.

Les også: Svensk rente mot null - kan svekke norske kroner

Ikke noe tema

- Denne renteforskjellen er på ingen måte noe tema i markedet nå og spiller ingen rolle for utviklingen til kronen. Litt av grunnen til det, kan være at rentenivået ikke gjenspeiler presset i økonomien som tidligere, sier Østnor.

Tilstanden i norsk økonomi er nemlig god, både i absolutte tall, og relativt til utlandet. Veksten i norsk økonomi er litt høyere enn langsiktig gjennomsnitt, den såkalte trendveksten. Arbeidsledigheten har falt og er stabilt lav, prisstigningen er så vidt over målet på 2 prosent

Den økonomisk veksten i både Europa, Sverige og USA er svakere, mens norsk økonomi har fremstått som solid. Kronen er paradoksalt nok svak, i hvert fall tilsynelatende, selv om vår økonomi er i god balanse

- Kanskje er ikke de nivåene vi ser på kronen så ekstreme? undrer Østnor.

Oljeprisen

- Men hvis du skal peke på en hovedforklaring til den svake kronen, hva vil du trekke frem?
- Jeg mener fortsatt at oljeprisen er driver av kroneutviklingen. I tillegg har det geopolitiske bildet vært viktig de to-tre seneste årene, svarer strategen. Eksempler på geopolitiske forhold er handelskrigen og Brexit.

Noen har pekt på MDGs sterke fremmarsj og økt oppmerksomhetrundt klimaspørsmålet som en viktig forklaring til kronesvekkelsen. I samme periode har kronekursen har svekket seg. Ut fra oljesektorens betydning for norsk økonomi er det lett å tenke at de to utviklingstrekkene henger sammen.

Østnor skriver i morgenrapporten at oppmerksomheten om klima og bærekraftige investeringer har tiltatt betydelig de siste årene. Han og analytikerkollegaene i DNB Markets bruker stadig mer tid på klima og bærekraft.

Selger seg ut

- Hvor mye tillegger dere klimaspørsmålet kronens svake utvikling?
- Oppmerksomheten om temaet er definitivt til stede. Oljefondet selger seg ut av oljerelaterte aksjer, den svenske staten selger seg ut av delstatsobligasjoner i Canada, delstater med oljesand.

- Oljeanalytikeren vår er ikke i et kundemøte uten at klima er et tema, og det gjelder også møter som jeg er med i. Jeg blir spurt om kronesvekkelsen skyldes fremmarsjen til MDG. Jeg forsøker ikke å si at det er en falsk oppmerksomhet, men for at det skal ha kronekursutslag, må vi se det i pengestrømmene, svarer Østnor

Han mener at langt viktigere for kronekursutviklingen enn arbeidsledighet, vekst og prisstigning, er om utlendingene tror den oljeavhengige norske økonomien er på vei inn i solnedgangen. I så fall vil de selge seg ut av norske investeringer.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag