Det eneste som er dyrere enn opera er krig. Dette jungelordet fra kulturlivet blir stadig mer sant. Nå sponser staten operagjengerne i Oslo med 2163 kroner per billett.
Er det da gitt at vi, som et lite folk, trenger å holde oss med en stor opera? Kan vi ikke bare legge den ned og la operaelskerne dra til København for å se opera der?
Noe slikt må Siv Jensen ha ment i 2008, da hun pekte på at statstilskuddet til operaen kunne finansiert 600 sykehjemsplasser årlig. Etter dette har subsidiene til operaen bare økt. Burde vi da legge den ned?
Svaret er nei. Det er to måter å gjøre denne subsidieringen mer spiselig på. Det ene er å senke kostnadene for å sette opp forestillinger. Det andre er å øke antallet som får glede av dem.
Det første er neppe mulig. Mens det meste annet i samfunnet kan effektiviseres så er det vanskelig med scenekunst. Det andre derimot, å øke publikumet, er en fullstendig forsømt mulighet.
Hvorfor kan jeg ikke kjøpe operaens siste oppsetning av Svanesjøen på nett? Hvorfor kan jeg ikke se den kommende Munchen-trilogien, en norsk urpremiere innen ballett, fra sofaen hjemme? Hvorfor er de nasjonale scenene totalt fraværende på området digitalisering?
Joda, de som prøver å streame scenekunst støter på problemer, noe Aftenposten forklarte godt i denne artikkelen. Rettighetsspørsmålene (altså hvem som skal tjene hva) er kompliserte. Det må mange kameraer og mye kompetent klipp til for å få en fullverdig opplevelse. Ren streaming med bare ett kamera gir på sin side en trist kunstnerisk opplevelse.
Men alt dette kan løses. Det handler om mangel på vilje. Ærlig talt, vi har skaffet bredbånd til hele folket, i et av verdens vanskeligste landområder for den slags, og så klarer vi ikke filme en operaforestilling?
Kommunikasjonsdirektøren Kenneth Fredstie i operaen framholder at det er vanskelig å få lønnsomhet i streaming og annen digital produksjon av forestillinger (i en mail til undertegnede). Det er bare de største operahusene i Wien, New York og London som klarer å selge streaming slik at det bærer seg.
Men hvem har sagt at dette skal være lønnsomt? Det er da ingenting annet i operaen som er lønnsomt? Det handler om å gjøre kunsten mer tilgjengelig, slik at subsidieringen per snute blir lavere. Det er tallet 2163 per publikummer som er for høyt. Statstilskuddet på 624 millioner er helt greit, dersom forestillingene når flere mennesker.
Raser mot gigantsubsidier til Operaen: – Resten av Norge får smuler
Det vi, som publikum, bør kreve, er at vi kan se opera, ballett og teater når det passer oss, fra sofakroken. Slik vi gjør med det meste annet av kulturopplevelser.
Jeg gadd aldri gå i operaen med ungene mine. Hverdagen var for slitsom med barna på SFO og mamma i full jobb. De beste opplevelsene hadde familien i sofakroken foran tv-en. Men hvorfor var jeg henvist til bare å se «Mot i brøstet» med dem?
Akkurat der i sofaen ville jeg gjerne fått dem med på operaens siste oppsetning av Svanesjøen. Det var jo ikke mulig den gangen. Det utrolige er at det ikke er mulig nå heller, en digital revolusjon senere.
Det er for dårlig, når nettopp mine, dine og våre skattepenger går med til å finansiere forestillingene.
