Gå til sidens hovedinnhold

Vaksineforsker: Tror ikke at nye korona-mutanter vil kunne gjøre vaksinene ubrukelige

... men det er en god sjanse for at du fortsatt kan bli smittet.

Da pandemien brøt ut, hadde professor og vaksineforsker Sarah Gilbert et skikkelig forsprang: Oxford jobbet allerede med å utvikle en vaksine mot det opprinnelige Sars-viruset, og kunne vri forskningen over på det nye koronaviruset (Sars-CoV-2).

Allerede i midten av januar 2020 skal de hatt klart en vaksine, og Oxford-vaksinen ledet i lang tid kappløpet om godkjening med det som etter hvert ble kjent som AstraZeneca-vaksinen.

Nå har hun gode nyheter rett før det er ventet at koronarestriksjonen i Norge vil oppheves.

Les også: Guldvog tror neste steg i gjenåpningen er nær

Tror ikke på farlige mutasjoner

Onsdag holdt hun en tale under et webinar holdt av Royal Society of Medicine, der hun kom med en svært positiv spådom: Hun har ingen tro på at koronaviruset plutselig vil mutere så mye at vaksinene blir ineffektive, men tror i stedet at det vil utvikle seg til å være nok et forkjølelsesvirus:

- Viruset kan ikke mutere seg totalt fordi piggproteinet må binde seg til Ace2-reseptoren på overflaten av menneskeceller for å komme inn i cellene. Hvis det endrer seg så mye at det ikke kan binde seg, vil det ikke kunne komme inn i cellene. Det er ikke så mange endringer viruset kan gjøre som vil gjøre at det vil unngå eksisterende immunitet, men samtidig komme seg inn i cellene, sa hun.

- Så jeg tror ikke det er en enorm bekymring for at vi plutselig vil se at det endrer seg til noe som unngår eksisterende immunitet, sier hun.

Hun antar derimot at viruset vil gjennomgå små endringer over tid, som forskerne dermed vil ha mulighet til å reagere mot - ikke ulikt influensa.

- Vi lever allerede med fire koronavirus som vi ikke tenker så mye på, og etter hvert vil Sars-CoV-2 bli en av disse. Det er bare et spørsmål om hvor lang tid det vil ta før vi kommer dit, sier hun.

De andre koronavirusene hun peker på er fire varianter som er kjent for å skape vanlig forkjølelse.

- Vil hindre alvorlig sykdom og død

Gilberg får langt på vei støtte av den norske vaksineforskeren Gunnveig Grødeland ved Universitet i Oslo.

- De nye vaksinene skiller seg en del av de eldre vaksinetypene ved at de danner bredere immunresponser etter vaksinering. Spesielt er T-celler relevante her, fordi disse typisk vil bevare sin funksjon tross relativt store endringer i viruset, sier hun til Nettavisen.

T-cellene gjenkjenner celler i kroppen vår som er infisert av virus og fjerner disse. På den måten hindrer de at infeksjon vil utvikle seg til alvorlig sykdom. De hindrer imidlertid ikke at man blir smittet i utgangspunktet.

- Hun har imidlertid også rett når det gjelder antistoffer, såfremt man tar fokuset bort fra «nøytraliserende antistoffer», som hindrer at du blir smittet ved å blokkere viruset fra å trenge inn i cellene våre. Disse antistoffene mister ofte noe effekt selv ved mindre endringer, og det ser vi jo nå med Delta. Det er absolutt mulig at du får såpass store endringer i SARS-CoV-2 at disse nøytraliserende antistoffene vil miste sin effekt, sier Grødeland.

- Men det er masse andre antistoffer, og de kan binde andre steder og beskytte på andre måter. I likhet med T-celler vil imidlertid ofte ikke disse antistoffene som kan reagere litt bredere med virus kunne hindre smitte, men de bekjemper viruset så vi får en mye mildere infeksjon enn vi ellers ville hatt.

- Om man sammenligner med influensa, så er også dette et virus som endrer seg hele tiden. Det er også en begrensning i hvilke endringer influensaviruset kan gjennomgå for å beholde evnen til å binde cellene våre, så vi vet jo fra influensa at viruset likevel kan endre seg ganske mye. Det sagt, så ser vi at de nye vaksinene vi nå bruker mot SARS-CoV-2 gir en bred beskyttelse som kan hindre alvorlig sykdom selv etter smitte med ulike varianter. Med andre ord, de vaksinene vi bruker mot SARS-CoV-2 vil trolig gi oss beskyttelse mot alvorlig sykdom etter smitte med nesten hvilken som helst variant av dette viruset

Denne forskjellen ser man tydelig når FHI gjør sine beregninger av utviklingen av pandemien: De anslår at Pfizer-vaksinen gir 45 prosent beskyttelse mot asymptomatisk sykdom, men 90 prosent beskyttelse mot alvorlig sykdom. Det betyr i praksis at viruset kan slippe inn i kroppen, men at det ikke klarer å gjøre så mye ugagn når det først kommer seg inn.