Spenningen om renteøkningene i år utløses endelig torsdag kl. 10, da offentliggjør Norges Bank sin seneste beslutning.

Det som er sikkert, er at det ikke blir noen økning torsdag. Med mindre det kommer dramatiske nyheter fremover, blir det i hvert fall én økning i år på 0,25 prosentpoeng. Men blir det september, som de fleste tror, eller venter Norges Bank til desember?

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets sår nå en viss tvil. Hun skriver i morgenrapporten onsdag at «vaksineforsinkelse øker renteusikkerhet». Utrullingen av vaksineprogrammet i Norge blir forsinket med fem til ni uker, men nyheten ble først kjent denne uken.

Les også: Tjener fett på boliglån - slik skviser bankene deg

Ikke innbakt

- Det er viktig moment. «Cut off» for Norges Banks vurderinger var fredag i forrige uke og er ikke innbakt i analysen de kommer med. Vi hadde samme problematikken ved rentemøtet i mars, da hadde de heller ikke det ferske vaksinescenariet innbakt.

- Men dette kan veies inn i ordlyden og måten de velger kommunisere valget mellom september eller desember, sier Haugland til Nettavisen Økonomi.

Hun sier at vaksineforsinkelsen gjelder utelukkende dose nummer to. Men den er likevel viktig, fordi den andre vaksinen anses som avgjørende for å oppnå betydelig beskyttelse mot deltavarianten av viruset.

Deltavarianten, som nå blomstrer opp i Storbritannia, er både mer smittsom og fører til en større andel sykehusinnleggelser. Norges Bank så i mars for seg at den første renteøkningen skulle komme etter at hele den voksne befolkningen var vaksinert. Det skyves altså ut i tid.

Les også: DNB-økonomene har bestemt seg - da kommer første renteøkning

Blir nok september

- Hva tror du signalene fra Norges Bank blir torsdag?

- Jeg tror Norges Bank peker på septembermøtet som det mest sannsynlige tidspunktet, men ikke med stor overvekt. Det reflekterer at usikkerheten er stor og da særlig knyttet til tempoet i vaksineutrulling og smitteutviklingen, svarer Haugland.

Hittil har Norges Bank brukt formuleringen «sannsynligvis i løpet av andre halvår». Olsen sa i et intervju med Finansavisen i mars at det var 50-50 prosent sannsynlighet for september eller desember.

Men andre halvår er kun to uker unna, så sentralbanksjef Øystein Olsen blir nå mer konkret.

- Han kan si at mest sannsynlig blir renten satt opp i september, sier DNBs sjeføkonom.

Ivrig

- Hva taler for en økning i september, hva taler for desember?

- Det som taler for september, er at man har fått inntrykk av at spesielt Øystein Olsen er relativt ivrig på å få opp igjen på renten så lenge situasjonen tillater det. Olsen ser en egenverdi i at renten kommer opp.

Haugland mener sentralbanksjefen og rentekomiteen i Norges Bank har flere argumenter for september. Hun trekker frem nedgangen i den registrerte arbeidsledigheten til 3 prosent og dermed den raske forbedringen i arbeidsmarkedet.

Les også: Norge ligger på bunn i Europa i vaksinekappløpet

Lave markedsrenter

Gjenåpningen av samfunnet er i gang som mer eller mindre som planlagt. I tillegg har pengemarkedsrentene gått mye ned (se grafen under) som følge av høy likviditet i markedet.

- Har Norges Bank gode grunner for vente til desember?

- Ja, mest av alt er vi ikke tilbake til normalsituasjonen. Det er usikkerhet om fullvaksineringsplanen, og britene har satt den siste delen av gjenåpningen på pause fordi deltvarianten er så smittsom.

- Mitt personlige syn er at å vente til desember er den mest robuste strategien, og jeg er ikke den eneste som argumenter for det, sier Haugland.

Se de fantastiske bildene: – Vi har nesten ikke kjøpt noe til full pris

På vei nedover

Den høye boligprisveksten med påfølgende høyere kredittvekst har vært et argument for å heve renten raskere. En for sterk vekst over tid kan true den finansielle stabiliteten i Norge. Sjeføkonomen demper denne faren.

- Ja. Jeg vil si at utviklingen i boligprisene nå heller er et argument for å vente til desember. Kredittveksten er også lavere enn venter, sier hun.

Kronen ligger på nivåer som Norges Bank er komfortabel med og betyr lite for rentesettingen. En høy prisstigning er foreløpig ikke noe tema i Norge, som isolert sett taler for høyere renter. Dette er man mer bekymret for i USA, og ting går generelt i positiv retning internasjonalt.

Lavere tempo

- Hva med sannsynligheten for to renteøkninger i år, både i september og desember?

- Vi kan ikke utelukke det hvis alt går som Norges Bank venter og håper, det er langt fra uaktuelt. Men Norges Bank vil neppe fortsette med renteøkningene i samme tempo etter det, hevingstakten vil avta, svarer Haugland. Nervøse låntakere kan altså slappe litt av.

Haugland tror Norges Bank primært vil oppjustere de kortsiktige renteutsiktene, at det ligger an til noe raskere renteøkninger enn antatt.

På lengre sikt, frem mot 2023 og 2024, tror hun at Norges Bank fortsatt vil holde på en styringsrente mellom 1,25 og 1,50 prosent. Antakelig er 1,50 prosent en tilnærmet normal styringsrente i årene fremover.

Rentehauker

- Hva må til for at signalene i morgen påvirker rente- og valutamarkedet?

- Markedet har vært relativt «haukete» (aggressivt, red.anm) innstilt og trygge på økning i september. Helt i det iste ser det ut som usikkerheten er blitt større. Det betyr at det kan bli klare markedsutslag uansett hva Norges Bank gjør på møtet, svarer Haugland.