Gå til sidens hovedinnhold

Vår kommunale velferd hviler på olje- og gassnæringen

Gjesteredaktør Terje Søviknes:

Vi har kunnet bygge opp et velferdssamfunn vi bare kunne drømt om uten oljeinntektene.

Av Terje Søviknes, ordfører i Os (Frp) og dagens gjesteredaktør i Nettavisen

Olje- og gassnæringen har gjennom 50 år gitt Norge en fantastisk velstandsutvikling. Fra å være et av de fattigste landene i Europa, er vi bitt en rik nasjon.

Vi har kunnet bygge opp et velferdssamfunn vi bare kunne drømt om uten oljeinntektene. Vår kommunale velferd med barnehager, skole og eldreomsorg hviler i praksis på petroleumsnæringen.

En næring under angrep

Allikevel ser vi at olje- og gassnæringen nå er under angrep. MDG vil ha en styrt avvikling av næringen, og SV vil stoppe tildeling av nye letelisenser. Mer alvorlig er det at krefter i det gamle industripartiet Ap, men ungdomspartiet AUF i spissen, også vil svekke rammevilkårene for vår desidert viktigste næring.

I dag jobber cirka 225.000 i olje- og gassnæringen, og hvert årsverk gir en eventyrlig inntekt til fellesskapet sammenlignet med alle andre næringer. Et årsverk i olje- og gassnæringen gir 7,6 millioner kroner i verdiskapning, mot for eksempel 0,5 millioner kroner i reiselivsnæringen (Kilde: Oslo Economics).

Les også

Ny sjokkrapport: – Valgløftene er verdt null uten oljepengene

Ingen andre næringer er i nærheten av å kunne erstatte statens inntekter fra olje og gass, som i 2019 er estimert til hele 263 milliarder kroner. Hver femte krone i statsbudsjettet kommer nå fra petroleumsnæringen.

Rasert velferd uten olje

I kommune- og fylkesvalgkampen har ikke dette stort fokus, men realiteten er at kommuneøkonomien, og dermed velferden vår, hadde blitt rasert uten petroleumsnæringen. Analysebyrået Menon har beregnet hva oljeinntektene betyr for kommunene (Kilde: Menon-notat nr 14/2019). Fasiten viser at alle landets kommuner tar del i oljeeventyret.

Samlet fikk norske kommuner 42,7 milliarder kroner fra petroleumsnæringen i 2017. Dels direkte som skatt fra de som arbeider i olje- og gassvirksomheten, og dels som statlige overføringer finansiert av oljeinntektene. Da er det forutsatt at andelen av overføringer som er betalt av oljefondet, er lik oljefondets andel av statsbudsjettet totalt.

Selv de kommunene som ikke har noen stor oljerelatert industri, nyter derfor godt av overføringer fra Oljefondet. La oss ta to eksempler:

Os kommune i Hordaland er ikke en typisk oljekommune. Allikevel viser Menons tall at 290 osinger er sysselsatt i næringen, og at syv prosent av kommunen inntekter kommer fra olje og gass. Det gir finansiering av hele 423 barnehageansatte, lærere eller omsorgsarbeidere.

For en mer typisk oljekommune, som Flora i Sogn og Fjordane, er tallene enda høyre. Her kommer hele 10 prosent av inntektene fra petroleumsnæringen.

Det er altså en direkte sammenheng mellom verdiene vi henter opp fra sokkelen, og bygging av barnehager, skoler og sykehjem. Mang en lokalpolitiker og ordfører skulle fått store problemer med å få kommunebudsjettene til å gå opp uten disse inntektene.

Les også

Studentene flykter fra oljestudiene: - Blir ingen helgen av å studere petroleum

Fornybar sektor er også viktig

Hva så med klimakrisen? Jo, verden står overfor både en klimautfordring og en energiutfordring. Vi må produsere mer energi til en voksende befolkning, og med lavere klimagassutslipp. Derfor blir fornybar-sektoren stadig viktigere. Utfordringen er at vi i den norske klimadebatten sporer av, og ender opp i en debatt for eller i mot norsk olje- og gassindustri.

Det Internasjonale Energibyrået (IEA) har slått fast at 1/3 av verdens energiforsyning må komme fra olje og gass i 2050 om vi både skal nå togradersmålet - og vi skal dekke verdens behov for energi (Kilde: IEA Energy Technology perspective 2017).

I tillegg kommer olje som råstoff i petrokjemisk industri. Og sannheten er at om Norge hadde kuttet hele sin olje- og gassproduksjon vil det ha null betydning for verdens samlede produksjon. En nedgang i norsk produksjon vil raskt overtas av andre land.

Les også

Elvestuen vil si nei til nye oljeområder i nord

Feilslått politikk

En styrt avvikling av norsk olje- og gassproduksjon er derfor feilslått politikk.

Klimagassutslippene globalt ville ha økt, da Norge i snitt har 50 prosent lavere CO2-utslipp fra produksjonen enn snittet i verden. Norsk gass bidrar også til utfasing av kullkraft i Europa. Det eneste vi ville oppnådd med en slik politikk er å rive beina under 225.000 distrikts-arbeidsplasser, og sette velferden i norske kommuner i fare.

Derfor bør flere kommune- og fylkespolitikere engasjere seg i den pågående olje- og gassdebatten. Den er altfor viktig til at kun rikspolitikerne skal delta. Det handler om min og din velferd i hverdagen.

Kommentarer til denne saken