Gå til sidens hovedinnhold

Vær skeptisk når politikerne bruker forskning for å «bevise» at de har rett

Plutselig blir forskningsrapporter ingen forstår fasit på det som egentlig er vanskelige politiske verdispørsmål.

I løpet av de siste ukene har vi fått forskning som venstresiden har omfavnet og overtolket. Den første rapporten viser (angivelig) at de rike har høyere inntekter enn vi har trodd - den andre viser (angivelig) at økt formueskatt gir flere arbeidsplasser.

Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik er en av dem som har brukt rapportene for alt de er verdt: – Høyre er avkledd av en rapport som de selv har bestilt. Vi har flere ganger bedt regjeringen dokumentere at formuesskatt gir flere arbeidsplasser. Når de så ber eksperter se på dette, ble resultatet stikk motsatt. Økt formuesskatt gir flere arbeidsplasser, sier Hadia Tajik til FriFagbevegelse.

– Sammen med SSBs rapport om økte forskjeller, vil dette bli et hett tema i valgkampen, legger hun til.

I en kommentar svarer statsminister Erna Solberg (Høyre) at det rapporten egentlig viser, er at skattytere tilpasser seg ulike skatteregler.

At de to rapportene siden har fått hard faglig medfart, spiller liten rolle. Det er heller ikke så viktig at rapportenes data er mye mer nyanserte enn gjengivelsene når politikerne feiltolker og misbruker forskningen for å få «rett» i det som er rent politiske avveininger.

Det verste eksempelet er Frischsenterets rapport om formueskatt, som blir mistolket dit hen at man får flere arbeidsplasser av å sette opp formueskatten. Hadde det vært riktig, kunne staten skrudd opp skattene for å løse sysselsettingen. De fleste forstår umiddelbart at det er fri fantasi.

Les mer

Fri fantasi og politiske drømmerier at økt formueskatt skaper flere arbeidsplasser

Det rapporten viser er at bedriftseiere flytter pengene sine dit formueskatten er lavest. Dersom eiendeler utenfor bedriften får høyere formueskatt, lar eierne pengene sine stå i bedriften. Naturlig nok. Men det betyr også at hvis formueskatten på det de har i bedriftene, settes ned - gjennom lavere skatt på såkalt arbeidende kapital - så vil det også øke sysselsettingen.

Funnene i rapporten kan altså brukes både for å argumentere for å sette opp formueskatten (på eiendeler utenfor bedriften), eller for å sette ned formueskatten på arbeidende kapital. Det er forskjellen som gir økt sysselsetting, ifølge dataene i rapporten - og ikke det totale omfanget av skatt på formue.

Les mer

Skattelettelse til «de aller rikeste» er den riktige medisinen for å få flere ut i arbeid

Den siste tolkningen er mindre populær på venstresiden, men det vesentlige er at forskningen ikke gir noen fasit på den politiske avveiningen. Senere kom det frem at en av hovedforskerne bak Frischsenterets rapport - Knut Røed - er rådgiver for Arbeiderpartiets økonomiske politikk.

Les mer på Dagens Næringsliv:

En av forskerne bak rapporten som gikk imot regjeringens politikk sitter i Aps økonomiske råd

På Politisk kvarter på NRK braket Røed sammen med professor Kjetil Storesletten, hvor sistnevnte avsluttet med å love å spise luen sin hvis denne studien ble publisert i et internasjonalt anerkjent forskningstidsskrift. Sendingen gjorde neppe den jevne lytter klokere, og de to forskerne kranglet i 45 minutter etter sending uten å bli enige.

Den andre rapporten er en analyse tre forskere ved Statistisk sentralbyrå har gjort av inntektsfordelingen her i landet. Den viser at de rikes andel av inntektene blir høyere hvis vi tar med inntektene i selskapene de eier. Selvsagt.

Men det grunnleggende spørsmålet er om det er riktig å tillegge inntekter som er i selskapene til aksjonærene personlig. Det er en helt ny regnemetode som ikke gjøres i noen andre land, og den kan verken vise at forskjellene øker i Norge over tid - eller at vi har mer eller mindre ulikhet enn andre land (siden sammenlignbare tall ikke finnes).

Forskernes konklusjon er at ulikheten er betydelig større en statistikken viser. Naturlig nok. Regner du på en annen måte, får du et annet svar. Fordi du har stilt et annet spørsmål.

Problemet er bare at eier og selskapet er to ulike juridiske personer. For å ta et eksempel: Kjell Inge Røkke eier nok Aker ASA, men det betyr ikke at han kan stikke inntektene i Aker i egen lomme. Det normale er at vi ser på de inntektene eierne faktisk tar ut i lønn og utbytte, ikke overskuddet som holdt tilbake i bedriften.

Det samme gjelder for øvrig formue. Dersom man bare tar verdiene som står i skattestatistikken, gir de ett bilde på ulikhet. Regner du inn de virkelige verdiene, får du et annet bilde. Da eier de rike mye mer - det er demonstrert i mange tiår gjennom forskjellene på skattelistene og Kapitals liste over landets 400 rikeste.

Også her er problemet at vi ikke lett kan sammenligne ulikhet i Norge med ulikhet i andre land, eller si noe om hvordan ulikheten har endret seg over tid her i landet. Når vi sammenligner, må vi sammenligne epler med epler. Metoden må være lik.

Nok en gang må man være skeptisk og kritisk, og akseptere at forskning ikke kan gi entydige svar på alle politiske avveininger. Politikk er ikke forskning, men interessekamp.

Felles for begge rapportene er at de består av komplisert økonomisk analyse av statistikk, og at nyansene i forskningen fullstendig forsvinner når de gjentas i offentligheten. Den politiske tolkningen er friskere enn formlene, for å si det slik.

La oss ta Hadia Tajiks uttalelse punkt for punkt:

PÅSTAND: Økt formuesskatt gir flere arbeidsplasser.

FAKTA: Økt forskjell i formueskatt på eiendeler utenfor bedriften og på arbeidskapital i bedriften gir flere arbeidsplasser i bedriften.

PÅSTAND: SSBs rapport viser økte forskjeller.

FAKTA: Den nye regnemetoden til tre forskere ved SSB gir andre svar fordi spørsmålet de stiller er nytt og annerledes enn før.

I fjor gjorde samfunnsøkonom Steinar Juel ved Civita en tilsvarende øvelse, da han sa at vi ikke kan se på økonomiske forskjeller uten å med det staten eier - altså den formuen vi alle eier sammen. Deler vi fellesskapets midler på alle innbyggerne, synker de økonomiske forskjellene.

Les mer: Formuesfordelingen i Norge er ikke skjev

Både SSBs forskere og Civita-forskeren har et poeng. Ulikhet kommer an på øynene som ser og brillene du ser dem igjennom.

Venstresiden vil ha en større offentlig sektor og trenger høyere skatter for å finansiere den. Høyresiden vil øke verdiskapningen i samfunnet ved å gi større frihet til private eiere, og ønsker lavere skatter.

Det er politikk.

PS! Hva mener du? Er forskning alltid objektiv, eller har den innebygget i seg politiske oppfatninger? Skriv et leserbrev!

Reklame

Supertilbud: Nå kan du få gratis strøm til februar