Gå til sidens hovedinnhold

Varsler betydelig prisøkning i nettleie: - En hån mot husholdningene

- Hva er vitsen med statlig eierskap, når kraftbransjen opptrer som en kapitalist som flår vanlige husholdninger, raser Rødt-topp.

Etter et halvår med historisk høye priser på strøm, er det fra nyttår duket for et nytt prissjokk: Nettselskapene har fått klarsignal til å sette opp prisene med 2,1 milliarder kroner.

Les også: Lite regn og vind? Dette er de egentlige årsakene til skyhøye strømpriser og energikrise

På toppen av dette vil de kunne sette opp prisene fordi de i 2021 har hatt for lave priser. Ifølge NVE vil det føre til en betydelig økning i nettleien for kundene.

Mandag morgen blir strømmen ekstra dyr.

Dette kommer samtidig som det innføres en ny måte å regne ut nettleien på, som blant annet vil gi mye høyere nettleie om du bruker mye strøm samtidig.

Les også: Nå endres nettleien din fullstendig: Vær obs på denne fallgruven

- En hån mot husholdningene

Den kraftige oppgangen i nettleien får andre nestleder i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget, Sofie Marhaug (R), til å reagere.

- Den økte nettleien viser hvor skakkjørt strømmarkedet er. Kraftselskapenes blankofullmakt til å øke nettleien er en hån mot husholdningene. Som om prisene ikke var ustabile og høye nok fra før av, så gir altså NVE selskapene fripass til å forsterke de urettferdige markedsmekanismene, sier Marhaug.

Nettleien er prisen du betaler for å få transportert strømmen frem til huset ditt. Marhaug er spesielt kritisk til at transporten nå blir dyrere med begrunnelse av at prisen på selve strømmen er blitt dyrere.

- Selv om noe er begrunnet i utbygging og forbedring av nettet, er det liten tvil om at selskapene først og fremst skal øke prisene som følge av markedsprisene. På grunn av høye priser, øker kostandene ved det såkalte nettapet. Det blir verken mer eller mindre strøm, verken mer eller mindre strømtap. Det er bare kostnadene som øker.

Les også: Advokat i harnisk oppfordrer til demonstrasjoner mot strømprisen

- Prisen er det husholdningene som betaler. Kundene får så å si null og niks igjen for å finansiere kraftbransjen. For vanlige folk er strømmarkedet en gåte: Strømmen er den samme som før, den leveres på det samme nettet. Likevel skal kundene betale stadig mer for strømmen, helt uavhengig av om forbruket går opp eller ned.

- Hva er vitsen med statlig eierskap?

Både nettselskapene og kraftprodusentene i Norge er i stor grad eid av stat og kommuner, og Marhaug stiller spørsmål med hva som er poenget med dette om det bare er markedskreftene som skal styre.

- At myndighetene tillater strømselskapene å skyve markedsbelastningen over på husholdningene, som allerede betaler i dyre dommer, er grunnleggende urettferdig. Hva er vitsen med statlige og kommunale eierskap, når kraftbransjen opptrer som en kapitalist som flår vanlige husholdninger?

Hun ønsker at politikerne nå må ta over styringen av strømmarkedet, som er en helt grunnleggende fundament i samfunnet, og kanskje den mest kritiske infrastrukturen vi har.

- Vi må bremse eksporten og tilknytningen til det europeiske markedet. Så er det politiskere og nasjonale myndigheters oppgave å sørge for at husholdningene får rimelig strøm. Rødt vil ha et toprissystem som gjør vanlig strømforbruk billigere og luksusforbruk dyrere, i tillegg til å begrense den massive eksporten, sier Marhaug.

Avviser endringer: - Prisene vil falle tilbake til normalen

Bransjeorganisasjonen Energi Norge er sterkt kritisk til en politisk styring av markedet:

- Det er lett å forstå at mange bekymrer seg for høye strømpriser akkurat nå. Men det må vi løse med målrettet bostøtte og annen hjelp til dem som trenger det mest, samt justering av de statlige avgiftene som har økt mye mer enn strømprisen og nettleien gjennom flere tiår, sier informasjonssjef Aslak Øverås til Nettavisen.

Han mener markedet har tjent Norge godt:

- Markedsbaserte strømpriser ble innført i 1991, etter mange år med overinvesteringer og dårlig utnyttelse av kraftressursene i Norge. I tiåret før 1991 var gjennomsnittlig strømpris og nettleie 68 øre/kilowattime, mens i tiåret etter var den 60 øre. Også de neste tiårene har gjennomsnittsprisen ligget noenlunde på samme nivå, til tross for at strømforbruket har økt med mer enn 20 prosent og vi har bygget kabler til flere land. Forsyningssikkerheten er styrket og vi kan utnytte kraftressursene mye bedre, sier han.

Ifølge bransjeorganisasjonen er det ekstra viktig med et marked i årene som kommer:

- De neste 20 årene regner vi med at strømforbruket vil øke langt mer enn i de foregående 30. Vi skal bruke mer strøm til klimatiltak og til nye industriarbeidsplasser. Da er det ekstra viktig at vi har et velfungerende kraftmarked og energisamarbeid med våre naboland.

- Det oppnår vi ikke ved å begrense kraftutvekslingen i kablene og heller ikke ved å gjeninnføre politisk styring av strømprisene. Historien har vist at markedet vil sørge for å levere den kraften som trengs og prisene vil falle tilbake til normalen.

Han avviser samtidig at selskapene har fått noen «blankofullmakt»:

- Økt strømforbruk gjør også at strømnettet må forsterkes, men nettselskapene har overhodet ingen blankofullmakt til å øke nettleien. Dette reguleres strengt av myndighetene. Neste år innføres ny nettleie for å utnytte kapasiteten bedre og holde nettleien lavest mulig over tid, avslutter han.

Les også: Det som skjer i Kina påvirker strømprisen i Norge