Statnett har nylig endret sin beskrivelse kraftsituasjonen i Sør-Norge fra normal til «stram».

Det er stor usikkerhet i de europeiske energimarkedene, og dette kan påvirke forsyningssikkerheten for kraft i Norge, skriver Statnett i en artikkel om situasjonen. Historiske lavnivåer i norske vannmagasiner er den andre hovedårsaken til at situasjonen er «stram».

Samtidig kan eksporten av kraft fortsette uberørt av den stramme situasjonen. I dagene med lave priser før helgen var det netto-import i utenlandskablene - denne uka eksporterer vi tre ganger så mye som vi importerte før helga, mens prisene er mangedoblet.

I prinsippet kan eksporten fortsette til det er helt tomt i magasinene:

- Vi har ingen virkemidler til å regulere eksporten, sier seksjonssjef Ann Myhrer Østenby i NVE (Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE).

- Usikkerhet kan gi store utslag

«Tilgang på regulerbar vannkraft og muligheter for import fra landene rundt sikrer tilgangen til kraft i Norge i de fleste situasjoner. Den hydrologiske situasjonen i Sør-Norge er imidlertid svakere enn normalt for årstiden, med mindre vann i magasinene og mindre snø i fjellet i deler av Sør-Norge. Krigen i Ukraina har også bidratt til uvanlig høye gasspriser, samtidig som det er usikkerhet rundt de langsiktige gassleveransene», skriver Statnett.

Les også: Vi trenger flere vindmøller, ikke i uberørt natur, men nær der folk bor og industrien er

I den ukentlige rapporten fra NVE, som kom onsdag ettermiddag, gjentas bekrymringen:

«Vedvarande uro i energimarknadane bidreg til store variasjonar og høg uvisse rundt både kraftprisane og brenselsprisane for tida. Russland sin invasjon av Ukraina og uvisse rundt konsekvensar av dette kan gje store utslag på prisane i energimarknadane framover», skriver NVE i rapporten.

Massiv eksport på de dyreste dagene

Eksporten av kraft ut av landet er upåvirket av situasjonen. Det går tydelig fram av kraftbalansen at import drar prisene ned - eksport drar prisene kraftig opp, viser tallene fra Statnett:

Da prisene var på det laveste, 27. mai, importerte vi 31.000 MWh (megawattimer) netto - hvorav 4700 mWh fra Tyskland. Markedsprisen for en kilowattime var da 48 øre i Sør-Norge - 3,7 øre i den billigste timen.

Mandag 30. mai eksporterte vi 105.000 MWh - hvorav 33.500 MWh til Tyskland. Da var prisene tilbake på det høye nivået - en kilowattime kostet 1,70 kroner i snitt og 2 kroner på det høyeste - før avgifter og nettleie.

- Trenger masse import

Høy eksport gir nå gode inntekter og skyhøye strømpriser, men bidrar til å tappe vannmagasinene, og Statnett er bekymret:

«Dersom det blir lavere tilsig enn normalt det kommende halve året og en kald og tørr vinter, viser Statnetts beregninger behov for betydelig nettoimport til Norge for å ha tilstrekkelig energisikkerhet fram til snøsmeltingen starter våren 2023», skriver Statnett, og peker videre på konsekvenser av krigen i Ukraina:

«Det er en risiko for at Europas evne til å eksportere kraft kan påvirkes dersom krigen og konflikten med Russland eskalerer ytterligere og det blir rasjonering på gass i Europa. Denne usikkerheten kommer i tillegg til at det alltid er en risiko for nedetid på en eller flere av mellomlandsforbindelsene.»

Les også: Nå blir det forbudt å installere vanlig ladekontakt til elbilen

Derfor er vurderingen av kraftsituasjonen for Sør-Norge (prisområdene NO1, NO2 og NO5) endret for kommende tappesesong fra normal (grønn) til stram (gul).

Statnett ber produsentene ta høyde for at muligheten for import kan bli mindre i neste tappesesong - altså fra i høst/vinter.

- Det kan vi ikke gjøre noe med

I Norge er det RME, som er organisert som en uavhengig enhet i NVE, som er den regulerende myndigheten. Seksjonssjef Ann Myhrer Østenby i NVE bekrefter at situasjonen i vannmagasinene har vært uvanlig:

- Vi har fulgt dette med økt årvåkenhet siden i fjor høst, da vi nærmet oss et historisk minimum i Sør-Norge, sier Østenby.

Les også: Kabler får skylda for strømprisene: - Det er grunnleggende feil

Oversikten over fyllingsgraden i vannmagasinene viser at nivået har vært under det historisk lavnivået i det viktige området Vest-Norge, der det ligger mange store vannmagasiner.

- Vi har fulgt dette svært tett, og snøsmeltingen kom i gang sent. Akkurat nå er vannmagasinene i ferd med å fylle seg opp. Så situasjonen nå er god, og vi forventer at snøen fra fjellet fyller opp magasinene framover i perioder med økt varme. Og så vil været framover avgjøre hvordan dette blir når magasinene skal begynne å tappes igjen.

- Hvor stram må kraftsituasjonen være for at eksporten kan reguleres ned?

- Vi har ingen virkemidler til å regulere eksporten. Den er regulert i bilaterale avtaler med landene vi handler med. En eventuell regulering av eksporten vil i så fall være en politisk avgjørelse. Vi er vant med et væravhengig kraftsystem i Norge. Det nye er at også landene vi samarbeider med har fått en mer væravhengig energiproduksjon. Det utgjør en markant forskjell, som gjør at vi må regne med langt mer variasjon i prisene i årene framover, sier Østenby.

Med andre ord, vi skal ha både massivt regnfall i Norge og veldig mange dager med kraftige vindkast i Tyskland for å å unngå å havne i den skvisen Statnett beskriver i sin rapport.

Les også: Varsler massiv industridød: - 400.000 jobber i fare