Gå til sidens hovedinnhold

Varsler sjokkbot til Rema, Coop og Norgesgruppen: – Vi ser svært alvorlig på dette

Landets tre største dagligvareaktører risikerer en helt vanvittig bot for ulovlig prissamarbeid.

Konkuransetilsynet varsler hele 21 milliarder i gebyrer til sammen for Norgesgruppen, Rema 1000 og Coop. Tilsynet mener at et ulovlig prissamarbeid kan ha ført til høyere dagligvarepriser. Samarbeidet gjelder prisjegervirksomheten til kjedene.

– Vi ser svært alvorlig på denne typen koordinering, og har derfor varslet at vi vurderer å ilegge overtredelsesgebyr. Kjedene har gitt uttrykk for at de har benyttet informasjonen til å konkurrere hardt.

- Konkurransetilsynets foreløpige vurdering er imidlertid at dagligvarekjedene har brukt prisinformasjonen til å begrense konkurransen. De har i en rekke tilfeller brukt informasjonen på en slik måte at det kan ha løftet prisene, sier konkurransedirektør Lars Sørgard i en pressemelding tirsdag morgen.

Les også: Nye avsløringer om Kiwi og Meny: Har gigantisk fordel mot konkurrentene

Tilgang

Ifølge Konkurransetilsynet har de tre dominerende kjedene vært enige om å gi prisjegere tilgang til hverandres butikker for å hente inn omfattende prisinformasjon. De har også aktivt fulgt opp denne enigheten.

Konkurransetilsynets foreløpige vurdering er at kjedene har brukt informasjonen fra prisjegerne til å koordinere prisingen. Dette kan ha ført til høyere dagligvarepriser for forbrukerne. Samarbeidet skal ha pågått helt siden 2011.

Det er helt enorme gebyrer som kan bli pålagt de tre norske matvaregigantene, gebyrer som garantert kommer til å bli anket (se nederst).

Les også: Også Norgesgruppen bekrefter besøk av Konkurransetilsynet

Nesten 9 milliarder

Tilsynet varsler at Norgesgruppen ASA ilegges et gebyr på 8,8 milliarder kroner, Coop Norge SA 4,8 milliarder kroner og Rema 1000 AS ilegges et gebyr på 7,4 milliarder kroner.

Norgesgruppen stiller seg helt uforstående til det enorme gebyret de risikerer å måtte punge ut med.

- Vi mener bransjeavtalen og prisjegerne har styrket, ikke svekket konkurransen slik Konkurransetilsynet hevder i sitt varsel. Bransjenormen, som er inngått i full offentlighet med forbrukermyndighetene, fremmer konkurranse til beste for kundene. dette vil vi grundig redegjøre for i vårt svar til Konkurransetilsynet, sier konsernsjef Runar Hollevik i Norgesgruppen til selskapets internsider.

Konsernsjefen mener alle interne undersøkelser viser de har holdt seg til lover og regler.

Sa opp avtalen

Han konstaterer at dialogen de har hatt med konkurransemyndighetene ikke har ført frem. Norgesgruppen valgte derfor tidligere i år på selvstendig grunnlag å si opp denne delen av bransjenormen. Fremover vil landets mektigste dagligvarekjede gjøre markedsundersøkelser på andre måter enn det som var regulert i bransjeavtalen.

Bransjeorganisasjonen Virke reagerer også kraftig på at reaksjonene først kommer nå.

− Det er sjokkerende at Konkurransetilsynet kommer med en så alvorlig reaksjon på noe de har vært kjent med hele veien. Det er skuffende at Konkurransetilsynet har avvist bransjens ønske om dialog, sier Ingvill Størksen, direktør for Virke dagligvare i en kommentar til sjokkbøtene.

Les også: Forbrukerne er taperne når det ikke blir priskrig: - Butikkene tjener på dette

Helt vanlig

Virke er derfor sterkt kritisk til hvordan Konkurransetilsynet har gått frem i denne saken. Ifølge Størksen er det helt vanlig at butikker i alle bransjer legger ut prisene sine på nett.

Hun viser videre til at stadig flere dagligvareaktører netthandel og mener det er full åpenhet om prisene sine.

- Derfor er vi svært overrasket over vedtaket til Konkurransetilsynet. Med denne kjennelsen går de baklengs inn i fremtiden, dette kan få dyptgripende konsekvenser for alle som driver handel i Norge, sier Størksen.

Hun sier hensikten med bransjenormen for sammenliknende reklame var å fremme en sunn konkurranse mellom aktørene i bransjen. Denne normen ble innført i 2010 og ble ifølge Størksen ønsket velkommen av blant annet Forbrukertilsynet. Det er Virke som står for utarbeidelsen og revisjoner av avtalen.

Les også: Raser over forskjellsbehandling: Trekker fram Freia og Orkla som to av verstingene

Fortløpende informert

Hun hevder at Konkurransetilsynet er blitt fortløpende informert om innholdet i avtalen. Tilsynet skal ha fått selve avtalen tilsendt da den ble inngått og informasjon om en justering som ble gjort i avtalen i 2012.

- Etter Konkurransetilsynet razzia hos dagligvarekjedene våren 2018 har flere av kjedene prøvd å få dialog med Konkurransetilsynet, uten å få respons. Virke dagligvare har heller ikke fått en eneste tilbakemelding fra Konkurransetilsynet på denne saken gjennom de ti årene de har kjent til den, sier Størksen.

Avdelingsdirektør Magnus Gabrielsen i Konkurransetilsynet sier at etterforskningen viser at praksisen med skanning av priser i hverandres butikker kan ha ført til at kjedene sammen har presset prisene oppover.

Samarbeidet har gjort det enklere for kjedene å følge hverandre i prisingen. Det har igjen gitt kjedene økte insentiver til å sette opp prisene og svekkede insentiver til å sette ned prisene.

- Samarbeidet kan ha ført til at norske dagligvarekunder har måttet betale høyere priser i kjedenes butikker, sier Gabrielsen i pressemeldingen.

Les også:

Visste om avtalen

Konkurransetilsynet har vært kjent med at avtalen om å gi tilgang til hverandres butikker for å hente inn priser til bruk ved sammenliknende reklame. Hver av kjedene har bygd opp et apparat av prisjegere som har innhentet priser.

Tilsynet skriver at de etter en periode med sterk økning i prisinnhentingen, besluttet de i 2016 å kartlegge kjedenes prising og informasjonsflyt, som prisjegervirksomheten.

Denne kartleggingen gjorde at Konkurransetilsynet våren 2018 foretok en uanmeldt kontroll hos Norgesgruppen, Coop og Rema 1000. Tilsynet tok da omfattende beslag i interne dokumenter hos kjedene.

Mistanke

Det gjorde de på mistanke om at de tre store dagligvarekjedene opptrådte i strid med forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid. Konkurransetilsynet mener kjedene ga hverandre tilgang til strategisk markedsinformasjon.

Beslaget som konkurransetilsynet gjorde, har gitt ny informasjon. Det gjelder blant annet om kommunikasjonen mellom kjedene og kjedenes atferd ved prisendringer.

Vurderingene som presenteres i varselet er foreløpige, det er ennå ikke truffet endelig vedtak i saken. Selskapene har frist til 15. april 2021 for å protestere på gebyrene.

Kommentarer til denne saken