Fredag kom Høyre, Venstre, SV, Frp, KrF, Rødt og MDG til en historisk enighet om regulering av dagligvarehandelen.
Les mer om nyhetene fra Stortinget her: Skal hindre prisdiskriminering
Oda-gründer Karl Munthe-Kaas legger ikke skjul på at han jubler over beskjeden fra stortingspolitikerne.
– Dette har vi i Oda og jeg personlig jobbet knallhardt for veldig lenge. Det er fryktelig deilig å føle seg hørt og trodd, sier Munthe-Kaas.
Her er forslagene til Høyre, SV, Frp, Venstre, KrF, Rødt og MDG
Opposisjonspartiene vil ta grep om dagligvarebransjen, og er enige om disse forslagene:
1. Stortinget ber regjeringen følge opp vedtak 572 (jf. Innst. 185 S (2020–2021) om usaklig forskjell i innkjøpsbetingelser.
2. Stortinget ber regjeringen vurdere å senke terskelen for når aktører i dagligvaremarkedet anses som dominerende.
3. Stortinget ber regjeringen utrede ytterligere konkurransefremmende tiltak og fremme forslag som kan hindre dominerende markedsaktører i dagligvarebransjen i å misbruke sin markedsmakt til å svekke konkurransen og stå i veien for nye innovative aktører. Herunder vurdere former for regulering av prisdifferanser, og komme tilbake til Stortinget i løpet av 2022. Det er viktig at tiltakene som vurderes bidrar til økt konkurranse, mer mangfold, lavere priser til forbrukerne og at det blir enklere for nye aktører å etablere seg i dagligvaremarkedet.
4. Stortinget ber regjeringen sende på høring en midlertidig forskrift i medhold av konkurranseloven § 14 om usaklig prisdiskriminering, og eventuelt andre bestemmelser om usaklig prisdiskriminering. Følgende hensyn bør være en del av høringsutkastet:
a. En operasjonell definisjon av vesentlig markedsmakt
b. En operasjonell definisjon av hva som utgjør en varekategori
c. En operasjonell definisjon av ulike innkjøpsbetingelser
d. At dersom leverandører med vesentlig markedsmakt skal tilby dagligvarekjeder og grossister ulike innkjøpsbetingelser, skal leverandøren kunne begrunne ulikheten saklig. Det vises til vedtak 572 (jf. Innst. 185 S (2020–2021) for definisjon og konsekvenser av forskjeller i innkjøpsbetingelser som ikke kan begrunnes saklig.
Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget innen utgangen av 2022 med resultatene av høringen, og forslag til videre oppfølging. Det bør inngå i høringsgrunnlaget at forskriftene skal evalueres etter 3 år, og at evalueringen skal fremlegges for Stortinget.
5. Stortinget ber regjeringen utarbeide et regelverk som pålegger kjedene en felles merkeordning for EMV, med kjedenavn, produsent og produktets opprinnelsesland, slik at forbrukerne kan gjøre opplyste valg.
6. Stortinget ber regjeringen om å utrede og fremme sak til Stortinget på egnet måte om virkningene av vertikal integrasjon og EMV har på konkurransesituasjonen, prisene og utvalget. En slik sak må omfatte mulig utvidelse av kjedenes meldeplikt til Konkurransetilsynet til å omfatte kjøp eller leie av produksjonskapasitet, en begrunnelsesplikt ved forskjeller i påslag mellom EMV og uavhengige merkevarer og en hjemmel for Konkurransetilsynet eller Dagligvaretilsynet for å føre tilsyn med bruken av EMV i dagligvaremarkedet.
7. Stortinget ber regjeringen raskest mulig komme tilbake til Stortinget med en konkret plan for oppfølging av stortingsvedtak nr. 577 og 578 (2020–2021) om vertikal integrasjon og egne merkevarer i dagligvarebransjen
8. Stortinget ber regjeringen om å vurdere hvordan en kan hindre bruken av negative servitutter på næringsareal, som hindrer etablering av nye dagligvareaktører.
9. Stortinget ber regjeringen utrede tiltak for å sikre konkurranse og mer åpenhet innenfor grossist- og distributørleddet i dagligvarehandelen, herunder tilsyn med priskalkylene for distribusjonstjenester.
10. Stortinget ber om at arbeidet har høy prioritet og at Stortinget blir involvert i arbeidet på egnet måte.
Porten åpnes og lenkene brytes
Munthe-Kaas var blant gründerne som startet opp den nettbaserte matbutikken Kolonial.no, som senere skiftet navn til Oda, i 2013. Som en utfordrer har Oda og Munthe-Kaas vært kritiske til markedsmakten til de store aktørene i Norge.
Forslaget fra partiene på Stortinget er en kulminasjon av et arbeid som startet for flere år siden, da Stortinget tvang frem en undersøkelse om prisdiskriminering i dagligvarebransjen. Nå gir Stortinget regjeringen en marsjordre om ny forskrift om usaklig begrunnet prisdiskriminering.
– Dette er en fantastisk dag for norske forbrukere, sier Munthe-Kaas.
Dersom regjeringen følger opp Stortingets vilje, vil de store og dominerende leverandører måtte gi likere priser til dagligvarekjedene.
– Nye kjeder som oss vil ha mye lettere tilgang på markedet fordi vi konkurrerer på like vilkår. De mest effektive butikkene vil få de laveste prisene og flest kunder, sier Munthe-Kaas.
Når de mindre kjedene ikke lenger får en stor kostnadsulempe på innkjøpssiden, vil prisene i sum gå ned og konkurransen bli sterkere – ifølge Oda-gründeren.
– Etableringshindringene vil forsvinne, og vi vil få mer mangfold. Lojalitetsbindingene som Norgesgruppen og de store aktørene har etablert, blir brutt opp. Og det blir lettere for små- og mellomstore aktører å komme inn i butikkhyllene, sier Munthe-Kaas.
Les også: Varsler undersøkelser i dagligvarebransjen: – Alvorlig bekymret for konkurransen
Konkurransetilsynet: – Risikerer at forbrukerne taper
Beate Milford Berrefjord, fungerende avdelingsleder for mat, handel og helse i Konkurransetilsynet, sier at forslaget fra partiene bør utredes grundig.
– Det er fordi vi mener at prisregulering fort kan slå feil ut. I stedet for å skjerpe konkurransen, kan man legge til rette for at dagligvarekjedene slapper mer av, fordi det blir mindre usikkerhet mellom aktørene, sier hun til Nettavisen.
Konkurransetilsynets Berrefjord sier at konsekvensene av forslaget kan ramme forbrukerne hardt.
– Man fjerner insitamentet for hard konkurranse, og da risikerer vi at forbrukerne taper i form av dårligere utvalg, høyere priser, og dårligere tilgjengelighet.
– Hva ligger i dårligere tilgjengelighet?
– Vi vil jo nå ut til flest mulig i det ganske land, både i nord og i sør. Dårligere tilgjengelighet kan bety mindre variasjon. I diskusjonen er det viktig å huske på at butikkene ikke er like, og at det er et gode for forbruker med alle slags typer butikker, mener Berrefjord.
Berrefjord påpeker også at Konkurransetilsynet i løpet av mai vil komme med forslag om virkemidler for å bedre konkurransen i dagligvarebransjen.
– Det er viktig at alle sider av saken blir belyst. Her er det mange sterke røster som taler sin sak. Vi håper politikerne også lytter til fagmyndighetene, for det er vi som sitter med breddekompetansen. Vårt formål er å sikre en konkurranse som gir forbrukerne best mulig pris og utvalg, sier hun.
– Moderat begrensning
Norges Handelshøyskole (NHH)-professor Øystein Foros ser på forslaget fra opposisjonspartiene som en relativt moderat begrensning.
– Det blir ikke noe forbud eller en avlysning av de frie forhandlingene. Så jeg synes det er vanskelig å se den dramatiske nedsiden av dette, sier han til Nettavisen.
Han mener det er usikkert hvor godt forslagene egentlig vil hjelpe der forskjeller i innkjøpsbetingelser slår negativt ut for enkelte kjeder. Foros tror imidlertid de dominerende leverandørene vil tenke seg mer om.
– De vil kanskje være litt mer bevisste når de gir ulike innkjøpsbetingelser til kjedene, sier NHH-professoren.
Foros mener tiltaket kan slå begge veier for forbrukerne.
– Det er opplagt usikkerhet hvordan dette slår ut for forbrukerne, fordi det er mekanismer som trekker i begge retninger. Holder vi oss bare til den økonomiske teorien, kan forbrukerne tjene på det. Men samtidig kan det redusere forhandlingsinsentivet, sier han.
Konkurranseeksperten håper imidlertid endringen vil øke sjansene for nyetableringer, og at mindre butikkjeder som Bunnpris og Oda kan få gode innkjøpsbetingelser uten innkjøpssamarbeid med større dagligvarekjeder.
Oda samarbeider i dag med Rema, mens Bunnpris samarbeider med Norgesgruppen om innkjøp og distribusjon.
For ordens skyld: Øystein Foros har hatt et rådgivningsoppdrag i sakens anledning for Rema 1000.