Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) varsler i en pressemelding fredag morgen at at regjeringen jobber med en pris- og lønnsjustering av statsbudsjettet for 2023.
Oppdaterte anslag for lønns- og prisveksten i år er høyere enn det som ble lagt til grunn i fjor høst. Hvis ikke det justeres, vil budsjettet i år virke betydelig strammere enn det som var meningen. Bevilgningene til sentrale offentlige oppgaver blir ikke så store som regjeringen regnet med i fjor høst.
– De endrede forutsetningene påvirker ikke bare offentlige virksomheter som sykehus, politi, skoler og andre, men også verdien av tilskudd til bedrifter og organisasjoner og overføringer til folk, som for eksempel barnetrygd. Dette gjør vi noe med, sier Vedum i en pressemelding fra Finansdepartementet fredag morgen.
– Vi varsler dette tidlig slik at offentlige virksomheter og andre som mottar penger over statsbudsjettet kan planlegge året på en god måte. Det vil fortsatt være et stramt budsjett, men vi må unngå at virksomhetene må kutte som en følge av de endrede forutsetningene, sier finansministeren.
– Står du til haka i dritt, kan du ikke henge med huet!
Vesentlig høyere anslag
I nasjonalbudsjettet i fjor la Finansdepartementet og regjeringen til grunn en prisvekst på lave 2,8 prosent. Reelt sett ble disse anslagene utarbeidet i fjor sommer.
Fra desember 2021 til desember 2022 økte prisene totalt med 5,9 prosent.
Prisveksten ser i år ut til å bli snaue 5 prosent ut fra andre eksperters anslag. Lønnsveksten fra 2022 til 2023 ble i statsbudsjettet anslått til 4,2 prosent. Her spår eksempelvis Nordea Markets en gjennomsnittlig årslønnsvekst på 5 prosent.
På «Politisk kvarter» fredag morgen sier Vedum at det er for tidlig og uansvarlig å si nå nøyaktig hvor mange milliarder kroner ekstra regjeringen vil bruke.
– Nå er januar akkurat ferdig, og så må vi bruke månedene fram til revidert så vi får best mulig grunnlag til å få et best mulig anslag for å vurdere hva prisveksten blir i 2023, sier han.
Vedums kalkulator regner feil på feil
Regjeringens anslag: 2,8 prosent
Nettavisen skrev i slutten av oktober i fjor at forutsetningene for statsbudsjettet for 2023 ble fullstendig endret.
Prisveksten er nå på sitt høyeste siden slutten av 1980-tallet og dermed vesentlig høyere enn prisvekstanslaget på 2,8 prosent fra oktober 2022.
Regjeringen vil derfor når revidert nasjonalbudsjett legges frem i mai, foreslå for Stortinget en pris- og lønnsjustering av budsjettet. Det skal veie opp for den ekstraordinære kostnadsveksten i år.
Når pris- og lønnsveksten ser ut til å bli mye høyere enn antatt, må regjeringen justere nivået på bevilgningene i 2023. Hvis ikke, får sykehus, politiet, skoler og andre viktige tjenester mindre å rutte med enn det som er meningen.
Vedum med kraftig advarsel til Kiwi, Rema og Coop
Rammeoverføringer
Kommunesektoren er i en egen situasjon, siden de også har skatteinntekter.
– Justeringer av kostnadsøkninger for kommunesektoren vil skje enten ved rammeoverføringer eller ved at sektoren får beholde økte skatteinntekter. Vi vil bruke tiden frem til fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett til å fastsette alle detaljer i pris- og lønnsjusteringen av budsjettet, sier Vedum.