Mer enn 10.000 norske virksomheter har fått utsatt innbetaling av skatt og moms som et koronatiltak for å lette likviditeten. Før jul skyldte bedriftene mer enn 4,5 milliarder kroner i utsatt skatt og moms.

I tillegg påløper rente på hele åtte prosent, som utgjør flere hundre millioner kroner til sammen. Tilbakebetalingen kan bli en ekstra belastning for mange bedrifter, mener Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge, som hevder at situasjonen er så kritisk at den kan velte sunne bedrifter.

- Vår bekymring knytter seg til alle de små- og mellomstore bedriftene som under normale forhold har en sunn økonomi. Vi kan ikke la disse gå til grunne på grunn av koronatiltak og liten fleksibilitet sammenlignet med det som gjelder i en normal situasjon, sier Aale-Hansen.

Aale-Hansen har derfor bedt om rentefritak for bedriftene som har fått utsatt skatt.

Les også: Derfor fikk vi plutselig den dyreste strømmen i Europa: - Har malt seg inn i et hjørne

Setter ned renta

Aale-Hansen får ikke rentefritaket han ber om, men en liten endring blir gjennomført fredag denne uka. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) forteller at mange bedrifter, særlig småbedrifter, har henvendt seg med liknende bekymringer. Derfor blir renta nå satt ned, opplyser Vedum:

- Vi setter renta ned til fra åtte til seks prosent, og det vil gjelde alle utestående krav, sier Vedum til Nettavisen.

- Hvorfor ikke mer enn det?

- Vi setter den ikke lavere enn dette, for det vil slå rart ut om det blir lønnsomt ikke å betale skatter og avgifter. Vi skal jo betale forskuddsskatt når vi skal. Samtidig vil vi gjøre det minst mulig vanskelig for folk, så da blir dette en lettelse for dem som sliter. Det er særlig mange små bedrifter som har vært opptatt av dette, sier Vedum.

Rentenedsettelsen vil likevel alle krav mot bedrifter om utsatt skatt som er i denne situasjonen.

- Det er rent datateknisk vanskelig å skille mellom alle som har utsatt innbetalingen, derfor blir renta lik for alle. Dette er ikke en varig løsning for noen, men det vil hjelpe litt over en kneik, sier finansministeren.

På grunn av de siste koronarestriksjonene ble betalingsfristen 31. desember 2021 utsatt til 31. mars 2022. Betalingsfristene for de etterfølgende avdragene blir tilsvarende forskjøvet med tre måneder, slik at siste avdrag blir 30. desember 2022.

Men renta er da altså satt ned med to prosentpoeng til 6 prosent.

Les også: Tidenes år for nybilsalg: – Ganske formidabelt

- Umusikalsk

- Det er bra at renta settes ned, men dette er ikke godt nok. Det er umusikalsk at staten skal profitere på tiltak som staten har iverksatt, sier Aale-Hansen.

Han viser til at renta på åtte prosent kommer som følge av at loven om forsinkelsesrenter legger nivået åtte prosentpoeng høyere enn styringsrenta. Men i en ekstraordinær situasjon åpner loven for å gjøre unntak, påpeker regnskapseksperten.

At renta på utsatt skatt nå settes ned med to prosentpoeng, er derfor ikke tilstrekkelig, mener Rune Aale-Hansen, som synes et fullt rentefritak ville vært det eneste riktige:

- Loven er klar på at når staten iverksetter ekstraordinære tiltak i en ekstraordinær situasjon, kan ikke staten sko seg på at folk holder på å brekke ryggen økonomisk.

- Vedum mener at fritak eller lavere rente kunne ført til at det ville vært lønnsomt for enkelte å utsette skatteinnbetalingen?

- Hele situasjonen er spesiell. Som autoriserte regnskapsførere anbefaler vi jo å betale det man greier. Men man får ikke en utsettelse uten videre. Det må være en dokumentert omsetningssvikt. Så å tro at noen virksomheter vil spekulere i dette er nesten litt useriøst. Det eneste riktige svaret på dette er rentefritak.

Les også: Hyller løsningen Norge ikke vil ta i bruk: - Det hadde ikke gått uten alkohol

- Det er svært ugreit

Renter på utsatt skatt setter mange bedrifter i en kritisk situasjon, mener Rune Aale-Hansen:

– Problemet er at regningen for dem som har fått utsatt skatt- og momsinnbetaling blir enda høyere på grunn av rentene som påløper. Dette var det lite bevissthet rundt i fjor da man kunne søke seg inn på denne ordningen, sier Aale-Hansen.

Koronatiltaket påfører næringslivet hundretalls millioner kroner i ekstra rentekostnader – i tillegg til det de allerede skylder. Nyere tall foreligger ennå ikke, men vil bli offentliggjort på nyåret av Skatteetaten.

– Regnskap Norge kjenner økonomien til landets små og mellomstore bedrifter. For mange er det liten tvil om at likviditeten ble stram i fjor da inntektene forsvant som følge av nedstengning av samfunnet.

Les også: Toppøkonomer forlater Nordea etter vaksineutsagn

Når myndighetene har besluttet å forlenge fristen for tilbakebetaling som følge av den nye nedstengningen, er det viktig å ta innover seg faren for ekstra rentekostnad, som bedrifter med allerede svekket økonomi blir pålagt, mener Aale-Hansen.

Han oppfordrer også til større fleksibilitet ved tilbakebetaling

– Uavhengig av et rentefritak mener Regnskap Norge at myndighetene snarest må se på justering av ordningen for tilbakebetaling. I dag møter virksomhetene et svært strengt regime med absolutte frister. Dersom en bedrift oversitter én innbetaling faller den ut av hele ordningen, uten mulighet til å komme tilbake i den igjen. Til gjengjeld påløper ytterligere forsinkelsesrente, sier Rune Aale-Hansen.

– Skatteetaten er nødt til å få fullmakt og styringssignaler om at tilbakebetalingen må kunne skje med større smidighet enn under ordinære forhold. Vi kjenner allerede til at virksomheter, som utilsiktet har oversittet en betalingsfrist, nå utsettes for tvangsinnfordring. Det er svært ugreit i en tid som er alt annet enn normal.