Det var i intervju med Nettavisen sist helg stortingsrepresentant for Senterpartiet, Jenny Klinge, tente på alle pluggene over at Norsk Vegansamfunn, som Klinge mener består av fanatiske kjøtthatere, vil søke statsstøtte som livssynsorganisasjon. Noe statsstøttet misjonering for kjøtthat vil ikke senterpartipolitikeren ha noe av.

– Når det gjelder disse veganere, så har de én ting til felles med religion, og det er at de vil misjonere for synspunktene sine, uttalte Klinge.

Vegansamfunnet reagerer

Uttalelsene fra Klinge fikk styremedlem i Norsk Vegansamfunn, Henrik Kjellmo Larsen, til å reagere. I et innlegg i Nettavisen hevder han at veganisme allerede er anerkjent som livssyn i Norge og linker til en konkret avgjørelse fra Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Nå har ikke Likestillings- og diskrimineringsombudet noen eksklusiv rett til å definere livssyn, men det er ikke det interessante her. Det interessante, og som Klinge burde lagt vekt på i sin kritikk, er hvordan Norsk Vegansamfunn opptrer politisk.

Opptrer som en politisk bevegelse

I et demokrati er det legitimt for enhver enkeltperson og organisasjoner som livssynssamfunn å jobbe for å få politisk gjennomslag for sine synspunkter. Det er kjernen i demokratiet.

Det er vanlig at organisasjoner, herunder tros- og livssynssamfunn, jobber målrettet for å påvirke både politikere og politiske partier. Dette gjøres blant annet gjennom lobbyvirksomhet og er mer eller mindre skjult og uformelt. Derfor har lobbyvirksomhet et frynsete rykte.

Les også: Trine veide nesten 100 kg og var dømt til et liv på sofaen – så la hun om hele livsstilen (+)

Norsk Vegansamfunn ser derimot ut til å jobbe litt annerledes. På samfunnets nettside vies mye plass til å presentere ulike veganere som er valgt inn i politiske posisjoner, først og fremst i kommunestyrer. På nettsiden står det:

«Etter årets kommune- og fylkestingsvalg har mange veganere i Norge blitt folkevalgte, og dermed fått makten til å påvirke utviklingen i Norge mer direkte»

Ikke overraskende er mange av dem som presenteres av Norsk Vegansamfunn valgt inn for MDG, men også en del for andre partier. En av politikerne som presenteres er Signe Bakke Sølberg (27) som er valgt inn i kommunestyret i Bærum og fylkestinget i Viken for MDG.

Plasserer sine egne i politiske maktposisjoner?

Les setningen en gang til: «… har mange veganere i Norge blitt folkevalgte, og dermed fått makten til å påvirke utviklingen i Norge mer direkte»

Det åpenbare spørsmålet er hva som skal påvirkes. Å dra Norge i vegansk retning er det like åpenbare svaret. For hva skulle det ellers være når veganske politikere presenteres på Norsk Vegansamfunn sin nettside?

Livssyn kan være svært definerende for en person. Dette gjelder enten livssynet er religiøst eller grunnet i andre verdier.

Det neste åpenbare spørsmålet er derfor hva disse veganske politikerne egentlig representerer. Representerer de partiprogrammene de er valgt inn på eller er de representanter for Norsk Vegansamfunn? Det bør iallfall velgerne kunne stille spørsmål ved.

Inntrykket vi sitter igjen med er at Norsk Vegansamfunn har fått plassert «sine folk» inn i maktposisjoner og skryter av det på nettsidene sine. Er det slik?

Vanskelig å vite sikkert. Er man glad i kjøtt, kan det like fullt være god grunn til å ta seg litt tid i stemmeavlukket og stryke disse politikerne ved neste kommune- og fylkestingsvalg.

Har allerede fått noen gjennomslag

Det er tydelig at «vegansk politikk» allerede har fått et visst gjennomslag. Ordet kjøttskam har blitt etablert, riktignok med et klimastempel, men like fullt i en vegansk ånd.

Les også: Roger drømte om storlaks - fikk noe helt annet på kroken

Under julebordsesongen i 2019 ble det flere steder lagt opp til kjøttfrie julebord, bl.a. ved Universitetet i Bergen og i Oslo kommune. Dette skapte betydelig debatt og misnøye fra mange.

Med mange veganere i maktposisjoner, noe som åpent fremheves av Norsk Vegansamfunn, er det lett å tenke at vegansamfunnet har en rolle i dette.

Velgerne bør være bevisst

Jenny Klinge har åpenbart et poeng når hun mener at Norsk Vegansamfunn ikke bør få statsstøtte som livssynsorganisasjon for å rekruttere flere kjøtthatere. Å hindre andre i å spise kjøtt gjennom politisk påvirkning er politikk – ikke livssyn.

Hvordan politikk blir til har alltid vært et omdiskutert spørsmål. Den tyske jernkansleren Otto von Bismarck er bl.a. kjent for å ha sagt:

«Den som vet hvordan lover og pølser blir laget, får aldri mer en rolig natts søvn»

Det samme kan se ut til å gjelde Norsk Vegansamfunn sitt politiske arbeid. I alle fall bærer vegansamfunnet preg av å være en å politisk bevegelse.

Velgere bør bruke tid på å finne ut hvem som står på valglistene. Kanskje er de representanter for Norsk Vegansamfunn.