*Nettavisen* Økonomi.

Friske meninger

Velferd uten profitt er sunn fornuft

 

Magnus Marsdal. Foto: Eivind Vodler Rutle

Hvorfor er det så mye støy rundt de såkalte velferdsprofitørene?

Av Magnus Marsdal, leder i Manifest Tankesmie

Bør vi ikke velge hvem som driver barnehager og eldreomsorg ut fra hva som er best for barna, de eldre og for samfunnet? Jo, det bør vi.

Hordalands-kommunen Austevoll var den første kommunen i Norge som satte hele eldreomsorgen ut til kommersielle aktører. Nå står Høyres ordfører i spissen for at kommunen vender tilbake til velferd uten profitt.

Ubundet av kommersielle kontrakter kan Austevoll enklere tilpasse driften til de eldres behov og lage mer sømløse pleie- og helsetjenester.

«I Austevoll Høyre er vi ikke parti-ideologer, de sitter inne i Oslo. Vi er pragmatikere», forklarer ordfører Morten Storebø til NRK.

Han velger velferd uten profitt fordi det er «det beste for brukerne, ansatte, pårørende - og kommunen selv».

Flere ser til Austevoll

Stadig flere kommuner i Norge har gjort som Austevoll, og tatt tilbake driften av velferdstjenester fra kommersielle aktører.

Disse veivalgene landet over går i samme retning som folkemeningen i Norge.

I 2012 fant Fafo en overveiende positiv holdning til «konkurranseutsetting» hos nordmenn. Mens i 2018 hadde folks holdninger snudd til overveiende negativ, og endringen var størst blant Høyre og Frps velgere («Når velferd er til salgs», Fafo-rapport 2019:11, s. 121).

I juli i år fant Sentio et klart flertall mot privat velferdsprofitt; 61 prosent av alle som har en mening sier at «Private selskaper bør ikke få ta ut profitt fra drift av offentlige velferdstjenester som sykehjem, barnehage og skole».

Privat berikelse på felles velferd

Folkemeningen mot privat berikelse på felles velferd går langt inn i sentrum. En massiv overvekt av KrF-velgerne vil fase ut de kommersielle eierne fra barnehager og sykehjem, til fordel for offentlige og private ideelle aktører. Det samme ser vi i Sp, som har vedtatt at «midler bevilget til barnehagedrift skal gå til dette og ikke bli utbytte hos private eiere».

Når Ap-ledelsen i denne valgkampen heiser fanen for velferd uten profitt, er det i tråd med flertallsmeningen i landet og blant egne velgere.

At det likevel skjer så nølende, kan ha sammenheng med at 24 prosent av Ap-velgerne fortsatt mener det er en dårlig idé at kun ideelle private og offentlige eiere skal drive barnehager og eldreomsorg.

At Høyre kaller dette «verdiskaping» og «innovasjon» er ikke noe argument for at Ap-velgere skal ha sympati med denne degenererte formen for kapitalisme

Jeg tror disse Ap-velgerne er ambivalente. Man kan støtte at pengene skal gå til formålet, men likevel tenke at vi har bruk for de kommersielle aktørenes innovasjon, kapital og arbeidsplasser. Særlig når vi snart skal håndtere «eldrebølgen».

Den kommende eldrebølgen

Dette er noe som Høyre og NHO stadig argumenterer for.

Det er ingen tvil om at framtidas Norge trenger både ny teknologi og nye arbeidsplasser. Problemet er, slik LO-lederen påpekte i Dagens Næringsliv nylig, at «å flytte offentlig virksomhet til privat sektor skaper ikke én ny arbeidsplass». Dette kommer også fram i Fafos rapport.

Det finnes to begrensninger på velferdsstatens evne til å ivareta økende behov under den såkalte eldrebølgen:

Om vi har hender nok å sette i arbeid, og om vi kan finansiere dem. Ingen av disse påvirkes av at vi lar kommersielle aktører overta allerede vedtatt og finansiert virksomhet. De sitter ikke på et hemmelig, privat lager av sykepleiere.

Ingen teknologisk innovasjon

Når et ektepar fra Sunnmøre nylig kunne tjene 356 millioner kroner på å selge kommersielle barnehager til et utenlandsk oppkjøpsfond, skyldtes det ikke teknologisk innovasjon. De største verdiene i kommersielle barnehageselskap er eiendommer som er fullfinansiert av skattebetalerne.

En bærekraftig næringspolitikk må evne å se forskjell på de som skaper nye verdier og de som snylter på det som allerede er skapt

Først gir Husbanken lån på langt under markedsrente på 100 prosent av investeringen, før kommunens kapitaltilskudd dekker alle kostnadene ved lånet. Deretter kan den modige gründer selge sine skattefinansierte eiendommer med hundretalls millioner i profitt.

Degenerert kapitalisme

At Høyre kaller dette «verdiskaping» og «innovasjon» er ikke noe argument for at Ap-velgere skal ha sympati med denne degenererte formen for kapitalisme.

Hvis vi trenger privat kapital, initiativ og skaperkraft for å etablere nye næringer og arbeidsplasser, er det meningsløst å lokke investeringene inn i eiendom og virksomhet som allerede er vedtatt og finansiert av offentlige midler.

En bærekraftig næringspolitikk må evne å se forskjell på de som skaper nye verdier og de som snylter på det som allerede er skapt.

Ulikt regjeringens evinnelige forhandlinger om bompenger, er velferd uten profitt en sak du faktisk har innflytelse over på valgdagen 9. september.

Det er de folkevalgte lokalt som bestemmer om det skal bygges flere kommersielle barnehager og om bestemor, renovasjon og renhold skal ut på anbud eller om skattebetalernes penger skal gå til å gi gode velferdsordninger for befolkningen.

Denne saken bør ikke avgjøres av ideologiske læresetninger, men av sunn fornuft.

Norge har blitt et av verdens beste og mest effektive samfunn på grunn av våre sterke fellesløsninger, ikke på tross av dem. Hvis du tror på sterkere fellesskap, bør du stemme for velferd uten profitt.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.