«Velferdsprofitører»: - Jeg har aldri brukt det ordet

Ap-leder Jonas Gahr Støre. Stortinget, 10. mai 2019.

Ap-leder Jonas Gahr Støre. Stortinget, 10. mai 2019. Foto: Trond Lepperød (Nettavisen)

Hadia Tajik og venstresiden kaller private barnehageeiere for «velferdsprofitører». Ap-leder Jonas Gahr Støre mener ordet ikke er dekkende.

Nettavisens redaktør Gunnar Stavrum kritiserte nylig i en leder venstresiden av norsk politikk for å verne det han kaller velferdssløserne og la det gå ut over barna i barnehagene.

Stavrum trakk frem at nestleder Hadia Tajik i Arbeiderpartiet har kalt private barnehageeiere for velferdsprofitører, og han mener hun heller burde slått til mot offentlige ansatte som sløser bort velferd.

Temaet engasjerer mange, og denne uken rykket en styrer i en privat barnehage ut mot betegnelsen. På spørsmål om Støre mener at eierne av private barnehager er velferdsprofitører, svarer han:

- Jeg har aldri brukt det ordet, jeg synes ikke det er så dekkende. At en barnehage nede på hjørnet som drives av en familie går i pluss, det mener jeg er positivt. Så blir de pengene delvis investert i å få bedre utstyr, holde orden i lokalene, ansette flere faglærte, svarer Støre, og fortsetter:


Ikke greit

- Men at private barnehager sparer penger på å ha færre ansatte med dårligere lønn og pensjon enn offentlige, er ikke greit.

Støre: - Bompengesatsen er blitt høy. Og den rammer usosialt

Støre sier systemet ikke er ment for at store kjeder kommer inn og kjøper opp små og ideelle private barnehager, driver stordrift, tar ut private utbytter og selger til en høy pris, fordi barnehagen en gang fikk en billig tomt. Det er han imot.

- Men er det viktigere for Ap hvem som driver disse institusjonene enn hvor godt og effektivt de er drevet?
- De skal drives godt og effektivt, men vi mener at for kjernetjenestene i et samfunn, er garantisten at fellesskapet tar ansvar. Skal du drive rimeligere og tjene penger, er det to felter du kan gjøre det på, det er lønn og pensjon. Vi sier best mulig eldreomsorg, ikke billigst mulig eldreomsorg.

Betalt for risiko

- Vi har private aktører som tjener til dels godt på å levere livsnødvendige medisiner og utstyr til syke mennesker, hvorfor er det greit?
- Å lage medisinsk teknisk utstyr og utvikle en god del av legemidlene, det må gjerne skje i en privat sammenheng, med høy grad av risiko. De som tar risiko, bør også få betalt for det.


- Men løsningen av kjerneoppgavene og jeg vil også si ansvaret for en del som går på medisiner, bør være et offentlig ansvar. De store vaksineprosjektene som har løst mange av de store sykdommene som polio og meslinger, har hatt et sterkt offentlig forskningsengasjement i bunn. Men i en markedsøkonomi som vår, synes jeg det er helt greit at det er konkurranse om å produsere utstyr til sykehusene, sier Ap-lederen.

Han mener dette har et ideologisk perspektiv, i den forstand at fellesskapet skal ta et ansvar for kjerneområder i samfunnet knyttet til helse, omsorg barn. Støre fremhever likevel at Arbeiderpartiet er et pragmatisk parti som er åpent for ideelle og private.

Tydelig ansvar

- Men vi mener at det å ha et kjerneansvar og et tydelig ansvar for fellesskapet, sikrer gode tilbud til alle. Privatiserer du, får du en utvikling i retning av at barn med særlige behov blir ikke tatt opp, kroniske pasienter blir ikke behandlet i et systemet med stykkpriser. Da øker også forskjellene, og det vil vi motvirke, sier han.

Støre tror privatisering og oppsplitting også er dårlig for effektiviteten i økonomien, ved at det blir en fokusering på lave kostnader og pris. Det mener han svekker tryggheten i arbeidslivet.

IMOT STORDRIFT: Ap-leder Jonas Gahr Støre er imot stordrift av private barnehager, der kjeder kan tjene stort på en opprinnelig billig tomt. Foto: Trond Lepperød (Nettavisen)


Ap-lederen sier videre at trygge arbeidstakere er mer villige til å være med på omstilling. Han hevder at i bygg- og anleggsbransjen, som nå har stor aktivitet og stor grad av innleid arbeidskraft, går produktiviteten ned.

- Der hvor det er faste stillinger og folk kjenner arbeidslaget sitt, er det fortsatt høy produktivitet. Vi er imot privatisering, oppsplitting og kommersialisering særlig på områder som vi ikke mener er egnet for å legge ut i et marked. Det er av hensyn både til de tjenestene som blir levert og til de ansatte og deres lønns- og arbeidsforhold.

Ingen taper

Partilederen tapte på landsmøtet i april kampen om en konsekvensutredning av oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, også kjent som LoVeSe.

- Jeg forlot ikke det landsmøtet og så på meg selv som en taper, parerer Støre.
- Jeg tok mitt ansvar som partileder ved å si at det er landsmøtet som er stedet der vi finner løsninger på store sammensatte utfordringer. Det gjorde vi i år med en tydelig og offensiv uttalelse om energi og industri, samtidig som vi la en konsekvensutredning av boring i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja til side.

Støre mener vedtaket stemmer med holdningen i Nordland, i kommunene i Lofoten og Vesterålen og i de tre nordlige fylkene. Folk er mot en konsekvensutredning, og det samme var flertallet i landsmøtesalen.


Dårlig forvaltning

- Men vi fattet det vedtaket sammen med en veldig ambisiøs uttalelse om industri og energi, hvor vi skal videreutvikle denne næringen i en verden som kommer til å gjennomgå en omstilling mot fornybarhet. Å lage sluttdato er en veldig dårlig forvaltning av både kapital, teknologi og dyktige fagfolk.

Støre sa på årskonferansen til Norsk Industri i forrige uke at olje og gass er noe vi skal leve av i «mange, mange år fremover». Ungdomspartiet AUF snakker om en utfasing av oljenæringen mot 2035.

- Her har vi ulikt syn, registrerer han.

En rekke tillitsvalgte i Fellesforbundet vil dessuten fjerne Espen Bart Eide som klimapolitisk talsmann i Arbeiderpartiet.

Glem det

- Ja, men det kan jeg si veldig tydelig, at det kan de glemme, kommer det kontant.

- Han er en valgt talsperson og en veldig dyktig talsperson som har full tillit i Arbeiderpartiet. Det er Espens jobb å fokusere både på energi og miljø. Han er for industri, vi er for industri, men han ville ikke ha gjort jobben sin om han ikke også forsto og snakket om de utfordringene Norge står overfor når klimagassutslippene skal kraftig ned og vise til hva andre land gjør, utdyper Støre.

Partilederen sier det er Espen Barth Eides oppgave som en veldig erfaren internasjonal politiker, å bringe disse inntrykkene tilbake til norsk debatt.

IKKE TALE OM: Jonas Gahr Støre avviser kategorisk å fjerne Espen Barth-Eide som klimapolitisk talsmann i partiet. Foto: Trond Lepperød (Nettavisen)


- Frykter du en intern splittelse i fagbevegelsen på grunn av denne saken, vi har sett utmeldelser fra Fellesforbundet?
- Det vil være interessemotsetninger. Men det som kjennetegner norsk fagbevegelse gjennom 150 år, er en evne til å stå sammen. Siden den første hovedavtalen kom i 1935, har norsk LO klart å holde en familie av offentlig sektor og industrisektor sammen.

- Det mener jeg Norge skal takke LO for. Det har gitt gode løsninger som har gitt folk trygghet på jobb i en veldig åpen økonomi.


Lavutslippssamfunn

AP-lederen understreker betydningen av norsk gass fremover. Støre peker på at Norge skal kutte utslippene med 40 prosent innen 2030, og innen 2050 skal Norge være et lavutslippssamfunn.

- Kundene våre kommer til å etterspørre mindre av fossile brensel. Men jeg er fortsatt veldig overbevist om at norsk gass har en rolle i å vende Europa bort fra kull, sier han.

Støre trekker blant annet frem at Storbritannia har sitt laveste utslipp av kull siden 1890-årene og mener mye av svaret på det, er norsk gass.

- Det er opp til de selskapene som tar risiko å se for seg et marked hvor det blir mindre etterspørsel etter olje og gass. Det vi må tenke på i Norge, er at vi er ikke en olje- og gassnasjon, vi er en energinasjon, sier Ap-lederen. Først kom vannkraften, så kom oljen, så kom gassen, og nå mener han vi er på vei over i vindkraften.

Støre mener kjennetegnet på alle overgangene er at vi ikke har sluttet med noe for å begynne med noe nytt.

- Nei vi har bygget ny industri på skuldrende på den eksisterende, og det er det samme vi skal gjøre nå.

De nære ting

Oppvekst, eldre og helse blir viktig de viktigste valgkampsakene for Arbeiderpartiet i årets kommunevalgkamp, fordi kommunevalg handler om nære ting. Partiet vil jobbe for gratis skolefritidsordning for førsteklassene, at skolemåltider kommer inn i skolen, samt flere ansatte i eldreomsorgen for å kunne gi trygg pleie på sykehjem.

- De politikerne vi velger til høsten, skal ta et stort ansvar for å møte flere eldre. Da må de prioritere trygghet og velferd og ikke skattekutt. Og så vil vi bruke innkjøpsmakten i kommunene til å sikre et trygt arbeidsliv, stille krav til de som får oppdrag. Det skiller alternativene i norsk politikk.


- Vil denne valgkampen preges av nasjonale overtoner eller lokale saker?

- Jeg vil understreke det siste. Nå har vi sterkere fellesskap opp mot privatisering, kommersialisering landet rundt. Men det er forskjell fra Bærum til Båtsfjord hva som er de kommunale sakene, svarer Støre.

- Tromsø og Trondheim har ulike utfordringer knyttet til skole og kollektivtrafikk. Men jeg tror vi får en skarpere diskusjon nasjonalt omkring velferd, hvor fellesskapsansvar mot privatisering er tydeligere nå enn for fire år siden. Det tror jeg du kommer til å se igjen i de lokale diskusjonene.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.