Gå til sidens hovedinnhold

Velferdsstaten smuldrer sakte opp. Og jo lenger tid til vaksine - jo raskere går det

Om noen dager legger regjeringen frem forslag til statsbudsjett for 2021. Vår statsminister er ærlig på at vi i fremtiden ikke kan innfri alle valgløfter, fordi vi står foran store økonomiske utfordringer.

Av Ronni Møller Pettersen, konserndirektør SpareBank 1 Nord-Norge, og Elisabeth Holvik, sjefsøkonom SpareBank 1 Gruppen

Dette er en kommentar som først ble publisert i Nordnorsk Debatt. Det er skribentenes holdning som kommer til uttrykk.

I Norge ser vi at gapet mellom skatteinntekter og de velferdsgoder vi har bevilget oss har økt kraftig.

I koronaåret 2020 tilsvarer underskuddet 15 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP), altså nesten 500 milliarder kroner. Dette betyr 92.000 kroner per nordmann, eller 210.000 kroner per husstand.

Nettavisens Nyhetsstudio: Her får du siste nytt om koronapandemien

Fra tidligere framskrivinger vet vi at om vi ikke tar grep, så vil underskuddet øke dramatisk, drevet av en stadig større andel av befolkningen utenfor arbeid, og lavere inntekter fra oljen. Norges Bank ropte i siste pengepolitiske rapport varsko om at vekstkraften i norsk økonomi er kraftig svekket. Produktivitetsveksten er svakere enn før, og færre kommer i arbeid. Utviklingen er langt fra bærekraftig, og jo lenger tid det tar før vi finner en koronavaksine, jo verre vil det bli. Vi risikerer at velferdsstaten smuldrer gradvis opp, og at vi alle får et større ansvar for vårt eget sikkerhetsnett.

Pensjon er et godt eksempel. Fra at vi for 10 år siden trodde at dette var noe vi slapp å bry oss om (siden de fleste hadde ordninger som ga 66 prosent av sluttlønnen til de døde), til at vi nå er avhengig av hvor mye vi og arbeidsgiver sparer, og hvor høy avkastningen blir på det sparte beløpet. Fremover må vi trolig venne oss til at valgene blir mellom økte skatter, høyere avgifter eller økt egenbetaling. Og trolig må vi forvente både dårligere tilbud, og mer sentralisering.

Les også: EU har startet prosessen med å godkjenne den første vaksinen mot korona

For å forklare må vi se på tre sentrale økonomifaglige begreper;

  • Velferdsstaten
  • Produktivitet
  • Produktivitetsvekst

Den norske velferdsstaten tar et stort ansvar for å sikre innbyggernes levestandard.

Det betyr at samfunnets medlemmer sikres hjelp dersom de skulle komme ut for helsesvikt, sosial nød, eller tap av inntekt. Velferdsstaten er i stor grad finansiert med skatteinntekter, egenandeler eller forsikringspremier. Den norske velferdsstaten baseres på et omfordelingsprinsipp som er ment å dempe ulikhet. Dette innebærer at de med høyest inntekt betaler mest skatt, mens godene er jevnt fordelt utover befolkningen. Fellesfinansiert velferd er avhengig av at man har velferd å dele, og at man har balanse mellom hvor mange som bidrar til inntektene og hvor mange som mottar.

Les også: Tre vaksiner kjemper om å bli godkjent først - favoritter kan skape ekstra utfordringer

For å løse de økonomiske utfordringene i landet må vi se på det som skaper verdi for landet. I dette er antall arbeidstimer vi skaper en knapp ressurs. Av Norges 5,4 millioner innbyggere er 2,7 millioner sysselsatte, og de produserer i sum om lag 4 milliarder arbeidstimer. Alt i Norge skal skapes av disse arbeidstimene; utdanning, eldreomsorg, pensjon, infrastruktur, og penger til å kjøpe import - for å nevne noe. Vi ville med andre ord hatt mer av alt, dersom alle hadde jobbet et par timer mer per uke eller at flere hadde vært i jobb.

Les også: FHI må være klar for koronavaksine i desember

Produktivitet er et mål på hvordan vi utnytter ressursene i økonomien.

Produktivitet er et økonomisk begrep som svært forenklet beskriver hvor mye vi produserer av varer og tjenester i et land, ved hjelp av produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapitalinnsats.

Jo høyere produktivitet, jo mer får vi igjen fra hver arbeidstime. Hvordan vi arbeider, og hvordan vi benytter teknologi, har derfor stor betydning for hvor store verdier vi klarer å skape. Som igjen har betydning for statens skatteinntekter og velferden.

Les også: Gjenopptar koronavaksine-tester etter stans

Den største inntekten til staten Norge har vært fra oljen. Den har gitt store direkte inntekter, skapt mange arbeidsplasser, og ikke minst bidratt til å løfte lønna til alle i hele den norske økonomien gjennom felles lønnsoppgjør. Oljeinntektene har gjort at vi har kunnet øke levestandarden i en helt annen takt enn de fleste andre land, og langt mer enn vi har økt produktiviteten.

Nå har koronakrisen har gitt oss en forsmak på hvor svak økonomien vil bli uten oljen, og hvor mye mer velferd vi bevilger oss ut over det skatteinntektene gir rom for. På sikt er dette ikke bærekraftig, og det haster med å justere kurs.

Produktivitetsvekst handler om å gjøre ting smartere, og på nye måter.

Over tid er det kun vekst i produktivitet som definerer velferden til et samfunn. Øker lønningene mer enn produktivitetsveksten, svekkes konkurransekraften. Svak kronekurs gir kun midlertidig effekt, siden høy importpris vil drive opp lønnskravene. Resultatet ser vi i form av at utenlandske bedrifter som Apple, Amazon, Netflix, HBO, Skype, Spotify, Facebook, Google, Microsoft og Tesla får en stadig større del av nordmenns lommebok. Dette er selskaper som knapt betaler skatt til Norge.

Les også: Kroppen kan få to forskjellige typer immunitet mot covid-19: Forskjellen på antistoffer og T-celler

Vår velferdsstat presses altså fra flere hold. Fra økte kostnader fra en stadig eldre befolkning, fra befolkningens høye forventninger til tjenester og velferd, fra svekkede oljeinntekter, og fra utenlandske bedrifter som selger populære varer og tjenester til oss uten å bidra med skatteinntekter. Skal vi bevare velferdsstaten må det derfor endringer til.

Forventningene til hva vi kan bevilge oss av velferd må justeres ned. Samtidig må vi bygge opp nye konkurransekraftige bedrifter i Norge, som kan skape arbeidsplasser, eksportinntekter og skatteinntekter. Og vi må gjennomgående bli mer konkurransedyktige og mer produktive for å forsvare det høye lønns- og kostnadsnivået.

Dette krever nytenking på flere sentrale områder:

  • Fysisk kapital: Gi sterkere skatteincentiv til at bedrifter kan investere i maskiner og utstyr, og i infrastruktur som bygger opp om eksport. Investere strategisk for å bygge større livskraftige byer og lokalsamfunn knyttet opp mot sterke verdiskapende næringer og miljøer.
  • Humankapital og kunnskapsøkonomi: Nøkkelen til ny velstand er nye ideer. For eksempel ny kreftmedisin => eksportinntekter=skatteinntekter=velferd.
  • Teknologi og data: Utnytte teknologi og data bedre, og finne smarte måter å beskatte globale selskaper.

Evne til organisering og endringsvillighet: Det er ikke uvanlig at mennesker er for fremskritt men mot endring. Vi må organisere oss bedre og arbeide smartere. Samtidig må vi sørge for sterkere incentiver slik at folk tør ta sjansen på å skape.

Sett fra Nord-Norge er vår aller største bekymring fraflytting. I krisetider øker antallet unge som studerer i stedet for å gå arbeidsledig. Det er bra med utdanning, men når de unge drar sørover for å studere, er risikoen stor for at de blir værende der.

Les også: Dette er behandlingen Bill Gates ville hatt om han ble covid-19-syk

Det er heller ikke sikkert at de studerer noe som er relevant for arbeidsmarkedet i nord. Korona forsterker fraflyttinga. Politikerne må være ærlige overfor befolkninga i nord. Ønsker de at det skal bo folk i Nord-Norge? Og hvilke aktive grep vil de sette inn for å bremse fraflyttinga?

Vi har fire konkrete forslag:

  • Investere mer av de strategiske utdannings- og forskningsmidlene i Nord-Norge. Bygg sterke forskningsmiljø knyttet til de naturgitte ressursfordelene vi har, som romfart, arktiske forhold, klima, militære, geopolitikk og havforskning.
  • Bygg gode akseleratorprogram, der staten går inn med kapital, for å gjøre forskning om til forretning. Fra ide til eksport til velferd.
  • La kapital opparbeidet i nord forbli i nord. Gi sterkere incentiv for de med kapital til å investere lokalt, og bremse kapitalflytting til storbyene i sør og til utlandet. Ulikhetene øker og mellom by og land, men kan motvirkes gjennom å senke beskatning i distriktene.
  • Legge til rette for den industrien og de næringer som er naturlig sterke i Nord-Norge. Infrastruktur står sentralt, der vei gir betydelig større verdi enn tog.

Når vi nå skal inn i et nytt budsjettår kan det slås fast at utsiktene for norsk økonomi er betydelig svekket og usikkerheten er stor.

Når tiden nå er inne for knallharde prioriteringer må vi ikke glemme verdien av ideene - de er selve råstoffet som driver utvikling og velferd.

Kommentarer til denne saken