Gunnar Stavrum

Venstresiden vil fjerne au pair-ordningen uten å ta hensyn til hva kvinnene ønsker

SPØR IKKE KVINNENE: Når forbundsleder Jørn Eggum i Fellesforbundet vil avskaffe au pair-ordningen, så bryr han seg ikke om hva kvinnene selv ønsker.

SPØR IKKE KVINNENE: Når forbundsleder Jørn Eggum i Fellesforbundet vil avskaffe au pair-ordningen, så bryr han seg ikke om hva kvinnene selv ønsker. Foto: Terje Pedersen (NTB scanpix)

LO og SV vil avskaffe au pair-ordningen. Ingen av dem bryr seg om hva som er best for kvinnene.

La oss kutte ut dobbeltmoralen, og si det som det er: Fjerner vi den norske au pair-ordningen vil 3.200 filippinske kvinner årlig få et dårligere liv.

Jeg har ingenting imot å reformere au pair-ordningen. Men hvis utfallet blir at den norske grensen stenges for disse kvinnene, så er den eneste virkningen at vi har gjort livet deres dårligere og stengt en mulighet for å komme ut av fattigdom.

I dag er regelverket at en au pair får gratis bosted og mat av vertsfamilien, og minimum 5.900 kroner i måneden i lommepenger. Motytelsen er inntil fem timer daglig barnepass og lettere husarbeid.

Her er reglene: Arbeidstid og lønn

La oss for et øyeblikk se bort fra kulturutveksling (som selvsagt også finner sted når man bor inntil to år i et fremmed land). La oss også se bort fra den irrelevante moralske fordømmelsen noen har av at andre ønsker å betale for tjenester hjemme.

La oss kun se på det økonomiske:

  • I dag har altså de filippinske kvinnene det er snakk om drøyt 70.000 kroner netto etter at mat og husleie er dekket.
  • Det er 3,5 ganger mer enn forbruket per innbygger på Filippinene. Og regner man inn verdi av kost og losji, er tallet mangedoblet.

Brutto nasjonalprodukt per innbygger på Filippinene er rundt 3.000 dollar, eller snaut 30.000 kroner. Tilsvarende i Norge er 25 ganger høyere.

VELSTANDSGAP: Norge har 25 ganger høyere brutto nasjonalprodukt per innbygger enn Filippinene. Foto: World Devolopment (Google)

Kvinnene som utfører husarbeid i norske hjem gjør det samme som norske sjøfolk gjorde da Norge var et tilbakeliggende land - de selger sin arbeidskraft for det vi vil betale. Forskjellen er at au pairene gjør det her i landet, mens vi slipper å se dem som har bygget møblene, skrudd sammen mobiltelefonen eller sydd klærne våre.

Men det har en ting felles: Ingen av dem har norsk tarifflønn.

Slik norske sjøfolk arbeidet i måned- og årevis ute, og la seg opp penger de tok med hjem til familiene - slik brødfør en norsk au pair sin familie på Filippinene. Det er et land uten våre velferdsordninger og helsehjelp. Blir du syk, og ikke har penger, så får du ikke behandling. Det er den tøffe virkeligheten for disse kvinnene og familiene deres.

FORBRUK: Norske innbyggere har tyve ganger høyere forbruk enn folk på Filippinene. Foto: World Development (Google)

Når SV og LO vil avskaffe au pair-ordningen, så hjelper det ikke kvinnene. De har ikke engang spurt dem. Hadde de gjort det, ville de oppdaget at de kvinnene frykter mest, er å miste denne muligheten. Det er viktig å huske at forbundsleder Jørn Eggum i Fellesforbundet representerer sine medlemmer, ikke au pairene.

Det hører med til historien at FNs utviklingsprogram tidligere har skrevet at gjestearbeid der man sender penger hjem er meget effektiv økonomisk utvikling for hjemlandet (slik det var for norske sjøfolk da Norge var i samme situasjon).

Au pair-ordningen gjør at kvinnene det er snakk om kan få det mangedoble i lønn, uten å måtte bry seg om norsk husleie eller matvarepriser.

Motstanderne av au pair-ordningen sier retorisk at det er greit at folk kjøper tjenester i hjemmene sine, men at de må gjøre det på norske lønnsvilkår.

Når folk diskuterer de økonomiske forholdene for au pairene, så "glemmer" de ofte hva mat og bolig egentlig koster. Finansavisen har regnet på reelle kostnader, og kommet til at det fort er snakk om over 210.000 kroner i året.

Hulheten ligger i at tilsvarende logikk ikke skal brukes for andre yrkesgrupper som også har unntak fra den generelle innvandringsstoppen. Det er helt greit at landbruket henter jordbærplukkere fra andre siden av jordkloden til jobber nordmenn ikke vil ta.

Så langt har jeg ikke sett noen foreslå at bøndene får sette opp lønnen høyt nok til at jobben blir attraktiv for nordmenn.

Her er unntakene: Sesongarbeid i skogbruk, landbruk og fiske

I likhet med au pair-ordningen har det vært stygge eksempler på misbruk også i disse ordningen, der folk har fått luselønn og har bodd under kummerlige forhold.

Og det er poenget: Norske myndigheter å føre kontroll slik at ordningen ikke misbrukes, og det må være enkelt og trygt å bytte vertsfamilie. Men for brorparten av kvinnene og familiene de bor hos, er au pair-ordningen vinn/vinn og økonomisk fornuftig for begge parter.

For min del må vi gjerne slutte å kalle de filippinske kvinnene som kommer til Norge for å arbeide i norske hjem for au pairer. Vi kan også forandre ordningen og gjøre den bedre både for kvinnene og de norske familiene:

  • Fjern kravet om at kvinnene bo hos familiene.
  • Fjern forbudet mot at de kan arbeide for flere arbeidsgivere.
  • Sett gjerne en minimumslønn per time, men la kvinnene arbeide og tjene mer.

Norge har innvandringsstopp, men vi kan gjerne utvide rammene for arbeidsinnvandring. Allerede i dag får au pairer fra EU/EØS-land 150 kroner i timen, og rett til å arbeide for flere arbeidsgivere. Det samme kan være ordningen for andre som kommer utenfra.

At folk flytter til Norge for å arbeide og livnære seg selv, har aldri vært noe problem. Når landbruket kan hente gjestearbeidere for sine midlertidige behov, så ser jeg ingen grunn til at ikke norske familier kan gjøre det samme.

Den beste løsningen er å åpne for at de filippinske kvinnene kan komme til Norge som ufaglærte gjestearbeidere, og sørge for ordnete lønns- og arbeidsforhold der de bor hvor de vil, og arbeider så mye de vil innenfor den norske arbeidsmiljøloven.

Men jeg har både LO og SV mistenkt for å ville avskaffe ordningen og stenge grensen, og det er nettopp hva disse kvinnene frykter mest.

Derfor: Neste gang du hører noen ønske å forby au pair-ordningen, så spør deg selv: Er det av hensyn til kvinnene eller noen andre?

PS! Hva mener du? Bør det være forbud for filippinske kvinner og komme til Norge for å utføre husarbeid og barnepass? Skriv et leserinnlegg!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.