Alle partiene på venstresiden pønsker på nye tiltak som kan bety økte skatter for boligeiere.

På landsmøtet til Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon i oktober kommer forslag fra AUFs sentralstyre om flere kraftige skatteskjerpelser på bolig, går det frem av et intervju Klassekampen har hatt med AUF-leder Ina Libak:

  • Takstverdiene på boliger skal mangedobles for økt formueskatt.
  • Alle kommuner skal tvinges til å innføre en ny eiendomsskatt.
  • Og AUF vil ha et tak på skattefradraget for boliglånsrenter.

Kort fortalt blir det dyrere å kjøpe bolig, og eierne av utleieboliger vil få nye kostnader de vil velte over på leietakerne. Hvordan det skal gi lavere boligpriser er vanskelig å forstå.

Hovedproblemet er nemlig ikke økte boligpriser og boutgifter, men stadig strengere krav for å få lån. Har du ikke egenkapital, nektes du lån. Og dermed blir man tvunget til å leie fremfor å eie.

To faktum legges på bordet for å beskrive problemet:

På 15 år har boligprisene steget med 130 prosent, og en enslig sykepleier har bare råd til 3 prosent av boligene i Oslo. Men det virkelige spørsmålet er om det er slik at boutgiftene for folk har steget når man tar hensyn til lave renter og økt kjøpekraft.

Svaret er nei, sier Statistisk sentralbyrå: Renteutgiftene redusert tross økt boliggjeld

Fra 2012 til 2018 har husholdninger flest økt boliglånet med 42 prosent. Men på samme tid er renten boliglånskundene må betale, sunket fra 4,12 til 2,45 prosent.

  • Et boliglån på 4,0 millioner kroner i 2012 ble til 5,7 millioner kroner i 2012.
  • Mens rentene før skatt sank fra 165.000 kroner i året til 140.000 kroner i året.

Med andre ord: Vi kunne låne mer og mer, fordi rentene sank og sank. Og siden denne statistikken har Norges Bank satt ned styringsrenten med 0,5 prosentpoeng, til null.

SSBs tall viser at byggekostnadene øket med rundt 100 prosent fra januar 2000 til sommeren 2020. I samme periode har den vanlige prisstigningen vært på drøyt 50 prosent. Det er altså riktig at byggeprisene har økt vesentlig kraftigere enn normal prisstigning.

Men den store driveren er lønninger og det er neppe et venstresidealternativ å sette ned lønningene til bygningsarbeidere eller ansatte hos underleverandører. Altså vil nye boliger bli dyrere.

Nyboligprisene blir heller ikke billigere av nye tiltak som universell utforming, minimumsstørrelse og knapphet på tomter på grunn av politisk sendrektighet i å tilrettelegge for nye boliger.

Norge er ikke ett boligmarked, men mange. I store trekk er det stadig dyrere å bo der mange ønsker å flytte, mens du uten prolblemer kan få villaer for godt under en million kroner utenfor disse områdene.

Jeg tror det er realistisk å tro at byggeprisene vil fortsette å øke i pressområder som Oslo og de største byene. Prisen på nye boliger avgjøres av byggepriser, kjøpernes betalingsevne og forholdet mellom tilbud og etterspørsel - altså hvor mange flere som vil bo for eksempel i Oslo, sammenliknet med antallet nye boliger.

I forhold til kjøpekraft og rentenivå har ikke Oslo høye boligpriser sammenlignet med internasjonale storbyer. Nordmenn flest har formuen (og gjelden) låst i bolig, og over tid har det vært slik at bolig er veien til skattefri formueoppbygging - noe som er litt akademisk så lenge man lever i det samme boligmarkedet og selger en bolig dyrt for å kjøpe en annen bolig dyrt.

Problemet er enkelt og greit at det er dyrt å være fattig, og at det har vært mye mer lønnsomt å eie bolig fremfor å leie.

Når prisen på nye boliger øker, så har leieprisene lett for å følge etter.

Ifølge Statistisk sentralbyrå betaler leietakere mellom 1.600 (lange leieavtaler) og 2.200 kroner (kortvarige leieforhold) i årlig leie per kvadratmeter.

Er det dyrt?

Å snu flyttestrømmen fra byene og ut på landet, er urealistisk. Nordmenn flest bor i by, og det er til byene folk flytter. Dermed blir det trangt i døra så lenge politikerne ikke er på hugget i å regulere flere områder for boligbygging der folk vil bo.

Erfaringene med Oslo kommunes boligbyggskandale reiser en naturlig skepsis til om kommunene bør inn i det markedet. Det vitner også om lite forståelse for markedsmekanismer hvis man lar kommunen kjøpe brukte boliger for milliarder av kroner uten å forstå at det i seg selv driver prisene oppover.

AUF vil øke boliggskatten og redusere skattefradraget på boliglån. I tillegg til å være oppskriften på et valgnederlag, så er det vanskelig å se logikken i at det skal bli lettere å komme inn i boligmarkedet ved at boligskattene øker.

Mine forslag er enklere:

  • Husbanken og kommunene bør utvikle «leie til eie»-løsninger for å hjelpe unge uten egenkapital inn i boligmarkedet.
  • Gjør boliglånsforskriften mer fleksibel for førstegangskjøpere av bolig og la bankene strekke seg lenger for disse.
  • Start sosial boligbygging av boliger som er små og billige for å ha en enklere vei inn i markedet.
  • Utred en ordning hvor leietakere får fradragsrett for den delen av husleien som er kapitalkostnader for å likestille eie med leie.
  • Politikerne bør konsentrere seg om hovedjobben, nemlig å sørge for nok boliger og gode kollektivløsninger.

Hvis man tror at det blir lavere leiepriser av at eierne av såkalte sekundærboliger får mer skatt, så er man naive. Så lenge etterspørselen etter bolig er høyere enn tilbudet, så blir den regningen veltet videre til leietakerne.

PS! Hva mener du? Er det fornuftig å sette opp formueskatten på bolig og innføre eiendomsskatt i hele Norge, eller er det andre tiltak som er bedre for å få flere inn i boligmarkedet? Skriv et leserbrev!